Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-4)
av Vigdis Wie Torsteinsson & Ottar Ness
(side 6-23)
av Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilke forståelser av dagens kunnskapssituasjon er det avgjørende at familieterapeuter formulerer, og hvilke handlingsmessige muligheter gir disse terapeutene i deres daglige gjøremål? Med Batesons epistemologibegrep som startsted søker artikkelen å formulere svar på disse spørsmålene. Dagens situasjon preges av at evidensbaserte metoder gis en forrang uten at en ikke tar stort nok hensyn til at det er evidensbasert at noen ikke får hjelp når en anvender evidensbasert metode. Ved å foreslå to orienteringspunkt for forskning; likhet og forskjell, åpnes det opp for en kunnskapsforståelse hvor disse orienteringspunktene og tilknyttede praksisformer settes inn i en supplerende relasjon. Linjen av familieterapi som strekker seg fra Bateson til dagens dialogiske og narrative posisjoner pekes ut som spesielt egnet for de familier som ikke får hjelp av en evidensbasert metode. En ny epistemologi-debatt, med påfølgende politiske konsekvenser for arbeid innenfor psykisk helsevern, blir sett som avgjørende i denne situasjonen. 

Nøkkelord: kunnskapssituasjonen, likhets- og forskjellsorientert forskning, to familieterapilinjer, supplerende relasjon, ny epistemologidebatt

Which understandings of the current knowledge situation is it essential that family therapists formulate and what opportunities for practice do they give therapists in their daily chores? With Bateson`s concept of epistemology as starting point the article seeks to formulate answers to these questions. The current situation is characterized by evidence-based methods being given primacy without taking into account that there is evidence that some do not get help when one uses an evidence-based method. By proposing two orientation points for research; similarity and difference, an understanding of knowledge is opened where these orientation points and associated practices are put into a supplementary relation. The line of family therapy stretching from Bateson to today’s dialogic and narrative positions are pointed out as particularly suitable for those families who do not get help from an evidence-based method. A new epistemology- debate, with consequent political consequences for working within mental health care, is seen as crucial in this situation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 25-41)
av Katarina Fagerström & Eija-Liisa Rautiainen
Engelsk sammendrag

In this article we discuss how the power of dominant discourses shapes the institutional contexts in which family therapists work. We ask: In what way do these discourses affect family therapy practices? What challenges do family therapy practice, training, supervision and research encounter when attempting to maintain systemic, dialogic, reflexive, and narrative ideas, and to develop them further according to the demands of economic and social changes in society? We question the goals of exactness and certainty, by referring to both family therapy and social work literature. In our view, living with uncertainty, confusion and doubt is part of life. We argue that family therapeutic expertise is both valuable and useful, especially in the tensions of dominant discourses and the uncertainty of the times in which we now live. To our understanding, reflexive expertise is a central component of this expertise. The deconstruction of powerful narratives and critical reflection helps the practitioner to perceive the dominant discourses that affect her work, and to consider the demands and possibilities they offer. Using both horizontal and vertical expertise, family therapists are able to see families’ lives and dilemmas in a wide-ranging way. This enables them to co-operate in multidisciplinary networks and maintain their own agency in demanding working conditions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 42-59)
av Fanny Marell & Lisa Koser
SammendragEngelsk sammendrag

Sammanfattning

Denna artikel jämför skillnader mellan systemisk familjeterapi och New Public Managements kunskapsteori. Artikeln avser att belysa vad detta får för implikationer på synen på psykisk ohälsa och behandling. Fokus är främst på offentlig vård i Sverige. Vi ser stora skillnader mellan systemisk familjeterapis och New Public Managements perspektiv. Vi menar att det är angeläget att familjeterapeuter ser och förstår detta för att kunna hantera dess betydelse i det vardagliga arbetet inom offentlig vård. Vi avslutar med några idéer om hur systemiska familjeterapeuter kan förhålla sig till New Public Management.

Nøkkelord: Kunskapsteori,Epistemologi, Systemisk Familjeterapi, New Public Management, Offentlig vård

This article compares the differences in epistemology between Systemic Family Therapy and New Public Management. The article aims to show what implications these have on the perception of mental illness and treatment. The focus is mainly on public health care in Sweden. We see significant differences between Systemic Family Therapy’s and New Public Management’s perspectives. We believe that it is of importance for Systemic Family therapist to understand these differences and to be able to manage its importance in everyday work in public health care. We conclude with some ideas about how family therapists can relate to New Public Management.

(side 61-80)
av Anna Lanken Rasmussen & Svend Aage Rasmussen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikel ser forfatterne psykoterapi som en selvteknologi (Foucault 1988a) og præsenterer begrebet tidsteknologi – hvordan tid forstås og forhandles i terapi – som en vigtig selvteknologi. Forfatterne beskriver kritisk tidsteknologier i psykodynamiske og systemiske terapiformer. En særlig plads får en monografi (Young 1995) om «opfindelsen» af PTSD, hvori tid spiller en vigtig rolle både i diagnose og behandling. Artiklen afsluttes med seks teser om postmoderne refleksiv tidsekspertise.

Nøkkelord: selvteknologi, tidsteknologi, tid,Foucault, Allan Young, poststrukturalisme, PTSD, socialkonstruktionisme, magt, postmoderne

In this article the authors view psychotherapy as a technology of the self (Foucault 1988a) and present the notion of technology of time – how time is understood and negotiated in therapy – as an important technology of the self. The authors critically describe technologies of time in psychodynamic and systemic practices of therapy. A special attention is given to a monograph (Young 1995) on the «invention» of PTSD, in which time plays an important role both in diagnosis and treatment. The article is concluded by six theses on postmodern, reflexive expertise of time. 

Minneord
(side 81-82)
av Astri Johnsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon