Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 98-99)
av Hans Christian Michaelsen & Ella Kopperud
Vitenskapelig publikasjon
(side 100-121)
av Heidi Jensberg, Marian Ådnanes, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho & Tonje Lossius Husum
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien ser vi nærmere på hvilke forhold som har betydning for foreldrenes opplevelse av meklingen. Vi har undersøkt i hvilken grad foreldrenes opplevelse varierer i forhold til sakstype og om avtale er oppnådd. Et viktig funn er at foreldre i de «vanskelige» sakene, det vil si barnefordelingssaker generelt og ekteskaps- og samboersaker hvor foreldrene ikke oppnådde avtale, også er positive til både mekler og meklingen, men i litt mindre grad enn resten. Analysene våre viser videre at foreldre i disse sakene fremstår som mer positive til at mekling er obligatorisk, og en langt større del av disse foreldrene angir at meklingen var avgjørende for avtalen.

Dette er andre artikkel publisert i forbindelse med evalueringen av meklingsordningen som ble utført av SINTEF og NTNU Samfunnsforskning. Den første artikkelen ble publisert i Fokus på familien nr 2, 2011. Siste artikkel skal omhandle oppnåelse av barnets beste. Sluttrapport fra prosjektet ble offentliggjort 28. august 2011, og er også til-gjenge-lig online: www.sintef.no/familievern.

Nøkkelord: Foreldremekling, skilsmisse, konflikt, brukertilfredshet

How do parents experience parental mediation?

We have examined the extent to which parents’ experience varies according to type of case and whether an agreement is reached. An important finding is that parents in the «difficult» cases, i.e. child custody cases in general and marriage and cohabitation cases where parents have not achieved an agreement, is also positive both to the mediator and mediation, but in a slightly lesser degree than the rest. Our analysis shows that parents in these cases appear to be more positive about the mandatory mediation, and a far larger proportion of these parents indicate that mediation was crucial for the agreement.

This is the second article published based on SINTEF and NTNU Samfunnsforskning's national evaluation of the mediation scheme. The first article was published in Fokus på familien No. 2, 2011. A third article will address the question of what is in the best interest of the child. The final report from the project was published in August 2011, and is available online: www.sintef.no/familievern.

(side 125-137)
av Henriette C. Alsing
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I artikkelen anbefales en tilnærming til arbeid med familier som er preget av store kon-flikter mellom skilte foreldre i lys av mentaliseringsbegrepet. Kliniske eksempler gis.

Nøkkelord: Konfliktfylt foreldresamhandling, psykisk lidelse hos barn, mentalisering

Therapeutic work with children of divorced parents in conflict

The increasing number of children living with divorced parents in devastating conflicts demands attention. Many of the clients in child guidance clinics have symptoms that often can be related to the dysfunctional behaviour of their fighting parents. By addressing the problems by means of the concept of mentalization, these parents can learn a better way to manage the challenges they meet as divorced parents. The therapeutic stance has to be both flexible and responsible, as one must be willing to tailor the therapeutic process for each family. One has to balance very carefully not to side with one of the parents in conflict. The well-being of the child is in focus, taking into account the child’s needs both in the difficult situation today and in his or her future.

(side 140-153)
av Torben Pedersen Skovby
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artiklens omdrejningspunkt [sv. tema] er de magtfulde dominerende diskurser om fædre og faderskab. Med inspiration fra feministiske retninger [sv. riktningar], bringer forfatteren begrebet «Farfrigørelse» i spil, og han ser på, hvilken betydning et broderskab kan have i Gruppen Far. Blandt andet til at frigøre sig fra de myriader af definitioner af, hvad man som far kan, gør, vil etc. Forfatteren betragter poststrukturalistiske tænkere, og udfolder [sv. utvecklar] tankerne om «Fargørelse»; om subjektet, der positionerer sig til nye aktuelle subjektpositioner.

I artiklen ses der ligeledes på hvilken magt ord som omsorg har, og hvad det inviterer nybagte fædre til.

Forfatteren diskuterer endvidere, om marginaliserede fædre har samme mulige handlingspotentialer som andre fædre, og hvad man kan gøre, for at tage dem mere seriøse i familiebehandlingen.

Nøkkelord: Positionering, farfrigørelse, agenthed, kønsdiskurser, far, feminisme

«So What Are We Going to Give to You, Dear Father» Father’s Liberation – In Poststructuralist, Narrative and Radical Perspectives

This article revolves around the powerful, dominant discourses of fatherhood. Drawing on feminist thinking, the author introduces the concept of «father’s liberation», and explores the possible significances of developing a sense of brotherhood in the Fathers Group to free oneself from the myriad of definitions of what a father can, does, wants to and should do. The author invokes post-structuralist thinking in order to develop the notion of «becoming-father»; of the subject that positions itself in the newly available subject positions.

Furthermore, the article explores the power of the concept of care, and how it invites new fathers to act in particular ways.

Finally, the author discusses whether the choices and actions available to most fathers are inaccessible to marginalized fathers, and what can be done to seriously involve fathers in family therapy.

Årgangsartikkel
(side 159-171)
av Odd Arne Tjersland
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Forfatteren presenterer en rekke begreper og ideer fra konstruktivisme og 2. ordens kybernetisk familieterapilitteratur og reiser spørsmålet om hvilke implikasjoner disse kan ha for terapi. Spørsmålet konkretiseres gjennom henvisning til video-opptak (vist på en internasjonal konferanse i Sulitjelma i juni 1988) og skriftlig materiale fra Tromsø-gruppen (Tom Andersen og Anna M. Flåm), Milano-gruppen (Luigi Boscolo og Gianfranco Cecchin) og Galveston-gruppen (Harlene Anderson og Harry Goolishian). Artikkelen representerer også et forsøk på å benytte konstruktivistiske begreper og ideer i en refleksjon over forfatterens egen faglige utvikling som psykolog og familieterapeut. Gjennom sin personlige form vil den kunne stimulere andre til å se på sin personlige og faglige utvikling og teoretiske preferanser på en ikke-distansert måte.

Abstract

A number of concepts and ideas from constructivist and second order cybernetic family therapy literature are presented and their implications for therapy are examined. The question is actualized through a reference to video-tapes shown at an international conference on constructivism and family therapy in Sulitjelma, Norway, in June 1988, and written material from the Tromsø group (Tom Andersen and Anna M. Flåm), the Milan team (Luigi Boscolo and Gianfranco Cecchin), and the Galveston team (Harlene Anderson and Harold Goolishian). The article also represents an attempt to utilize constructivist concepts and ideas in a reflection on the author's own professional development as a psychologist and family therapist. Though its personal format, the article may stimulate others to examine their own professional development and theoretical preferences in a fruitful and non-distanced manner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon