Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 270-272)
av Hans Christian Michaelsen og Ella Kopperud
Fagartikkel
(side 273-287)
av Sissel Reichelt og Jan Skjerve
SammendragEngelsk sammendrag

Praksisbasert kunnskap

Et av vår tids mantraer er at praksis skal være evidensbasert. Det er viktig å være oppmerksom på at Prinsipperklæringen om evidensbasert praksis (vedtatt av Norsk Psykologforening 2007) rommer en åpenhet for ulike forskningsmetoder, og også for praksisbasert kunnskap. Hvordan en kan underbygge praksisbasert kunnskap er lite diskutert. Vi har, på basis av synspunkter hos flere vitenskapsteoretikere innen klinisk psykologi, utviklet kriterier for underbygging av skriftliggjort praktisk erfaring og prøvd dem ut på 15 artikler i to årganger av Fokus på familien. Konklusjonen vår er at enkelte av artiklene fullt ut tilfredsstiller kriteriene, mens flere ville kunne gjøre det med mindre grep. Vi har utformet råd til forfattere som ønsker å bruke disse kriteriene, og vi anbefaler at redaksjonen i Fokus på familien tar dem i bruk.

Nøkkelord: praksisbasert kunnskap, underbygging av kunnskap

Substantiation of practice-based knowledge

One of the slogans of our time is that practice should be based on evidence. It is important to bear in mind that the policy statement of APA on evidence based practice (accepted by Norwegian Psychological Association 2007) conveys an openness for various research methods, and also when it comes to practice based knowledge. How to substantiate practice based knowledge has not been discussed much. Based on different contributions to the theory of science in clinical psychology, we have developed criteria for knowledge production based upon practice experiences, and applied them in the evaluation of a number of papers from the journal Focus on the Family. Our conclusion is that some of the papers satisfy all the criteria, while others easily could have been improved. Pieces of advice are provided to the authors, and we suggest that the editors apply the criteria to the evaluation of manuscripts.

Fagartikkel
(side 294-312)
av Carina Carlhed og Kerstin Göransson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln beskriver en förstudie om genomförande av en modell för att studera de sociala villkoren för institutionella möten mellan professionella och vårdnadshavare/föräldrar inom svensk habilitering. Det övergripande syftet med modellen är att involvera samtliga parter i det institutionella samtalet i forskningen, genom att kritiskt undersöka hur föräldrasamverkan konstrueras inom ramen för institutionella samtal. Modellen består av intervju- och observationssekvenser i mötet mellan föräldrar och professionella. Modellen kan användas i andra institutionella sammanhang där samtalet står i fokus för planering av åtgärder. Artikeln diskuterar de sociala villkoren för institutionella möten och föräldrasamverkan samt individuella planer som verktyg i processer.

Nøkkelord: föräldrasamverkan, professionella, sekvensmodell, sekvenser, processer, villkor, institutionella möten, individuella planer, ISP, habilitering

The sequence model – new ways to research institutional conditions and mutual expectations in a parent-professional collaboration

The article describes a pilot study about a model for research on social conditions for institutional encounters between parents/custodians and professionals within habilitation services in Sweden. The main aim in using the model is to involve both parts in the institutional meeting in the research through critical analysis of how parent-professional collaboration is constructed within this frame. The model builds on sequences of interviews and observations of the encounters. The model could easy be applied in other institutional settings, where conversations are in use for planning interventions. The article discusses the social conditions for institutional encounters and parent collaboration and individual plans as tools in the processes.

(side 313-325)
av Inger Stene
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i en undersøkelse (Stene 2005) om fars situasjon når mor får psykiske vansker i forbindelse med fødsel. Den tematiserer dilemmaene den nye faren står i og hvordan forskjellige kulturelle fortellinger/diskurser gir muligheter for å utforme farskap i en slik situasjon.

Når mor faller helt eller delvis ut av morsrollen på grunn av psykiske vansker i forbindelse med fødsel, tvinger dette fram en ny stillingstagen hos far – hva slags far skal jeg være for mitt barn? Dette fører til bevegelser i farskapet.

Artikkelen vil drøfte hvordan en krisesituasjon som denne kan tvinge fram et mer moderne/likestilt farskap samtidig som samme situasjon kan virke motsatt, nemlig mot et mer tradisjonelt farskap. Ved å fremme det narrative i forskningsintervjuene var det mulig å hente fram mening og praksis fra en gruppe fedre som hadde havnet i en situasjon som krevde revurdering og nytenking av dem. Dybdeintervjuer i små utvalg i en slik «utsatt situasjon» kan bidra til å tydeliggjøre dilemmaer omkring foreldreskap/farskap i dagens samfunn.

Hva har skjedd i samfunnet seks år etter intervjuene ble gjennomført, og hvordan påvirker det familielivet og foreldrenes omsorgspraksis? Finnes det teorier og begreper som kan bidra til økt forståelse?

Nøkkelord: Farskap og fødselsdepresjon/psykose, farskap, pappapermisjon, familiepolitikk i Norge

Fathers' situation when mothers get psychological problems connected to birth

The article is based upon a study about fathers of newborn infants – when the mothers get postnatal depression/psychosis. What happens to the fathers – how do they manage, how do they act and think about their situation? The article discusses the dialogue between discourses in the society and the fathers’ choices in the actual situation.

What has happened in relation to this theme within the Norwegian society in the six years since the interviews were conducted, and how has the development influenced parenting practices?

Årgangsartikkel
(side 330-343)
av Kjell-Ivar Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen kan forstås som en slags usensurert versjon av indre tanker og bekymringer som kan oppstå når man «smertefullt har fått det for seg» at virkeligheten skapes som et sosialt konsensus gjennom språklige forhandlinger om mening. Bekymringene vokser seg store i hodet når man mener å se at de som aktivt er med og skaper plenums-virkeligheten ikke anerkjenner sine egne bidrag til å forme de «ekte objektive realiteter og sannheter». Denne blinde flekken synes til tider å kunne nedfelle seg både i tenkning og i praksis. Historien kan også forstås som en beskrivelse av hvor utfordrende det kan være å være en aktiv medskaper av virkeligheten når ens egne meninger igjen får meninger på seg. Artikkelen er skrevet i et slags «leke-modus», muligens for å kompensere for det alvorlige temaet, samt kanskje som en måte å avlaste noen av de nevnte vanskelige erkjennelsene hos forfatteren.

The process no-one could silence

Here, the author presents an uncensored examination of thoughts and concerns sparked by a painful awareness of reality as the outcome of social consensus achieved through linguistic negotiations of meaning. And the knowledge that co-creators of reality fail to recognise their contributions to the creation the «hard facts», only exacerbates the sense of disquiet. This blind spot is evident as much in theory as it is in practice. The narrative could also be taken as a description of the challenges that come with being a co-player in the construction of reality and knowing that one’s own interpretations are inherently open to interpretation. The tone of the article is playful, possibly to compensate for the seriousness of the topic, and as a way of relieving the author of some of the earlier mentioned headaches.

Bokomtaler
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon