Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 176-178)
av Ella Kopperud & Hans Christian Michaelsen
Fagartikkel
(side 179-195)
av Toril Svantorp & Marte Førland
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen forsøker å tydeliggjøre hvordan terapi kan finne sted i en ambulant sammenheng, og hva som er kjennetegnene ved en slik tilnærming. Den peker på hvilke problemer som bør møtes med ambulant terapi, og hvordan denne tilnærmingen kan være nødvendig for kontaktetablering og opprettholdelse av behandlingskontakt overfor noen av barna og familiene som er henvist til psykisk helsetjeneste. Det argumenteres for variasjon og mangfold i anvendte metoder og tilnærminger heller enn å søke utvalgte tiltak for standardisering.

Nøkkelord: ambulant terapi,arenafleksibilitet,timing,struktur,språk,skreddersøm

To put a chair where it is needed: ambulant teams in mental health care as an expansion of therapeutic possibilities

The article describes outreach therapeutic work and the characteristics of this approach.

It points out what kind of problems people might have, and which should be approached through outreach therapeutic counselling, and that such an approach may be necessary to establish and maintain contact with some of the children and families referred to mental health care. It argues for the necessity of differentiation and variety in choices of methods and approaches, rather than sticking to a few chosen and standardised initiatives.

(side 196-217)
av Kari Fonn
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i intervjuer med fire unge jenter. De forteller om vanskelige erfaringer, om nære relasjoner og om følelser og sosial tilpasning. Hovedvekten er lagt på den betydningen foreldrene har for dem. Det er satt søkelys på selve fortellingene og deres karakter, på kommunikasjon og samspill i nære relasjoner, på jentenes følelsesmessige uttrykk og på betydningen av den enkeltes særlige forutsetninger. Intervjuene berører altomfattende tema, som fordrer en nyansert tilnærming for å gi mening. Det er derfor benyttet flere teorier i analysen av fortellingene: Tilknytningsteori, narrativ teori og nyere utviklingspsykologi. Det er en intensjon å få fram hvordan sambruk av teorier kan bidra til økt forståelse av hvordan deres relasjonelle erfaringer har påvirket dem.

Nøkkelord: Utfordringer i ungdomstiden,foreldrerelasjon,tilknytning,narrativer

Four young girls’ stories about difficulties and about the relationship with their parents

 

The foundation for this paper is interviews with four young girls. Their stories are about difficult experiences; about close relationships and about feelings and social adjustment. The core of the discussion is about relationships with parents. It takes a narrative perspective on communication and interaction in close relationships, on expressing emotions and how these are related to their individual characteristics. The interviews cover a wide set of topics and require specific approaches to make sense. Thus, the analysis requires several theories to be employed. These theories are: theories of attachment, narrative theory and recent perspectives in developmental psychology. The purpose is to demonstrate how a cross-theoretical perspective can be helpful for understanding how experiences have affected the girls.

(side 218-237)
av Trine Svarrer
SammendragEngelsk sammendrag

Resumé

Denne artikel om narrativ praksis har to formål: For det første at sætte fokus på -terapeutiske praksisformer indenfor narrativ terapi, der kan danne en modvægt til de stærke sociale og kulturelle normer, som ofte styrer og dominerer patienter der er i behandling for en spiseforstyrrelse. For det andet at beskrive hvordan stilladserings-begrebet samt brug af tavle kan anvendes som en rettesnor for terapeutisk praksis.

En spiseforstyrrelse forhindrer på mange måder et menneske i at føle selvbestemmelse. I en narrativ terminologi vil man sige, at spiseforstyrrelsen, og dens særlige måde at dominere i patientens liv på, skygger for agentheden.

Artiklen tager afsæt i Michael Whites ideer omkring stilladserende samtaler og beskæftiger sig med, hvordan man ved brug af netop denne praksisform kan etablere, hvad jeg vil kalde for en slags mentalt bevægelsesrum, der kan fremme handleevnen og skabe større fokus på patientens færdigheder og mestringsstrategier.

Nøkkelord: Foucault,selvteknologier,zone for nærmeste udvikling,kort over stilladsering,tavlebrug og narrative teknikker

Getting back to life – scaffolding conversations and the use of blackboards

 

This article emphasises the therapeutic work that can form a «counter-power» to the strong social and cultural standards, which often control and dominate patients in treatment of an eating disorder. The eating disorder has a specific way of dominating the patient´s life. From a narrative point of view, one could say that the eating disorder is shadowing the patient´s agency by making it difficult for her to live her life. This article is based on the ideas from scaffolding conversations and is dealing with how this practice can establish a mental movement, promoting the agency and emphasising the patient´s skills and coping strategies.

Årgangsartikkel
(side 244-264)
av Kjell Hansson & Marianne Cederblad
Engelsk sammendrag

Salutogenic family therapy

The theory behind «Salutogenic family therapy» is based on Aaron Antonovsky’s concept «Sense of coherence» and on the subconcepts «Comprehensibility», «Manageability» and «Meaningfulness». In this article we present and discuss a family therapy model based on these assumptions. We also present results from current research which support the theoretical basis for the model and the use of different salutogenic factors in therapy.

Bokomtale
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon