Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 270-271)
av Inger Ulleberg & Anne Øfsti
(side 273-295)
av Anette Holmgren
SammendragEngelsk sammendrag

Traumer kan hverken ties eller tales ihjel. Deres forstyrrende effekt kan sjældent fuldstændig bortfalde, men de kan miste en del af deres indflydelse, hvis omgivelserne har øje for andet end ubehaget og smerten i de ubehagelige hændelser. Denne artikel vil anskueliggøre, at ingen kun er ofre for traumer. Der er altid en respons i forhold til traumatiske hændelser, det vil sige en handling, noget man har gjort. Disse handlinger, selv når de blot er en tanke, udtrykker modstand og handlekraft, dér hvor man muligvis troede, at man intet havde gjort. Artiklen er en redigeret form af kapitlet: Alle kan tale om traumer, i bogen: Fra terapi til pædagogik, red. Anette Holmgren, Reitzel 2010.

Everyone can speak about trauma – that which can not be spoken, should not be left in silence.

Experiences of trauma dosn’t disapear by it self. The disturbing effects of trauma will rarely wanish from a persons life, but it is possibly for trauma to lose some of it’s disturbing effects in a persons life if people around the person are able to see more than the painful leftovers from the traumatic experience. This article argues that trauma dosn’t only victimice. People will always, in some way, be responding in relation to trauma. This response, no matter how small or ineffective in regard to the traumatic experience, is a sign of resistence. Resistense is a fold of experience that can be opned in a conversations and linked to the persons intentions and dearly held values for his or hers life, as a way of creating new understandings and stories.

(side 296-318)
av Anne Kathrine Løge
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen beskriver møter med ulike hjelpeorganisasjoner i Afrika og hvordan de har tatt i bruk narrative praksisformer i sitt traumearbeid. Dulwich Centre i Australia inviterte til et kurs i 2009. Kurset het «Å respondere på motgang og traumatiske erfaringer». 14 helse- og sosialarbeidere fra Australia, Canada, USA, Hong Kong, Chile, Danmark og Norge deltok. Kursledere fra Australia var Cheryl White og David Denborough i samarbeid med hjelpeorganisasjoner i Sør-Afrika, Uganda og Rwanda. Angel Yuen fra Canada, Geir Lundby og undertegnede fra Norge var invitert med som «fakultetsmedlemmer» på Afrika-turen. Afrika-oppholdet var kursets 2. del og varte i fire uker: en uke i Johannesburg i Sør-Afrika, en uke i Cape Town i Sør-Afrika, en uke i Uganda og en uke i Rwanda.

Narrative Practice in Africa

This article describes different meetings with help-organisations in Africa and how they use narrative practice in responding to trauma and hardship. Dulwich Centre in Australia invited to a course in 2009. The course was called «responding to hardship and trauma.» 14 health-and social workers from Australia, Canada, USA, Hong Kong, Chile, Denmark and Norway participated. Angel Yuen from Canada, Geir Lundby and the writer from Norway were invited to join as «faculty members» in Africa. The course in Africa was the second part of the course and lasted 4 weeks – one week in Johannesburg, South Africa, one week in Cape Town, South Africa, one week in Uganda and one week in Rwanda.

(side 319-334)
av Trude Kristin Finseth
SammendragEngelsk sammendrag

I artikkelen presenteres klinisk erfaring med bruk av ulike dramapedagogiske arbeidsmetoder i møte med ungdom med sosial angst. Her beskrives hvordan grupper kan fungere som en «treningsarena» for å bryte fastlåste rollemønstre og utvikle ny identitet. Artikkelen viser hvordan bruk av fiksjon og improvisasjon åpner for humor og fantasi. Her knyttes drama i det terapeutiske arbeidet an til resilienceforskning og narrative praksisformer. Videre presenteres noen av ungdommenes opplevelse av å delta i gruppa. Avslutningsvis deles noen refleksjoner over hvordan vi som terapeuter opplever at disse arbeidsformene påvirket terapeutrollen.

Creativity and problems – likely dancing partners?

In this article clinical experience with the use of various drama pedagogical workingmethods encountering youths with social anxiety is presented. It is described how the group helps to break tightened role patterns and the development of new identity. The article shows how fiction and improvisation open up for the use of humour and fantasy. Drama in the therapeutic work is here connected to research of resilience and narrative practice. Furthermore some of the teenagers’ experiences of participating in the group are presented. Towards the end some reflections about how therapists experienced these working methods and how they influenced the professional role is shared.

(side 336-353)
av Astrid Eiterå
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen tager udgangspunkt i 6 års praktiske erfaringer med at udvikle ny netværksbaseret praksis i et samarbejde mellem distriktspsykiatrien i Odsherred og Odsherreds Kommune, inspireret af Jaakko Seikkulas «Åben Dialog» og Tom Andersens «Relations- og netværksarbejde». Artiklen beskriver vigtige elementer i den dannelsesproces, som medarbejdere gennemgår i den Relations- og netværksorienterede uddannelse, og betydningen af disse dannelsesprocesser i udviklingen af den nye praksis, samt hvordan man i uddannelsen arbejder med reflekterende processer. Der diskuteres også nogle af de dilemmaer eller «forstyrrelser», som disse dannelsesprocesser fører med sig i de etablerede psykiatriske og andre systemer.

About humans and systems in change

This article is based upon 6 years of practical experience in developing new network-based practice as a cooperative project involving community services and the local psychiatry in North West Sealand, Denmark (Odsherred) – inspired by Jaakko Seikkulas «Open dialogue» and Tom Andersens «Relational- and network-based interventions». The article describes important elements of the education process, and discusses the relevance of these processes as an important part of the development of new practice, and how reflecting processes is used, in the proces. It describes how these educative processes can be understood as «formative processes» – and hereafter different ways in which these formative processes «disturb» the different public service systems in which the staff members are based.

Indledning

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon