Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Prosessen som ingen kunne målbinde

Spesialist i klinisk pedagogikk, spesialpedagog, Mastergrad i familieterapi, arbeider ved Den pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) i Fredrikstad kommune. kjelle-mann@hotmail.com

  • Side: 330-343
  • Publisert på Idunn: 2012-12-21
  • Publisert: 2012-12-21

Sammendrag

Artikkelen kan forstås som en slags usensurert versjon av indre tanker og bekymringer som kan oppstå når man «smertefullt har fått det for seg» at virkeligheten skapes som et sosialt konsensus gjennom språklige forhandlinger om mening. Bekymringene vokser seg store i hodet når man mener å se at de som aktivt er med og skaper plenums-virkeligheten ikke anerkjenner sine egne bidrag til å forme de «ekte objektive realiteter og sannheter». Denne blinde flekken synes til tider å kunne nedfelle seg både i tenkning og i praksis. Historien kan også forstås som en beskrivelse av hvor utfordrende det kan være å være en aktiv medskaper av virkeligheten når ens egne meninger igjen får meninger på seg. Artikkelen er skrevet i et slags «leke-modus», muligens for å kompensere for det alvorlige temaet, samt kanskje som en måte å avlaste noen av de nevnte vanskelige erkjennelsene hos forfatteren.

The process no-one could silence

Here, the author presents an uncensored examination of thoughts and concerns sparked by a painful awareness of reality as the outcome of social consensus achieved through linguistic negotiations of meaning. And the knowledge that co-creators of reality fail to recognise their contributions to the creation the «hard facts», only exacerbates the sense of disquiet. This blind spot is evident as much in theory as it is in practice. The narrative could also be taken as a description of the challenges that come with being a co-player in the construction of reality and knowing that one’s own interpretations are inherently open to interpretation. The tone of the article is playful, possibly to compensate for the seriousness of the topic, and as a way of relieving the author of some of the earlier mentioned headaches.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon