Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Inger Ulleberg & Anne Øfsti
(side 5-25)
av Birgitte Schousboe
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen beskriver gruppeterapi på systemisk/narrativt grundlag til patienter med Binge Eating Disorder (BED). Den beskriver, hvordan en problemmættet historie omkring BED-gruppen blev dekonstrueret ved at ændre behandlingens udformning og eksperimentere med socialkonstruktionistiske ideer og metoder. Teamet omkring gruppen har arbejdet med at styrke patienternes vidende position ved bl.a. at inddrage diætistens vidende position via kostvejledning i gruppen. Dette har ført til en fælles vidende position blandt patienterne og en styrkelse af terapeuternes ikke-vidende position. Artiklen beskriver desuden gode erfaringer med at introducere navngivning af problemet i forbindelse med eksternalisering, fordi det underminerer en uhensigtsmæssig vægttabsdiskurs. Terapeuterne har arbejdet med at integrere spørgsmålene fra outsider witness i de reflekterende processer i en mindre struktureret form, hvilket har fremmet konsolideringen af foretrukne historier i gruppens refleksioner og styrket terapeuternes evne til at facilitere processen. Nøgleord: Binge Eating Disorder, systemisk narrativ terapi, grupppe

Systemic/narrative group psychoterapy for patients with Binge Eating Disorder (BED)

This article describes group psychotherapy for patients with Binge Eating Disorder (BED) based on systemic and narrative principles. By changing the way the treatment program was presented to the participants and by making the treatment itself more collaborative, the team deconstructed the problem-saturated story around this group. The team especially focused on the knowing position of the patients e.g. by introducing group counselling by the dietician. This has strengthened what the author has called a shared knowing position among the participants in the group and supported the not-knowing position of the therapists. Subsequently the author describes the satisfactory results of the therapist introducing the definition of the problem during the process of externalising conversations despite warnings against expert definitions, probably because this practice undermines society’s dominant discourse about weight loss. Finally the team has experimentally integrated reflecting processes with the four steps of outsider witness in a less structured form. This has strengthened the group’s reflections and thus the therapists’ ability to facilitate this process.

(side 26-44)
av Kari Galaaen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen beskriver hvordan imitasjon kan brukes som et verktøy i samtaleterapi for å styrke empatien i et parforhold. Paret imiterer hverandre etter tur. Deretter setter de ord på hva slags fornemmelser og opplevelser de fikk i egen kropp av å imitere opplevelsen av partnerens kropp. Det refereres til forskning som viser at evnen til imitasjon er medfødt. Allerede rett etter fødsel har spedbarnet evne til deltakelse gjennom imitasjon (altersentrisk delaktighet). Dette styrker tilknytningen til den betydningsfulle andre. Så trekkes linjene til hvordan imitasjon som metode i parterapi kan bidra til å gjenfinne og styrke empatien i parforholdet. Tilknytningen og empatien i forholdet styrkes. Dette illustres med kasusbeskrivelser. Nøkkelord parterapi, imitasjon, empati

Imitation as a method in couples’s therapy

This article describes how the method of imitation could be used in therapy to strengthen empathy in a relationship. Couples are first asked to imitate one another, and then to describe their feelings and sensations during the exercise. With reference to research the article illustrates how the ability to imitate is an inborn skill. Shortly after birth infants are able to interact through imitation (alter centric participation). This strengthens the bond to significant people. The article then investigates how imitation could be used in couple-therapy to recuperate empathy in a relationship. Both the connection and empathy in the relationship strengthens. This is illustrated using cases.

(side 45-65)
av Alf Erik Strandheim
SammendragEngelsk sammendrag

I parforhold som fungerer dårlig forklares ofte positive opplevelser ut fra konteksten, mens negative hendelser knyttes til partnerens egenskaper. Artikkelforfatteren spør om definerende seremoni som samtalestruktur kan bidra til å motvirke dette gjennom å tilby partnerne nye posisjoner å se hverandre og parforholdet fra. Dette settes i sammenheng med familieterapiens fokus på sirkularitet hvor det å se fra ulike posisjoner frigjør fra fastlåsende lineære årsaksforklaringer. To par har reflektert rundt sin opplevelse av definerende seremoni som ramme for parsamtalen. Forfatterens konklusjon er at denne rammen gir partnerne en ny posisjon å lytte fra, noe som åpner for godt samspill. Om narrativ parterapi kan sies å være en videreføring av familieterapitradisjonen eller om den representerer et brudd med denne tradisjonen, blir også diskutert. Nøkkelord parterapi, attribusjon, vitneprosesser

You – me – us. Witnessing in couple therapy

In malfunctioning relationships’ between couples positive relational experiences are often explained by drawing heavily on contextual information, while negative actions/occurrences are tied to qualities within the partner. The author of this article asks whether the use of «definitional ceremony» as a framework in couple’s therapy can serve as an antidote to this tendency through offering the partners new positions from where they can observe each other and the relationship. This is connected to the focus family therapy traditionally has had on circularity, where observing from different positions liberates couples from the linear descriptions they are stuck in. Two couples reflect on their experiences with «definitional ceremony» as a framework for therapeutic conversations. The author concludes that this framework offers good conditions for listening and hence an opening for well functioning interaction

(side 67-84)
av Bengt Göran Lindberg
SammendragEngelsk sammendrag

Den här artikeln handlar om ett utvärderingsprojekt som genomförts på Familjerådgivningen i Stockholm. Utvärdering och uppföljning av arbetet görs kontinuerligt av den behandlande familjerådgivaren men det görs ingen dokumentation av detta. Vad är det som klienterna är positiva till? Vad specifikt har varit till någon hjälp? Dessa frågor väckte nyfikenhet och lust att göra ett utvärderingsprojekt där fokus för projektet skulle ligga på att intervjua klienterna. Tidigare har vi regelbundet använt oss av klientenkäter (Sundberg 2006) eller så kallade «nöjdhetsenkäter» och det kan ses som lägsta ambitionsnivån av utvärdering. Det finns forskare som menar att den typen av enkät generellt ger mycket positiva svar och behöver kompletteras med annan utvärdering (Hansson 1996). I artikeln vill vi lyfta fram två aspekter. För det första att återge vad vi kan utläsa av klienternas uppfattning av kontakten med Familjerådgivningen och för det andra att lyfta fram erfarenheter och tankar av utvärderingsprocessen. Det senare är intressant mot bakgrund av att fler och högre röster hörs om vikten av att utvärdera och dokumentera behandlingsarbetet.

Samtidigt behöver vi sätta oss in i vad det kommer att innebära för oss kliniker, men även för verksamheten i stort. Det är en del steg att ta för att närma sig fältet utvärdering och forskning. Nyckelord utvärden, samtalsbehandling, process

Interviews with four couples who have sought help at Familjerådgivningen in Stockholm Stad

The article describes an evaluation project in which we attempted through interviews to establish how clients view contact with the Counselling center. The focus of the study was on the interrelationships between the clients and the family counselor, their views on the counseling approach their expectations concerning the contact with the family counselor and if and how the sessions may have influenced the couples’s relationships. Today more and more is attached to the evaluation and research surrounding counselling treatment. As a clinician I would like to find an approach with regard to the implications of this in daily work. I would also like to share my experiences of the assessment process itself, as well my thoughts regarding family counseling research in the future.

Bokanmeldelser
(side 85-87)
av Kerstin Hopstadius & Ingelise Nordenhof
(side 87-88)
av Kerstin Hopstadius & Ingelise Nordenhof
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon