Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 96-99)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
(side 100-116)
av Per Jensen
Engelsk sammendrag

In this article, the status of Personal and Professional Development (PPD) in the field of systemic family therapy education will be discussed from different standpoints. The starting assumption is that personal experience and knowledge from our family lives are decisive in the formation and development of family therapists. The conclusion of the discussion is that, from a constructivist and social constructionist perspective, systemic family therapy training and practice can be viewed as a process where the therapist’s own personal family history and private experiences are incorporated as a part of a whole. Working with our own family history and life as part of PPD-work should be viewed as an essential part of family therapy training. I will consider whether «the turn home again» could also be meaningful in the developmental process of becoming a family therapist.

(side 118-135)
av Alicja Olkowska
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ønsker jeg å vise til funn fra mitt masterprosjekt om bruk av personlige historier og erfaringer i familieterapeutisk kontekst. Min interesse for dette temaet kan knyttes til at jeg selv bruker personlige historier og erfaringer i terapisammenheng, samtidig som jeg hadde en opplevelse av at det i familieterapifeltet var lite fokus på dette, og at temaet var lite diskutert og beskrevet. I den siste tiden har det imidlertid blitt satt fokus på forbindelsen mellom det personlige og det profesjonelle også blant familieterapeuter, men bruken av personlige historier og erfaringer er fortsatt lite definert, beskrevet og forsket på.

I faglitteraturen er det vanlig å bruke begrepet self-disclosure om det fenomenet som jeg i det følgende vil beskrive nærmere og drøfte. I mitt prosjekt, som ble gjennomført i forbindelse med en masteroppgave ved HiOA, Master i familiebehandling med særlig fokus på barn og ungdom (2012), stilte jeg tre spørsmål som jeg vil belyse i denne artikkelen:

1. Hvilke historier fra eget liv forteller familieterapeuter i terapi med barn, ungdom og deres familier?

2. Når i terapiprosessen forteller familieterapeuter personlige historier?

3. Hvilken betydning tenker familieterapeuter at det har å dele personlige erfaringer?

 

Svarene/resultatene baserer seg på intervju med syv familieterapeuter. Funnene ser jeg på som svært relevante for familieterapifeltet; både for det kliniske arbeidet og for utdanningsinstitusjoner som utdanner i familieterapi og systemisk tenkning. Dette fordi disse resultatene får frem erfaringsbasertkunnskap som ikke tidligere er beskrevet i en lignende form.

Nøkkelord: personlige historier og erfaringer i familieterapi, selvavsløring

In this article, I present the findings of my master project on the use of personal stories and experiences within the family therapy context. I became interested in this topic because I use personal stories and experiences in my own work as family therapist. Yet I experienced that, within the field of family therapy, focus on the issue was scarce and it was sparsely discussed and described. Although there has recently been some focus on the connection between personal and professional life among family therapists, the use of personal stories and experiences is still poorly defined, described and researched.

The phenomenon that I will describe and discuss is, in the literature, commonly referred to by the term self-disclosure. My project was a part of Master’s degree in family therapy, with particular focus on children and youth at HiOA (Høgskolen i Oslo og Akershus) [Oslo and Akershus University College of Applied Sciences] in 2012. The following three questions will be explored:

1. What kind of stories from their own life do family therapists relate in therapy with children, adolescents and their families?

2. In which situations during the therapy session do family therapists relate their personal stories?

3. What kind of importance does sharing of personal experiences have?

 

The results are based on interviews with seven family therapists. In my view, the findings are very relevant to family therapy: both for clinical work and for educational institutions that provide training in family therapy and systemic thinking. The reasoning behind this is that the results presented here are derived from knowledge based on family therapists’ own work, which is hitherto not described in a similar form such as this.

(side 136-152)
av Susanne Bargmann
SammendragEngelsk sammendrag

Resume

Vilkårene for familieterapeuter og systemisk og narrativ tænkning har ændret sig dramatisk indenfor de 40 år, hvor tidsskriftet «Fokus på Familien» har eksisteret. Denne artikel er et bidrag til de refleksioner der har været i 2012-årgangen over udviklingen i vores fag igennem tidsskriftets historie. Fokus for artiklen er at give et bud på, hvad der er familieterapiens fremtid. Artiklen vil med udgangspunkt i forskningen i «ekspertise og ekspertpræstation» diskutere, hvordan denne forskning peger på muligheder for faglig udvikling indenfor familieterapien, som ikke fokuserer på at udvikle nye teknikker, men i stedet fokuserer på, hvordan den enkelte terapeut kan udvikle sine færdigheder. Artiklen vil også beskrive anvendelsen af feedbackinstrumenter (ORS og SRS) som en vigtig komponent i dette fokus på at udvikle terapeutens færdigheder.

Nøkkelord: Expertise og excellence, feedback, ORS og SRS, familieterapi, systemisk terapi, narrativ terapi

Abstract

The environment for family therapists and systemic and narrative ideas has changed dramatically throughout the 40 years that the journal «Fokus på Familien» has existed. This article is a contribution to reflections on the developments within our field throughout the history of the journal, which have been presented in the issues of 2012. The focus of the article is to present ideas about the future of the family therapy. The article will describe the research on expertise and expert performance and will go on to discuss how this research points to possibilities for professional development within the field of family therapy. These approaches are not focused on developing new techniques, but rather examine how the individual therapist can develop his or her skills. The article will also describe the use of feedback instruments (ie. the ORS and SRS) as an important component in focussing on the development of therapeutic skills.

(side 153-173)
av Kari Yvonne Kjølås
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelforfatteren søker å beskrive hva bruk av videoopptak kan tilføre terapi og terapeutiske systemer. Artikkelen belyser metodens betydning når det gjelder bevegelighet [sv. rörlighet] mellom «sett innenfra»- og «sett utenfra»-perspektiver i terapi, med et spesielt fokus på tidens rolle. Det søkes også å vise hvordan den språksystemiske og den narrative tilnærmingen flyter naturlig sammen i terapeutisk praksis.

Nøkkelord: Observasjon, tid,refleksjon og endring

In this article, the author seeks to describe what the use of video-recording can add to therapy and therapeutic systems. The article aims to shed light on the method’s importance, in relation to movement between seen-from-within and seen-from-without-perspectives in therapy, with special focus devoted to the role of time. It also attempts to shed light upon how language-systemic and narrative approaches flow into each other in a natural manner in therapeutic practice.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon