Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 84-86)
av Ella Kopperud & Ottar Ness
(side 87-107)
av Nicolas Huyot Dreier & Kasper Linde Østergaard
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel præsenterer vi en model til analyse af professionelt arbejde med familier. Artiklens udgangspunkt er en kritisk indstilling over for vor tids dominerende metodefokus, der sætter ideelle metoder og ikke reel, kompleks praksis i centrum af opmærksomhed og undersøgelse. Ved i stedet at indføre et praksisperspektiv introducerer vi en model, der gør det muligt at undersøge forskellige forholdemåder i vores arbejde. Vi foreslår at betragte professionelle forholdemåder ud fra de ofte skiftende måder, hvorpå praktikeren forsøger at give prioritet til deltagernes stemmer og deres definitioner af problemer og mål. Det er vores håb, at en sådan model vil medvirke til at kvalificere familiearbejdet både pragmatisk, etisk og konceptuelt.

Nøkkelord: forholdemåde, tilgang, familiearbejde, metode, praksis

In this article, we present a model for analysis of professional family work. The introduction of this model is based on a critical stance toward the prevailing methodological debate in the field of family work that puts method and not concrete practice at the center of attention and inquiry. Instead, we introduce a practice perspective and a model that makes it possible to examine different forms of professional approaches in family work. We propose to conceive professional conduct in terms of the shifting ways that the practitioner seeks to give priority to the definitions and voices of the participants. By invoking this model we hope to contribute towards qualifying the field of family work in both pragmatic, moral, and conceptual ways.

(side 109-125)
av Ditte Ejbye-Ernst, Nina Tejs Jørring & Charlotte Bredahl Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel præsenterer den første undersøgelse af, hvordan anvendelsen af spørgeskemaer i forbindelse med psykoterapeutisk behandling bliver oplevet fra et klientperspektiv. Ti familier bliver interviewet om deres oplevelse af at udfylde spørgeskemaer før opstart af psykoterapeutisk behandling. Interviewene kodes via induktiv meningskondensering.

Af interviewene fremgår det, at familierne oplever spørgeskemaerne ud fra en række generelle diskurser om spørgeskemaer og psykoterapi. Familierne forventer, at spørgeskemaerne påvirker behandlingen, at spørgeskemaernes indhold afspejler den efterfølgende behandling og spørgeskemaerne bliver oplevet som en del af behandlingsforløbet. Dette medfører, at udfyldelsen af spørgeskemaerne skaber forventninger til og påvirker familiernes tilgang til den efterfølgende behandling.

Ud over psykometriske egenskaber, understreger undersøgelsen derfor vigtigheden af, at man overvejer hvordan spørgeskemaer påvirker klienten og den efterfølgende behandling, når man udvælger og introducerer spørgeskemaer i forbindelse med psykoterapeutisk behandling.

Nøkkelord: klientperspektiv, spørgeskemaer, psykometriske egenskaber, effektforskning, narrativ terapi, spørgsmål, psykoterapi

This article presents the first study of how the use of questionnaires in relation to psychotherapeutic treatment is experienced from a client perspective. Ten families are interviewed on their experience of filling out questionnaires before initiating psychotherapeutic treatment. The interviews are coded by inductive meaning condensation.

From the interviews, it is evident that the questionnaires are experienced based on a range of general discourses about questionnaires and psychotherapy. The questionnaires are expected to affect the subsequent treatment; questionnaire-content is expected to agree with treatment; and questionnaires are experienced as part of the treatment. As a cause of this, filling out the questionnaires initiates a range of expectations from – and affect the client’s approach to – the subsequent treatment.

Besides psychometric properties, the study stresses the importance of considering the effects on the client and the subsequent treatment when choosing and introducing questionnaires in relation to psychotherapeutic treatment.

(side 126-143)
av Monica Hedenbro
SammendragEngelsk sammendrag

Syftet i denna studie är att beskriva mönster i familjekommunikation. 20 svenska familjer deltog när de skulle bli föräldrar till sitt första barn i en multicenterstudie där Lausanne Trilogue Play-Paradigm användes, utvecklat av Elisabeth Fivaz-Depeursinge och hennes team. Familjerna har studerats vid 3 tillfällen: (1) under spädbarnstiden (2) vid fyra års ålder (3) vid femton års ålder. I den här artikeln har en av familjerna ur den studien valts för att beskriva hur inkludering (kontra exkludering) i familjekommunikationen, hjälper en familjemedlem att vara i sin roll vid genomförandet av uppgiften. Hur detta kan användas kliniskt kommer att diskuteras.

Nøkkelord: Triad, inkludering, synkronisering, familjekommunikation, engagemang

The aim of this study is to illustrate patterns in family communication. Twenty Swedish families who were expecting their first child were part of a multi-center study using the Lausanne Trilogue Play Paradigm, developed by Elisabeth Fivaz-Depeursinge and her team. This sample has been studied at three points in time in the child’s life: (1) during infancy, (2) at the age of four, and (3) at fifteen years of age. For the present article, one case has been chosen to focus on how inclusion (versus exclusion) in family interaction helps a family member to maintain his or her role in a given task. The clinical implications are discussed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 144-164)
av Arild Aambø
SammendragEngelsk sammendrag

Både systemisk og evidensbasert praksis utsettes i dag for begrunnet kritikk, og det tas til orde for revisjon – en individualisert evidens som alle impliserte kan forstå betydningen av og hvor det relasjonelle aspektet tydeliggjøres og vektlegges. En slik revisjon vil kreve et videre syn på både endring og kunnskap. I denne artikkelen vil jeg presentere et utvalg av ulike kunnskapssyn som sidestilles for å utdype hverandre og for at fellesnevnere kan tre frem, og på denne bakgrunn diskutere hvorvidt det kan være fruktbart å se terapeutisk endring som en kunnskapsgenererende prosess.

Nøkkelord: terapi, evidensbasert praksis, kunnskapsgenererende prosesser, epistemisk tillit, endring

Today, systemic therapy and evidence-based practice are both subjected to reasoned criticism, and there are calls for revision: an individualized evidence, of which all parties can understand the importance, and where the relational aspect is clarified and emphasized. Such revision will require a broad approach to both change and knowledge. In this article, I present some different views of knowledge, which are juxtaposed in order to provide a deeper understanding of this concept, and to allow for common denominators to emerge. Based on this, I discuss whether it might be fruitful to see therapeutic change as a knowledge-generating process.

(side 169)
av Elin Karlsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon