Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 264-266)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
Nekrolog
(side 268-286)
av Oddny Rød
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen omhandler hvordan bruk av internett og sosiale medier kan skape problemer i parforhold, fordi en eller begge parter bruker for mye tid eller gjør ting på nettet som den andre ikke aksepterer. Forfatteren belyser temaet ut fra noe av den publiserte litteraturen som omhandler sosiale medier og internettbaserte parproblemer, og deler tre terapeutiske historier fra egen praksis. Det blir også referert til artikler med en mer terapeutisk tilnærming til hva terapeuter tenker om dette temaet og hvordan man på best mulig måte kan hjelpe klienter som har problemer knyttet til bruk av internett og ulike typer sosiale medier. Forfatteren har utarbeidet ti refleksjonsspørsmål om nettbruk som terapeuter kan bruke som grunnlag for samtaler både i parterapi og individualterapi.

Nøkkelord: internett, sosiale medier, samlivsproblemer, online utroskap, parterapi

To be or not to be online, is that the question? In which ways may the use of the Internet and social media cause intimacy problems for couples?

This article focuses on how the use of the Internet and social media may cause intimacy problems for couples. In which ways can use of these media cause problems because one or both of them uses too much time on the Internet doing activities that the other partner cannot accept? The author refers to some of the literature found on Internet related intimacy problems and shares three clinical cases from her own practice. Some articles describing therapeutic research and treatment of these problems are referred to in order to enhance further therapeutic work with clients dealing with the Internet related intimacy problems. The author has also made ten questions for reflection about the Internet use, which therapists can use as a platform for therapeutic conversations with both couples and individuals.

(side 287-306)
av Magnus J. Brammer
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikel foreslår en terapeutisk tilgang inspireret af den kvalitative metode, der inden for human- og samfundsvidenskaberne kaldes diskursanalyse. Forfatteren foreslår en diskursterapeutisk tilgang, som hjælper personer til at engagere sig i terapeutiske samtaler, der tilskynder dem til at genforbinde sig med kulturelle diskurser og værdier på et relationelt niveau samt på bredere kulturelle, politiske og diskursive niveauer. Hensigten er at skabe en platform for personer i terapeutiske samtaler, hvorfra det bliver muligt at bryde fra oplevelser af isolation, «forkerthed», svigt og utilstrækkelighed.

Nøkkelord: Diskursterapi, depression, træthed, utilstrækkelighed, genmedlemsgørelse, diskursanalyse, Michael White, Art Fisher, Alain Ehrenberg, dekonstruktion, Det Nærværende men Usynlige

Discourse Therapy and Depression. At odds with contemporary culture: Discourse therapeutic work with depression

This article proposes a therapeutic approach inspired by the qualitative method within human and social sciences called discourse analysis. The writer suggests a discourse therapeutic approach, which helps persons to engage in therapeutic conversations that encourages them to re-connect with cultural discourses and values on a relational level and on a broader cultural, political and discursive level. The intention is to provide a platform for persons in therapeutic conversations from which it becomes possible to break from experiences of isolation, «wrongness», failure and inadequacy.

(side 308-321)
av John Victor Gurnæs
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikel handler om hvorledes sprogbrugen i behandlingssystemet og i terapi, kan føre til at behandlere og klienter kan miste grebet om realiteten. Dette eksemplificeres i denne artikel med brugen af hvad Margaretha Järvinen og Nanna Mik-Meyer (2003), i deres bog «At skabe en klient- institutionelle identiteter i socialt arbejde» kalder «systemsprog». Heldigvis viser denne artikel konkrete praktiske og meget enkle veje til, hvordan man i supervision kan modarbejde et sådant truende virkelighedstab. Artiklen demonstrerer hvordan en genåbning og genskrivning af klienters liv og relationer i supervision, kan genskabe behandlerens sans for virkelighed. Hertil kommer at en sådan genåbning og genskrivning af en klients liv og relationer, skaber en indgang til territorier i klienters liv, som hverken klient eller supervisand har givet opmærksomhed, ikke har opdaget eller simpelthen har glemt. Ad denne vej etableres et helt nyt og overraskende landskab for behandlerens og klientens videre færden.

Nøkkelord: Supervision, narrativer, systemsprog, tynde og tykke beskrivelser, genåbning og genskrivning af klienters liv og relationer

A re-opening and rewriting of clients’ lives and relations – a contribution to a narrative inspired supervision practice

This article is about how language can make social workers and clients lose their touch with reality. This is illustrated by the use of what Margaretha Järvinen og Nanna Mik-Meyer (2003), in their book «At skabe en klient – institutionelle identiteter i socialt arbejde» calls «system language». Luckily, this article demonstrates how it is possible in supervision to work against such a threatening loss of reality. This article demonstrates how a re-opening and a re-writing of a client’s life and relationships in supervision can re-constitute the social worker’s and client’s sense of reality. It is also demonstrated how a re-opening and a re-writing of a client’s life and relationships create an entry to territories in the client’s life which client and social worker have not given any attention, haven’t realized the importance of or simply have forgotten. It is demonstrated in this article how a new landscape for further co-operation between social worker and client grows out of a re-opening and rewriting of client lives and relationships.

(side 322-341)
av Anja Christensen & Mette Dalgaard
SammendragEngelsk sammendrag

Resume

Evidensbasering af psykoterapi er i stigende grad et politisk krav til offentlige institutioner. Som udøvere af psykoterapi i en offentlig institution har artiklens forfattere gjort sig erfaringer med implementering af Feedback Informed Treatment (FIT). FIT er et arbejdsredskab med hvilket den enkelte terapeut kan evidensbasere og kvalitetssikre sine psykoterapeutiske ydelser. Forfatternes erfaringer er, at implementeringsprocessen har været vanskelig og præget af dilemmaer og udfordringer. I denne artikel forsøger vi, via et casestudy, at tilvejebringe lidt mere viden om, hvordan man som institution kan tilrettelægge implementeringsprocessen. Det konkluderes i artiklen, at særligt seks faktorer synes at virke fremmende på processen: 1) Fokus på terapeutisk relevans, faglig udvikling og dialog – fremfor at fokusere på evidens og strategi. 2) Tillid mellem ledelse og medarbejdere – transparens i forhold til fortolkning og brug af data. 3) Tillid mellem medarbejderne – åbenhed i forhold til at det kan være en sårbar proces. 4) Tilstrækkelig tid og rum til fælles og individuel øvelse, sparring og refleksion. 5) At der er truffet en ledelsesbeslutning, som er fulgt op af en fælles proces, hvor alle berørte medarbejdere er inddraget fra begyndelsen – og hvor det er tilladt at være skeptisk. 6) Administration ved hjælp af tablets fremfor papir og manuel indtastning.

Nøkkelord: Feedback Informed Treatment (FIT), implementering af FIT, evidensmåling af terapeutisk praksis, evidensbaseret praksis, familieterapi, psykoterapi.

Implementation of Feedback Informed Treatment in institutions

It is an increasing demand in the public sector that psychotherapy should be evidence based. As therapists in a public family therapy unit the authors of this article have first hand experience with implementation of Feedback Informed Treatment (FIT). FIT is a performance measurement by which the individual psychotherapist can empirically validate and thereby evidence base her practice. It has been the authors experience that the road to full implementation of FIT is paved with challenge and dilemmas. The aim of this article is to develop more knowledge about how to optimize the implementation of FIT in public organizations. Based on a case study of an actual implementation process of FIT in a public family therapy unit it is concluded that six factors in particular seems to be of importance for successful implementation: 1) Focusing on dialogue, therapeutic relevance and development of therapeutic skills. 2) Developing a trusting relationship between management and therapists with transparency regarding interpretation and use of data. 3) Developing a trusting and supporting culture where it feels safe to share possible feelings of insecurity as a therapist. 4) Sufficient time to collective and individual practice and reflection. 5) A management decision followed by a process that involves all future users of FIT where it is legitimate to express scepticism. 6) Administration by using tablets.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon