Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 97-98)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
(side 99-118)
av Elsa Døhlie & Bjørn Gunnar Saltnes
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen beskriver sider ved palestinske barns oppvekstvilkår som etter nær 50 års okkupasjon har gitt dysfunksjonelle sivilsamfunnssystemer, fra politisk og strukturelt nivå til den enkelte families hverdagsliv. Systemopprettholdende narrativer hos både den palestinske og den israelske befolkningen virker som en hindring for kontakt. Forfatterne gir eksempler på palestinsk-israelske dialoger som har vokst fram på grasrota, helt i strid med føringene i de to nasjonale narrativene og den generelle opinionen. Drivkraften bak disse forsoningspregede samtalene blir satt i sammenheng med Emmanuel Levinas moralfilosofiske begrep Den Annens ansikt.

Nøkkelord: Vestbredden, okkupasjon, oppvekstvilkår, narrativer, Den Annens ansikt, forsoning

Summary

The article is based on eyewitness experiences as observers/accompaniers of Palestinian children and adults in stressful everyday life situations in the West Bank and East Jerusalem, caused by the occupation. Basic narratives on both sides of the conflict seem to sustain and reinforce adherence to closed, dysfunctional systems preventing people from seeing ’the Human Face of the Other’. The authors present examples of such Palestinian and Israeli narratives gathered through personal encounters, supplemented by examples from literature. Despite this, small, but exceptionally fruitful, dialogues have grown out of the barren landscape, propelled by inner existential crises in living with one’s own actions (during military service), or hate of the Other (who killed your child, spouse or parent). The authors present examples of these initiatives and reflect on how these ‘dialogues against all odds’ can be understood through moral philosopher Emmanuel Levinas’ concept, The Other’s Face.

(side 119-138)
av Erling Fidjestøl
Engelsk sammendrag

This article consists of an interview of a Palestinian narrative therapist working with families who suffer from the effects of multiple trauma. The interview provides an insight into the particular considerations, practices and reflections of the therapist as she describes her narrative practice. Along with the interview the author presents the background and context of the interview, in addition to a few supplementary comments.

(side 139-157)
av Tor-Johan Ekeland, Åse Aurdal & Ingrid Myklebust Skjelten
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Modernisering av offentlig sektor har pågått lenge. Spesielt i helsesektoren har nye styringsmåter utfordret profesjonenes faglige frihet og autonomi. Nå har disse prosessene også innhentet familievernet. I denne artikkelen presenterer vi en diskursanalyse av kvalitetsutviklingsprosjektet «Brukerrettet kvalitetsutvikling» i familievernet som eksempel på nyliberal styring.

Nøkkelord: Brukermedvirkning, familieterapi, diskurs, accountability, autonomi, styring

When the State wants to become a Therapist. A discourse-analysis of the project «User-oriented development of quality» in Family Counseling.

The modernization of public services has been going on in Norway for some years. New strategies in governing have challenged the autonomy of professionals, especially in the health services. These processes have now come to family counselling. In this article, a discourse analysis of a government-initiated process aimed at developing quality and user involvement in Norwegian family counselling centres is presented. While the aim for the process has been politically driven (top-down), the bottom-up part of the process has concerned the way to operationalize the aims, and choose methods and strategies. Our conclusion is that the process fits in with neoliberal governance, foremost motivated by the claim for accountability and documentation of professional practices.

(side 158-179)
av Ingerid Aamodt
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tilstrekkelig rom for skjønn er avgjørende for om barn og unge i familier hvor det både er spørsmål om god nok omsorg og psykisk helse får en hjelp de kan nyttiggjøre seg. Skjønnsutøvelse har vært kjennetegnet ved profesjonalitet. Hva skjer da med forståelsen av profesjonalitet når rommet for skjønn innskrenkes? Og hvilken betydning får dette for familier hvor vanskene er omfattende og sammensatte?

   Problemstillingen ses i lys av velferdsstatens utvikling. Foucault sitt perspektiv den produktive makt anvendes for å belyse hvordan det i stedet for en de-profesjonalisering heller ligger til rette for en re-profesjonalisering. Det empiriske grunnlaget er et års feltarbeid hvor forfatteren «gikk mellom» barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (BUP) på to ulike steder i landet.

Nøkkelord: makt, tillit, profesjonalitet, prioritering, revisjonssamfunnet

Professionalism and priorities. Power as the result of governance

Professional autonomy is a critical point when it comes to help for families where both care and mental health are questioned. It has also been regarded as a hallmark of professionalism. What happens then to the concept of professionalism when discretion is restricted? And what is the impact for families where problems are extensive and multiple?

   The issue is discussed in light of changes in the welfare state. Foucault's perspective, productive power, is used to illustrate how, instead of de-professionalization, re-professionalization is facilitated. The empirical basis is a one-year fieldwork in which the author ‘went between’ child welfare and mental health care (BUP) at two different sites in Norway.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon