Familieterapien er ikke hva den en gang var. Eller er den det? Fokus på familien er 40 år, og jubileet gir anledning til å se hvordan utviklingen har vært; slik tidsskriftets artikler reflekterer den. Hva er forskjeller, likheter, og viktigere: hvilken legitimitet i terapeutisk praksis har familieperspektivet i dag? Den første lederartikkelen slutter slik: «Kjennskap til familiebehandling vil ikke si at familiebehandling alltid skal anvendes som metode. Men behandling bør ikke finne sted uten i et familiepsykiatrisk perspektiv. Perspektivet er overordnet metoden».

Tidsskriftet ble svært positivt mottatt, skal vi tro lederen i nr. 2. Abonnementstallet var umiddelbart 600 og økte raskt til 1000. Det tverrfaglige perspektivet var understreket fra starten, og abonnentene dekket et bredt spekter av fag og engasjement. Men det pekes på et paradoks. På den ene side viste oppslutningen om Fokus på familien utstrakt interesse for og akseptering av familieperspektivet i behandling. På den annen side viste det seg at svært få institusjoner faktisk praktiserte familieterapi. Og man undret: Hva er grunnen til at familien eller de nærmeste så sjelden behandles sammen?

Vi kan stille det samme spørsmålet i dag. Familieperspektivet er utvidet til et systemisk perspektiv som ser individet i en større kontekst; i sin familie, nettverk, samfunn, verden, og med større forståelse for biologisk-psykologisk og kulturell kompleksitet. Interessen for å videreutdanne seg til å kunne utføre klinisk praksis med et slikt perspektiv, har vært økende de siste 25 år, og tusenvis av familieterapeuter er utdannet. Likevel kan vi spørre hvor reelt familie- og nettverksperspektivet er integrert i ulike former for behandling.

Det slående i de aller første numrene av Fokus på familien er hvor tidlig ute pionerene var med å sette en dagsorden vi fortsatt har i dag. Titlene på artik-lene i nr. 1, årgang 1 viser dette: Nettverksorientert familieterapi (Vaglum), Behandling og pedagogikk (Holm, Kvebæk), Skolehelsepersonellet– nøkkelpersoner i familierettet profylakse (Brundtland), Hva er psykoterapi (Holm), Noen sentrale problemstillinger innen familieterapi (Duckert). Vår tids nettverksarbeid og klient- og resultatstyrt terapi synes å være gode forlengelser av slike perspektiver. Det systemiske blikket er ikke å ekskludere. Det er egentlig heller ikke å inkludere. Det er å se meningsdannelse mellom ulike posisjoner.

Fokus ble startet for å fremme bedre behandlingspraksis i et familieperspektiv, for å samle et fagfelleskap og for å invitere til forskning. Man hadde et anliggende. Interessen for å samle Skandinavia og Norden i et fagfellesskap var uttalt fra starten, og overgangen fra et norsk til et nordisk tidsskrift har gått gradvis fra 1983. I 2010 tas «nordisk» inn i tittelen, og begrepet «familiebehandling» erstattes med «familie- og relasjonsarbeid». Fokus ble utgitt av initiativtakerne Kirkens familierådgivning og Modum Bad fra 1973 til Universitetsforlaget overtok i 1983. I disse 40 årene har tidsskriftet hatt 15 redaktører.

Det er sjelden et fagtidskrift ikke bare overlever i 40 år, men faktisk vokser. Opplaget har fordoblet seg i løpet av årene og ligger i dag på ca. 2000. Hva fremmer og holder ved like denne interessen? Hva slags tidsskrift skal Fokus være i framtiden? Når jubileumsåret er over vil vi reflektere og diskutere dette spørsmålet gjennom artikler og kommentarer.

I hvert nummer av Fokus i 2012 har vi bedt en utvalgt leser/forfatter om å velge en artikkel fra ett av de fire ti-årene Fokus har eksistert og presentere/kommentere denne. Hva gjør at denne artikkelen peker seg ut i ti-året? Hva betydde artikkelen den gangen? Hva betyr den i dag? Det er tidligere redaktør i Fokus Astri Johnsen (1998-2002) som i dette nummeret har valgt en artikkel fra 1970-tallet.

I dette første jubileumsnummeret åpner vi med en fagfellevurdert artikkel av Tjersland, Lindheim og Gudmundson. Disse har forsket på praksis: Gruppeterapi med barn utsatt for vold i egen familie. Det viser seg at det ikke er samtalen som er den viktigste tilgangen til barnas erfaringer og bearbeiding av disse. Det er når de får hjelp til å ta i bruk fantasien, for eksempel gjennom rollespill, tegning og hemmelige ønskelister, at erfaringer kan deles i gruppa og gyldiggjøres.

Vedeler kommer med del 2 av sin artikkel om familien som ressurs i psykososialt arbeid. Kaster vi et kritisk blikk på familieterapiens historie, finner vi mange ulike konstruksjoner av familien – fra sentral årsaksfaktor til, som hos Vedeler, problemets hjelpeinstans og terapeutens viktigste samarbeidspartner. Fokus’ første redaksjon oppfordret til å innta et familieperspektiv. Med Vedeler kan vi si at det ikke er likegyldig hva slags familieperspektiv vi tar i bruk.

Holmberg ønsker med sin artikkel å «gi innspill til hvordan åndelige og eksistensielle temaer kan få større fokus i familieterapeutisk praksis». Hun spør om viktige temaer som åndelighet og livssyn blir betraktet som tabuer i dagens familievern. Som nevnt ble Fokus stiftet av to diakonale institusjoner, Kirkens familievern og Modum Bad. I den første lederen kunne vi blant annet lese følgende: «Redaksjonen vil bestrebe seg på å føre en åpen, eklektisk,saklig linje (..) Vi finner grunn til å poengtere dette, fordi utgiverinstitusjonene representerer et bestemt livssyn, og noen kan kanskje anta at dette vil innebære begrensninger.» Er det blitt slik at vi kan stille spørsmål om det meste i møte med mennesker som ber om vår bistand, – bare ikke ved deres religiøsitet?

Jubileumsdelen av dette nummeret leder oss tilbake til starten for tidsskriftet, i tillegg til å utfordre dagens og framtidens familie- og relasjonsperspektiver. Johnsen har valgt en artikkel fra 1976 hvor Roness beskriver datidens familieterapeutiske praksis. Hun spør i sin kommentarartikkel om familieterapien noen gang har framstått mer lovende og blomstrende enn på 70-tallet. Teoretiske begreper og familieterapeutiske retninger ble beskrevet og diskutert, familieterapeutisk praksis tatt i bruk innenfor mange forskjellige kontekster, tverrfaglighet ble understreket og det ble forsket på egen praksis. Johnsen oppfordrer oss: «til å kaste et kritisk lys på vår egen historie og spørre oss hva vi mistet ved den sosialkonstruksjonistiske dreiningen av feltet og dens skepsis til etablerte kunnskapsområder.» Vi trykker Roness artikkel på nytt, og gir videre Johnsens oppfordring til oss selv, Fokus’ lesere, nåværende og framtidige forfattere.

Hardeng, medlem i Fokus’ første redaksjonskomite, har møtt Albert Assev, en av de to første redaktørene, og David Kvebæk, den første redaksjonssekretæren, til en samtale om tidsskriftet og familieterapi da og nå. Samtalen vil vekke minner hos lesere som har fulgt oss gjennom mange år, og gi historisk informasjon til ferskere lesere. Vi benytter anledningen til å uttrykke en stor takk for at deres visjoner om å stifte et tidsskrift for formidling av familiebehandling ble til virkelighet!

Redaksjonen vil rette en stor takk til Inger Ulleberg, redaktør i årene 2008 – 2011. Hun gikk ut av redaksjonen ved årsskiftet etter endt åremål. I hennes redaktørtid har det redaksjonelle arbeidet gjennomgått en formidabel vitalisering og modernisering, både teknologisk og «kommunikologisk»; hun har skapt en kommuniserende redaksjon på alle nivåer! Hennes brede interessefelt og kontaktnett, kombinert med smittende evne til å vekke sult på ny kunnskap og utradisjonelle kombinasjoner, har inspirert redaksjonen langt inn i et nytt ti-år. Vi ønsker henne lykke til på nye arenaer!

Ella Kopperud, sosionom med master i familieterapi og systemisk praksis, har overtatt som redaktør fra 2012. Hun har bred veiledningserfaring, publisert artikler og jobber i dag som familieterapeut og mekler ved Familiekontoret i Aust-Agder. Redaksjonen ser fram til spennende samarbeid og utvikling i Fokus.

Vi gleder oss til å treffe mange Fokus-lesere på jubileumsseminaret 8. november!