Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 182-183)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
(side 184-203)
av Anne Karin Arvola & Anne Clancy
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Onlinespilling har blitt en svært utbredt hobby hos ungdommer, og byr på nye utfordringer [sv. utmaningar] for foreldre og for familielivet i sin helhet. Hittil har World of Warcraft vært det mest utbredte multiplayer online rollespillet. Artikkelen beskriver hvorfor unge menn som spiller World of Warcraft prioriterer spillingen, hvordan de opplever foreldrenes reaksjoner på at de spiller World of Warcraft, og hvordan de involverer foreldrene i sine prestasjoner og erfaringer i spillet. Artikkelen er basert på kvalitative dybdeintervjuer [sv. djupintervjuer] av 10 unge menn som alle hadde spilt World of Warcraft i flere år.

   World of Warcraft oppleves som et interessant tidsfordriv for de unge mennene i studien. De fremhever en rekke fordeler ved å spille det, både utvikling av sosiale bånd til medspillere, og utvikling av generelle ferdigheter som språkferdigheter i engelsk, samarbeid og lederferdigheter. Men likevel opplever de det som sløsing av tid, og beskriver lite [sv. föga] stolthet over oppnådde resultater. Foreldrenes reaksjoner opplevdes av nesten alle som negative, og stigmatiserende. De fortalte lite til foreldrene om de opplevelsene de hadde i spillet, ei heller om spilleprestasjoner, som for noen i studien var helt i Europa-toppen blant World of Warcraft- spillere. Det var mange erfaringer med at ungdommens spilleaktivitet førte til avstand og konflikt i forholdet til foreldrene.

   Utfordringer for ungdommer og familier relatert til online rolle-spill møter vi i sosial- og helsetjenester, og i skolen. Kunnskap om hvordan denne nye formen for tidsbruk blant ungdom påvirker sosialt samspill og personlig utvikling er viktig for å kunne møte det og intervenere på gode måter.

Nøkkelord: Ungdom, foreldre, familie, konflikt, dataspill, World of Warcraft, multiplayer online rollespill, MMORPG, lojalitet, stigmatisering

Abstract

Online gaming has become a widespread hobby for young people, creating new challenges for parents and family life as a whole. World of Warcraft has been the most extensively played multiplayer online role-playing game. This article describes and interprets why young people, who play World of Warcraft, priorities gaming; how they experience their parents’ reactions to their gaming habits and how they involve their parents in their experiences of playing. The article is based on in depth interviews with 10 young men who play the game.

   These young people experience World of Warcraft as an interesting pastime that has positive advantages. They describe it as an arena for socializing, for learning about leadership, and for acquiring English language and other skills. At the same time they feel that they are wasting their time and show little pride in their gaming achievements. Nearly all the young men experience their parents’ reactions as negative and stigmatizing. The young men do not share their experiences of playing, or their successes with their parents, even though some have been ranked amongst the best in Europe. They feel that their playing is a source of conflict and that it puts a strain on their relationships with their parents.

   Professionals in health and social services meet these youths and their families. In order to provide the proper services, knowledge about how this pastime affects social interaction and personal development is vital.

(side 204-225)
av Trude Kristin Finseth
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I artikkelen anskueliggjøres hvordan et ambulant behandlingsteam samarbeider med en familie hvor sønnen strever med skolevegring. Gutten har trukket seg tilbake og vil ikke snakke om problemer. Bruk av miljøterapi gjorde det mulig å komme i posisjon til å samarbeide med gutten. Miljøterapien åpnet for at han tok sjansen på å delta i familiebasert behandling. Her integreres ulike metoder og uttrykksformer i en kombinasjon av miljø – og familiebehandling. Artikkelen viser hvordan arbeidsstruktur og form skapes internt mellom terapeutene og med familien. Avslutningsvis presenteres hva familie-medlemmene opplevde som hjelpsomt i møtet med det ambulante teamet.

Nøkkelord: Skolevegring, miljøterapi ,familiebasert behandling, integrasjon av ulik metodikk, teamsamarbeid

Abstract

This article presents how an outpatient therapy team work together with a family where the son is struggling with school aversion. The boy has become very withdrawn and will not discuss the problems. The use of mileu therapy makes it possible to come into a position where cooperation with him becomes possible. Mileu therapy gives him an opening to take the chance of taking part in the family based treatment. In this approach different methods and expressions are integrated in a combination of mileu and family treatment. The article shows how the working structure and form is developed both internally by the therapists and together with the family. It concludes by presenting what the members of the family experienced as helpful in their meeting with the outpatient team.

(side 226-244)
av Unni Fauske
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en kvalitativ studie som retter fokus mot hva barn mener er nyttig hjelp i familieterapi. Barnas fortellinger [sv. berättelser] er analysert etter fenomenologisk teori og metode. Et hovedfunn i undersøkelsen er den betydning det har for barna å være agent i eget liv. Barna er opptatt av å mestre aktiviteter de deltar i, av å overkomme sjenanse, av å øve, av modning og læring, av å ha venner og av å lære av venner, og at det er nyttig å få snakke med noen om det som er vanskelig, med fokus på mestring. Det å skape en god terapeutisk allianse, håp og tydelig struktur i de terapeutiske samtalene viser seg også å være viktig for å fasilitere endring. Det å ha skolen som læringsarena, det å ha støttespillere [sv. stöttepelare], samt tydelige og rosende foreldre er også kategorier som fremstår som nyttige.

Nøkkelord: Barn, familieterapi, relasjonelt fokus, helsefremmende prosesser, mestring, agent

Abstract

This article is based on a qualitative study that focuses on what helpful experiences children have from family therapy. Their responses are analyzed according to phenomenological theory and method. A main finding in the change process is the importance for the children to be the ‘agent’ in their own life. The children underline the importance of learning to master their everyday activities, of having friends and to learn from them. They also find it useful to talk to someone about their difficulties and challenges, where the focus was on coping. A learning school environment, supporting relations as well as encouraging and distinct parenting stood out as useful factors in the process. To create a good therapeutic alliance, hope and clear structures in the therapeutic conversations were also important factors to facilitate change.

(side 245-262)
av Mette Garmannslund & Ingeborg Huglen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen beskriver vi våre positive erfaringer med bruk av KOR (klient- og resultatstyrt praksis) i barneorienterte samtaler ved familiekontoret. Erfaringene knyttes til KOR-skalaenes kliniske nytteverdi for barnet, foreldrene, barn- og foreldrerelasjonen, i foreldresamarbeidssaker, for den terapeutiske alliansen samt for terapeuten. Hensikten med artikkelen er å formidle erfaringer og dele vår refleksjon rundt disse, men det drøftes også kort hvilke utfordringer vi har støtt på og hvordan vi tenker disse kan møtes.

Nøkkelord: KOR og barn, barneorienterte samtaler, familiekontor

Abstract Experiences with CDOI (client-directed, outcome-informed therapy) and children in a family service setting.

This article is a presentation of our positive experiences regarding the use of CDOI-scales in child-oriented work within the context of family service. This experience is connected to the clinical value the scales can supply for the child, the parents, the parent-child relationship, regarding parental cooperation, for the therapeutic alliance and for the therapist. The scope of this article is mainly to communicate our experience and share our reflections, but we will also discuss some of the challenges we have met and how we propose to cope with them.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon