Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-4)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
Minneord
(side 5)
av Stein Hardeng
Fagartikkel
(side 6-9)
av Kjell-Ivar Andersen
Sammendrag

Sammendrag

Artikkelen består av to små fortellinger ved siden av hverandre. Historiene har den eventuelle sammenheng og mening som leseren selv oppfinner i møtet med teksten. Forfatteren lurer selv på om ikke historiene kan tenkes å antyde noen av de konstruksjonsmessige ideene som lusker i kulissene, og som kanskje alt for ofte bidrar til å narrativt lure problemer inn i mennesker. I det denne blindpassasjeren har sneket seg ombord i et menneske og språklig forskanset seg der inne, begynner man ofte å både lure på og søke etter (utrede) hva som er feil «der inne». Det er heller ikke uvanlig at man må tilkalle profesjonelle for å forsøke å forhandle med denne gisseltakeren og prøve å få denne ut av personen igjen.

(side 10-32)
av Jørn Nielsen & Søren Hertz
SammendragEngelsk sammendrag

Resumé

Dette er tænkt som et gensyn med og en opdatering af artiklen fra 2003, som beskrev forandringer i den samfundsmæssige kontekst med store implikationer for os som systemiske fagfolk. 2003-artiklen forholdt sig til de aktuelle magtdiskurser og introducerede betydningen af foretrukken udviklingsfokuseret viden [sv. kunskap], bl.a. som svar på den stigende diagnosticering. I de forløbne 10 år siden den første artikel er der sket en yderligere accentuering af de samfundsmæssige temaer, der inviterer til gode, konstruktive og helhedsmæssige modsvar. Denne «revisited»-artikel bygger bl.a. på CMM1-teorien og insisterer dermed på, at samspil og samtaler mellem mennesker altid må forstås i kontekst af kulturelle og samfundsmæssige fænomener. Der argumenteres for, at vi må blande os i de afgørende diskurser og det, der dermed let kommer til at fremstå som sandheder, fordi udviklingsarbejde nu og i fremtiden i endnu højere grad end tidligere vil skulle forholde sig til disse kontekstskabende fænomener for at kunne skabe afgørende forskelle [sv. skillnad]. Artiklen bygger på en transdisciplinær videnskabstradition og leverer nogle af denne videnskabstraditions svar på det meget omsiggribende [sv. expansiva] tema om evidensbaseret praksis. Som illustration benyttes eksemplet ADHD.

Nøkkelord: Transdisciplinaritet, evidensbaseret praksis, foretrukken viden, magt, insisterende udviklingsperspektiv, uærbødighed, kreativitet, invitationer

Abstract

This is meant to revisit a 2003 article, in which changes in societal contexts with implications for systemic professionals were described. The current discourses and powerful tendencies were discussed, and the importance of preferred, development-focused science and understanding were introduced as an answer to increasing diagnostic practice. In the last ten years, a further accentuation of dominant cultural, societal and professional issues has been seen. This invites us to elaborate on crucial constructive and holistic answers – and further development of our preferred theory and practice. This article is inspired by CMM theory, which emphasizes that human interaction is always to be understood in the context of cultural and societal phenomena: we as professionals should intervene in co-construction work, and treat with irreverence those kinds of ideas that could easily be understood as ‘truths’. The article stresses the importance of participating and challenging the impact of dominant discourses if we want to create significant differences. This article is based on a transdisciplinary scientific tradition, and gives solid contributions to a challenging reaction to the current and expanding focus on evidence-based practice. ADHD will be used as an illustrative example.

(side 33-48)
av Siv Vea Grønneberg
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Et sentralt tema i denne artikkelen er hvilken identitet diagnosemanualer kan bidra til å skape for et barn som gis en ADHD-diagnose. Funnene viser at de egenskaper, handlinger og tilstander som diagnosekriteriene beskriver, kan gi negative assosiasjoner og virke ødeleggende inn på et barns selvforståelse og identitet. Kriteriene kan skape subjektsposisjoner som tar fra barnet mestringsressurser [sv. förmåga till bemästrande] og håpet om en bedre fremtid. Dette synes å være lite [sv. föga] forenlig med ønsket om å fremme god psykisk helse. For å få en mer kompleks beskrivelse av barnet, synes det avgjørende at man søker etter hva diagnosekriteriene ikke sier, og at man utvider sin forståelse av hva som er «normalt». En forståelse av at språket i diagnosekriteriene kan skape virkelighet for folk og innehar makt til å påvirke identitet, synes som et overordnet råd for behandlere å ta med seg når man vurderer å gi et barn diagnosen ADHD.

Nøkkelord: Diagnose, ADHD, barn, identitet, subjektposisjoner, psykisk helse, diskursanalyse, makt

Abstract

This article`s central theme is what identity the diagnosis text that deals with ADHD can construct for a child. Findings show that the text produces structures that refer to characteristics, actions and conditions that may be associated with something that is detrimental to a child's self-understanding and identity, and then also for the child's mental health. The criteria construct positions where the child seems to lose coping strategies and hope for a better future. In order to gain complexity in the descriptions of a child with ADHD, it seems essential to search for what the criteria in diagnostic manuals do not tell, as well as to expand the understanding of what is ‘normal’. To regard language as a bearer of power to affect identity seems reasonable as general advice.

(side 49-71)
av Arild Aambø
Engelsk sammendrag

Abstract

Solution focused practice has today been influential in a wide array of settings, like family therapy, health care, social services, coaching, and many more. Furthermore, this approach has engaged people all over the world, in an amazingly versatile way, irrespective of these peoples’ sociocultural backgrounds. Observing that the solution focused approach reaches out to this super diversity, itself quietly revolving around some core working principles, prompts suggestive descriptions like ‘one heart, many hands’, thus harking back to well-known Asian iconography in the form of deities or bodhisattvas. On the other hand, Steve de Shazer sometimes compared the solution focused model to a ‘master key’, capable of unlocking not one, but a great number of doors. Such metaphors raise, however, questions like: ‘What characterizes this working core?’, ‘Why would we like to unlock these locked doors?’ and ‘Where will they take us?’

   I will, in this presentation, reflect on some features that seem to linger behind (or perhaps in the periphery of) solution focused work , shared by a multitude of people, and emerging differently in different settings as this model continues to attract and inspire teachers, spiritual leaders, executive officers, entrepreneurs, coaches, and therapists alike.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon