Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
<EventledelseKapittel 5 av 14

Kapittel 5. Utøveres opplevelse av media under store eventer

Elsa Kristiansen er professor i management ved USN Handelshøyskolen. Hun har forsket mye på idrettseventer – med et fokus på konkurranser som ungdoms-OL og EYOF, i tillegg til konkurranser innen sykkel, bryting og fotball.

Simon Tærud Day er utstyrsansvarlig i Norges Fotballforbund. Han har en mastergrad i sport management ved Norges idrettshøgskole, der han skrev om fotballspilleres opplevelse av organisasjonsstress. Funnene er publisert og internasjonalt presentert.

Medias dekning av idrettseventer har redusert utøverne til å bli en av flere viktige interessenter under de største medieeventene. Funn fra landskamper i fotball og sykkel-VM viser at arrangører må ha gode rutiner og planer i forkant slik at utøverne har best mulig forutsetninger for å gjøre jobben «sin» – nemlig ro til å fokusere på konkurransen. Media kan bli en stresskilde som påvirker utøvernes resultater negativt.

Nøkkelord: utøver–media-relasjon, mediestress, landslaget i fotball, sykkel

With today’s media coverage of sports events, the athletes have been reduced to be one of many stakeholders at an event. Research found at two events, one game at national team level in football and the World Championship in Cycling, shows the need for strict routines and planning from the organizer so that athletes can focus on «doing their job» and compete. Media can be a negative impact stressor for the athletes’ results.

Keywords: athlete-media relations, media stress, national level football, cycling

Innledning

Et event kan være en stor begivenhet i seg selv. Økende globalisering og stadig nye sosiale medieplattformer kan gjøre et event til en begivenhet som når flere enn de tilstedeværende. Dagens teknologi gir også flere muligheten til å oppleve det samme samtidig, og eventer som samler alle, kaller Dayan og Katz medieevent (1992). En oversikt over de største idretts-(medie)eventene viser at det er FIFAs verdensmesterskap i fotball som topper statistikken med 3,5 milliarder seere (Shazi, 2018), og dette er faktisk gjennomsnittet som ser på VM-kamper, med VM-finalen i 2014 som et høydepunkt med 1 milliard TV-seere. Tour de France er et årlig tre uker langt sykkelritt som daglig når ut til 2,7 millioner seere (Tour de France, 2019). Disse tallene sier mye om at både fotball og sykkel er store medieeventer som kan gjøre eliteutøvere til ikoner.

I dette kapitlet er fokuset på utøverne og deres opplevelse av media. Media er en av mange interessenter under de viktigste konkurransene de deltar i. Hvordan blir media håndtert av de ulike interessentene som er involvert i et mesterskap? De internasjonale idrettsforbundene eier rettighetene til de største eventene, men det er de lokale organisasjonskomiteene som legger forholdene til rette for medierepresentantene, da de også ønsker positiv omtale. Idrett er et kulturelt formidlet fenomen, og ulike medier og organisasjoner kan ha ulike maktagendaer for hva de vil vise, og som blir vist – og sponsorene er en stadig viktigere interessent. Sponsorer fokuserer gjerne mest på de profesjonelle idrettene og den nasjonale idretten, i norsk sammenheng betyr dette fotball og langrenn (Kristiansen, 2017). I tillegg blir ofte mannlige utøvere dekket mest innen alle idretter (Cooky, Messner & Hextrum, 2013).

To eventer arrangert i Norge, landskamp i fotball for herrer og VM i sykkel 2017, vil bli brukt for å se på hvordan de norske utøverne opplevde samvirket med media og andre interessenter.

Teoretisk rammeverk: Hvordan kan media påvirke idrettsutøvere?

Under et event, eller en stor konkurranse, for å bruke idrettsspråket, er det mange interessenter, og deres tilstedeværelse kan tilføre ekstra stress i en konkurransesituasjon. En interessent er en som kan påvirke eller har interesse i en organisasjons aktiviteter (Freeman, 1984). I tidligere undersøkelser av store idrettseventer har konseptet interessenter blitt tolket svært bredt for å inkludere organisasjonskomiteens medarbeidere og frivillige, vertsregionen med skoler, innbyggere og reiselivsorganisasjoner, media, nasjonale og internasjonale sponsorer, nasjonale og internasjonale idrettsforbund og nasjonale myndigheter (Hanstad, Parent & Kristiansen, 2013; se for eksempel Parent, 2008; Parent & Deephouse, 2007). Med en så mangfoldig gruppe interessenter er klassifisering avgjørende, og attributtene makt, legitimitet og viktighet kan bli brukt for å definere hvor sentral en interessent er for en organisasjon (Mitchell, Agle & Wood, 1997). Primære interessenter vil ha alle tre egenskaper, mens sekundære vil ha mindre betydning for organisasjonen (Clarkson, 1995). En organisasjon vil trolig ha mer enn en primær interessent (Post, Preston & Sachs, 2002), og det er disse, som Fassin kaller stakeowners, som vil akseptere en langsiktig forpliktelse til organisasjonen (Fassin, 2012). Sekundære interessenter er «indirekte interessenter som sivilsamfunn og pressgrupper som forsvarer interessene til bestemte interessentgrupper» (Fassin, 2012, s. 83). I denne gruppa plasseres media. En rekke interessenter kan passe inn i flere kategorier eller skifte fra en kategori til en annen underveis i et event. I dette kapitlet vil vi følge Fassins terminologi og se på eksempelvis organisasjonskomiteen for sykkel-VM (Bergen 2017), det nasjonale og internasjonale sykkelforbundet og Fotballforbundet som stakeowners, mens vi ser på media og sponsor som stakewatchers (pressgrupper som søker å påvirke organisasjonen, Fassin, 2012). Av de to valgte casene er det bare VM som blir arrangert av en temporær og midlertidig organisasjon (se kapittel 1), landskamper blir arrangert av NFF – en organisasjon med en fast stab med dette som en av sine faste arbeidsoppgaver.

Mediestress

I tidligere forskning har begrepet mediestress blitt brukt for å betegne et spent forhold mellom journalister og utøvere/trenere i intervjusituasjonen og de følelsene som ulike medieframstillinger/reportasjer om utøver og hans/hennes lag fører til (Kristiansen & Lines, 2014). Både journalister og utøvere er opptatt av at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom dem, men noen situasjoner kan være vanskeligere enn andre å takle. Media har mye makt, og de kan lett fokusere på en hendelse som kan ødelegge konsentrasjonen til en utøver eller et helt lag.

Hvordan håndterer (eng. coping, se Lazarus & Folkman, 1984) så utøvere mediestress? Forskning på fotball har vist at det er spesielt tre grupper coping-strategier som ofte blir brukt av idrettsutøvere i møte med media: støtte fra andre, unngå journalister og påfølgende oppslag og problemløsende strategier (Kristiansen & Roberts, 2011; Kristiansen, Roberts & Sisjord, 2011). For det første mottar alle utøvere, uansett erfaring, støtte fra trenere, familie og venner. Aller viktigst er støtte fra trener før kamper og spesielt etter negative opplevelser, som media ofte fokuserer på. I lagidretter er kampanalyser en god måte å få satt hendelser i perspektiv på, for dermed å ha en alternativ forklaring på resultatet enn den som blir gjentatt i media. Trener og lagkamerater kan ofte gi veldig informativ støtte, men det trengs også omsorg og forståelse fra familie og venner.

En annen strategi mange utøvere benytter seg av under store mesterskap, er å unngå journalister og påfølgende oppslag så mye som mulig for å ha fokus på det viktigste – konkurransen(e) (Kristiansen, Hanstad & Roberts, 2011). Under olympiske leker blir utøverne veldig godt beskyttet – journalister får tilgang til utøverne to dager før en konkurranse og rett etterpå, og utøvere selv velger hvor mye de vil følge med på hva som skrives om dem. Veldig mange leser mye av det som står om dem i pressen under store mesterskap. Media er en viktig interessent i Tour de France – et tre uker langt sykkelritt – hvor lagene har navn etter de største sponsorene. For de beste utøverne, som Peter Sagan, betyr det at de stort sett har en kameralinse på seg hele tiden de er utenfor teambussen. Dermed nytter det ikke å unngå journalister, så i stedet har noen utøvere funnet det strategisk å gi kjedelige svar slik at journalistene heller flokker seg om en utøver med en mer fargerik personlighet. Media er alltid opptatt av overskrifter og vinklinger (Kristiansen & Hanstad, 2012).

Den siste typen strategier, problemløsende, krever trening i å ta et mer distansert syn på hva media egentlig skriver. Alder og erfaring spiller også inn her, og unge utøvere vil trenge mer hjelp av andre interessenter (forbund, trener, organisasjonskomiteen osv.) og støttespillere (familie og venner) for å håndtere media enn de eldre. Alder og erfaring er også noe arrangører bør vurdere ved valg av utøvere som de bruker i markedsføring og merkevarebygging av eventer, noe som blir stadig mer viktig.

Datainnsamling under to eventer

Sykkel-VM 2017 og landskamper i fotball kan bli klassifisert som medieeventer i Norge (Dayan & Katz, 1992). Disse to casene blir brukt til å beskrive et bestemt fenomen (Yin, 2014) – nemlig utøveres forhold til media under eventer. Utøverne ble spurt om sine erfaringer med media, hvordan de opplevde intervjusituasjonen – og om hvordan medietilgangen var under eventet, samt støtte fra andre interessenter. Samtidig ble interaksjonen utøver–journalist observert. Intervjuene ble transkribert, og den påfølgende kvalitative analysen var generisk drevet tilnærming (Bradbury-Jones et al., 2017). Tabell 5.1 gir en oversikt over underkategorier funnet blant syklister og fotballspillere.

Case 1: Syklister

Eventmessig var sykkel-VM 2017 i Bergen (17.–24. september) det største internasjonale sommereventet som har blitt avholdt i Norge. Om lag 1300 syklister fra 70 nasjoner konkurrerte i løpet av ti dager, og det var ca. 645 000 tilskuere til stede og i tillegg ca. 520 millioner TV-seere (Holmen, Eide, Løken & Jakobsen, 2018). Omtrent 1100 journalister lagde 4200 nyhetsoppslag om de tolv konkurransene organisert over ni dager med tre disipliner (lagtempo, individuelt tempo og landeveisritt). Det vil si at eventet hadde en enorm nasjonal og internasjonal interesse.

Av den norske troppen ble et representativt utvalg på seks utøvere intervjuet en måned etter mesterskapet. Ved hjelp av forbundet fikk vi tilgang til både senior- (profesjonelle) og juniorutøvere av begge kjønn. Observasjon fungerte som sekundærdata og bidro ved utviklingen av intervjuguide og intervjuer med utøverne. Med medieakkreditering var det mulig å observere VIP-områder, alle konkurranser og seremonier. Denne akkrediteringen ga også tilgang til pressesenteret og frivillighetssenteret, disse to sentrene var begge i Grieghallen – som var et møtested for alle interessenter. I tillegg ble flere av konkurransene også observert ved å kjøre i støttebiler eller i pressebussen. Dermed ble vi gitt en enestående mulighet til å foreta uformelle samtaler med disse interessentene og observere interaksjonen mellom utøverne vi hadde fokus på – og andre interessenter som media og arrangør.

Case 2: Landslagsspillere i fotball

Enhver landskamp kan bli sett på som et event, det er mange stakeholdere involvert i forkant, under og etter selve landskampen. Det er totalt ti landskamper i året, fordelt på fem samlinger. Fem av disse kampene spilles i Norge og fem i utlandet. Landslaget er som regel samlet i 8–12 dager på hver samling. I løpet av disse dagene er det mye aktivitet, både for spillere, men også for landslagets interessenter. Hver dag er det satt av tid til pressemøter mellom spillere og media, hvor halve troppen rullerer på å møte annenhver dag. I tillegg har landslagssjefen en pressekonferanse hver dag, til og med dagen før kamp, men på selve kampdagen er det pressefri. Utenom disse pålagte pressemøtene vil spillere også bli bedt om å stille opp på markedsoppdrag for ulike sponsorer og interne reportasjer lagd av landslagets egen medieavdeling.

Selve landskampen består av mange interessenter som har sine behov: landslaget, Fotballforbundet som arrangerer kampen, sponsorer, tilskuere, familie, motstandere, pressen, sikkerhetsvakter og lokalt politi, og kanskje den viktigste, som regulerer hvordan arrangementet skal gjennomføres, UEFA/FIFA. For spillerne sin del vil kontakten med hver enkelt interessent være kontrollert og regulert så nøye som mulig av landslagsledelsen, og de vil nødvendigvis ikke ha direkte kontakt med hver enkelt interessent i løpet av en samling. Av den norske troppen i 2018 ble fire spillere valgt for intervju ved hjelp av forbundet. Disse er sentrale spillere på laget og representerer ulike posisjoner på banen og erfaring på landslaget.

Diskusjon av resultatene

Syklister og fotballspillere var samstemte når det gjaldt opplevelsen av negative medieoppslag og hvordan takle kritiske spørsmål, men det var også store forskjeller i det daglige forholdet til journalister – og under de eventene vi tok utgangspunkt i. Tabell 5.1 gir en oversikt over samlede funn som presenterer syklistenes og fotballspillernes erfaringer hver for seg, den sier ikke noe om organisasjonsform og interessentbehandling.

Tabell 5.1

Syklisters og fotballspilleres erfaringer med journalister og reportasjer

HovedkategorierUnderkategorierVM i sykkelLandskamp i fotball
Journalist – utøver-forholdetSynet på journalister«Journalistene er våre venner»
«Noen kan du stole på»
«Bare opptatt av ‘likerklikk’»
«Jeg stoler ikke på noen av dem»
Kunnskap om idretten«De er veldig interessert i idretten»«De har aldri spilt selv»
«Såkalte eksperter»
Beskytte unge utøvere«Juniorene hadde en tøff opplevelse»«Det er forskjell på å være 16 og 19»
Opplevelse av reportasjerFokus på splid«De er mest opptatt av å skape splid»
«Den saken vil jeg ikke kommentere lenger, de kan ikke få skape splid»
«De spør alltid om noen andre og tar ting ut av kontekst»
«Jeg kan svare på en ting, og så bruker de kommentaren i en annen sak»
Lese eller unngå mediehistoriene?«Jeg følger lite med på reportasjer»
«Jeg får med meg det meste»
«Jeg følger med for å se om jeg blir sitert riktig»
Eget bidrag på sosiale medier«Jeg har fulgt med og lagt ut noe»«I samlingsuker legger vi ut ting for å få folk på kamp»
«Vanligvis legger jeg ut litt om kamper og kanskje av og til et familiebilde»

Syklistenes erfaringer

Sykkelsport har de to siste tiårene blitt stadig mer populært i Norge. Dette er nok et resultat av TV 2s dekning av Tour de France (TdF) og de gode norske resultatene av blant andre Kurt Asle Arvesen, Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen. Media er veldig tett på syklistene, det er intervjuer mens de sitter på sykkel før start, de har kameralinsene på seg hele dagen under løpet slik at vi kan følge hver svettedråpe – og de første intervjuene starter før de er av sykkelen. For de profesjonelle utøverne betyr det at de er veldig vant til å ha media tett på seg, det er for dem en del av jobben som de ikke reflekterer så mye over – eller som de har lært å forholde seg til. Som en profesjonell utøver uttalte etter VM:

Jeg har ikke oppfattet media som en stresskilde her, TdF er verre … Men jeg tror juniorene hadde en annen opplevelse, for de er ikke vant til daglige spørsmål [om form, konkurrenter og egne sjanser] – og det kan føre til mer stress ved en så stor konkurranse som VM …

Ofte er det de samme journalistene som følger syklistene – og under VM var det også TV 2 som hadde rettighetene til å sende mesterskapet. Mange av syklistene har derfor, over flere år, blitt venner med blant annet TV 2-journalistene:

De [TV 2-journalistene] er våre venner … Vi har forskjellige bånd med journalister fra forskjellige kanaler og medier, selvfølgelig snakker du mer fritt med dem du liker … vennskap resulterer i bedre intervjuer, fordi du vet at du kan stole på dem, og de vet mer enn de bruker i dekning. Vi trenger dem, og de trenger oss for at dette skal fungere, og vi alle vet det. (Profesjonell syklist)

For proffsyklistene betydde det derfor lite at VM ble arrangert på hjemmebane, de var trent på det som møtte dem der. Dette var ikke tilfelle for de yngre mannlige syklistene og kvinnene. For dem ble det en helt ny erfaring med så mange intervjuer, og spesielt det å måtte snakke med media rett før start. Både intervjuede juniorryttere og trener bemerket at de yngste «kunne vært bedre beskyttet» (juniorrytter). I uformelle samtaler med en TV 2-journalist ble dette synet nyansert:

I en liten sport som sykling kjenner vi alle idrettsutøvere godt, og jeg tror det gjør at de vil snakke med oss. Videre tror jeg ikke verken dem eller forbundet må beskyttes fra oss …

TV 2 mente selv at de tok hensyn til de unge utøverne – med en gradvis tilnærming til framgangsmåtene de bruker overfor proffene. De vektla enkle spørsmål og tok ofte en brifing først. Likevel er dette en interessant opplysning, som sier noe om sykkelkonteksten, og at noen hensyn tross alt ble tatt på hjemmebane med unge utøvere. Spørsmålet er om dette er vanlig kutyme blant journalister – eller om dette var unikt her.

For å hjelpe rytterne hadde sykkelforbundet en presseattaché på plass under mesterskapet, men «hans fokus var ikke på oss, og det er selvfølgelig vanskelig for ham å planlegge for alle» (juniorrytter). Sponsorene er mest opptatt av proffene, og «naturlig» nok var hovedfokus på dem. Dermed var kanskje ikke forbundet oppmerksomme nok på det plutselige fokuset på juniorene, også for å fronte ulike interessenter. Som en uttrykte det:

Det var morsomt å lage sushi på TV [fordi en lakseprodusent var en av hovedsponsorene for mesterskapet], men jeg burde nok ikke ha gjort det. Hver for seg var det jeg var med på, morsomt, men satt sammen ble det for mye under et mesterskap. (Juniorrytter)

En annen junior ble bedt om å være ansvarlig for TV 2s «Snapchat» dagen før rittet siden han var en av favorittene. Nok en morsom oppgave, men det endte med å bli en ekstra stresskilde: «Jeg startet dagen ved å introdusere meg selv – og jeg lagde fem innlegg i løpet av dagen, det ble for mye i tillegg til det andre jeg måtte gjøre.» Juniorene kom som favoritter til mesterskapet etter gode resultater en måned tidligere under EM. Det bidro dessverre for dem til et ekstra trykk under VM:

Vi opplevde vel nesten større forventninger om gode resultater enn proffene til dette mesterskapet. Folk sluttet ikke med å fortelle oss at vi var de beste juniorene i verden; de sa det så mange ganger at jeg nesten mista trua på meg selv. Det ble et mantra, og ingen spurte om formen var den samme … jeg hadde jo vært syk en periode etter EM. I tillegg endte jeg opp med å trene litt alene under VM fordi jeg sto igjen og svarte på spørsmål fra media mye lenger enn de andre før hver trening … alt føltes feil til slutt … (Juniorrytter)

Interaksjonen med media viser tydelig at forbundet ikke hadde planlagt for det ventede medietrykket, fokus på trening og normalitet burde vært ivaretatt for utøveren. Når utøveren i tillegg manglet medietrening og kunnskap i strategier for å takle dette trykket, det er jo morsomt først, førte det til usikkerhet. Kanskje burde de ha snakket med de mer erfarne syklistene og fått noen «pointers»:

I intervjusituasjonen prøver jeg å være nøytral, og være meg selv mest mulig – og ikke gi noe mystisk image eller noe … Det er alltid bedre å si ja og svare på spørsmålene deres med en gang, gi dem fem minutter med en gang og være ferdig med det. (Profesjonell syklist)

Kort, greit, kanskje litt kjedelig – er gode råd å gi unge utøvere. Dette står gjerne i kontrast til å «gi av seg selv» – noe som gleder interessenter som sponsorer og media, men det kan fort gå på bekostning av fokus på det som er viktig for de uerfarne utøverne. Medietrykket på det «beste juniorteamet i verden» førte til økt forventningspress også fra dem selv. Som en av trenerne oppsummerte i en uformell samtale: «Det er vanskelig å skille mellom utøverens eget press på seg selv eller om media forårsaket det.»

Fotballspillerens erfaringer

En vanlig sesong innebærer spill fra august til mai med klubb og landslag. De uttatte spillerne møtes fem ganger i løpet av et år, og de mest profilerte landslagsspillerne blir gjerne spurt om å delta på flest markedsoppdrag. Noen er også valgt ut som ambassadører for de ulike sponsorene, for eksempel Eat Move Sleep-kampanjer. Siden Lars Lagerbäck kom inn som landslagssjef i 2017, har det vært et skifte i mediebildet fra negative omtaler til langt flere positive, grunnet gode resultater på banen. Det norske herrelandslaget har ikke vært i et mesterskap siden 2002, og dette er noe spillerne blir påminnet om siden det også preger pressemøtene. Istedenfor å skrive om landslaget når spillerne er på samling, blir spillere heller spurt om hvordan det er i klubbene. Norske medier har ikke like stor tilgang til spillerne når de er i klubbhverdagen, derfor benyttes landslagssamlingene til individuell oppfølging av proffene. Siden det er pressetreff annenhver dag, kan klubbspørsmål bli ganske intenst for dem som står midt i klubb-bytter.

Flere landslagsspillere har et problematisk forhold til media, i hvert fall til enkelte journalister. Ingen av dem som ble intervjuet, snakket om journalister som venner slik som syklistene, i stedet ble problematiske aspekter framhevet. For eksempel ønsket de heller å få spørsmål om «Norge som ett lag» – i stedet for det eksisterende fokuset på om de lykkes (eller helst mislykkes) i sine respektive klubber. Journalistenes fokus kan skyldes at de benytter landskamper som en av få anledninger til å snakke med de norske utenlandsproffene, og nedprioriterer hensikten med pressetreffene (for å få fokus på laget og landskamper).

Norges Fotballforbund har organisert pressetreff slik at utøvere får et lite pusterom mellom møtene med journalistene:

Et typisk pressetreff dager før en landskamp. Journalister melder inn hvem de vil snakke med – og spillerne stiller opp. © E. Kristiansen.

Det er greit med pressetreff hver annen dag, det er sånn det kommer til å være hvis du presterer på et godt nivå, sånn som på siste samling måtte jeg snakke med alle avisene, og det blir ganske mye, jeg føler kanskje at det hadde vært bedre om media fikk fem minutter med hver spiller, og så snakker de med en av gangen … det kunne blitt mer effektivisert slik, du snakker gjerne med den som er ledig, men du må snakke med alle som har bedt om det … det blir mye repetisjon, kanskje kunne man snakke med to–tre samtidig. Dette er jo pressetreff og ikke en pressekonferanse, men jeg tenker det hadde vært mer optimalt om vi kom inn en etter en. (Spiller 4)

En ting er rammene for pressetreffene, noe annet er vinklingene på spørsmålene. Spiller 1 var tydelig på at som landslagsspiller må du snakke med alle, du kan ikke boikotte noen – men det er viktig å være «ekstremt bevisst» fordi «journalistikk har utviklet seg masse på grunn av likerklikk, det påvirker sakene til å bli retta mot klikk mer enn innhold». Dette opplever han som en negativ utvikling – og det er viktig, spesielt når du representerer Norge, å være bevisst på hvordan du opptrer. Hvor mye journalistene kan, ble også diskutert: «De kalles ofte fotballeksperter, ofte har de ikke spilt selv … er trener og manager fornøyd, så er jeg fornøyd [med egen prestasjon].» (Spiller 3).

Alle spillerne uttalte at de ikke likte å uttale seg om hverandre – og prøvde å unngå det, for slike sitater kunne lett bli brukt i en helt annen kontekst. Spiller 2 fortalte at han en gang konfronterte en journalist med en overskrift han ikke kjente seg igjen i:

Jeg sa til han at «dette ble jo veldig annerledes enn hva jeg sa, og absolutt ikke hva jeg mente» … jeg ønsker ikke å fremstå som klysete, og ingen tenker jo på at jeg kanskje har blitt feilsitert.

Spiller 3 uttrykte en liknende frustrasjon: «Selv om de [media] siterer deg ordrett, så tar de det litt ut av sammenhengen, og … de vrir på det du har sagt.» Under landskamper med mange pressetreff kan dette lett føre til unødig støy, ofte fordi samlinger inneholder to landslagskamper – og dermed mulighet for små mediehistorier med fokus på noen spillere (jf. bør landslagskapteinen være kaptein, som er et spørsmål spillerne kan få). Spillerne uttrykte stor frustrasjon med denne vinklingen og ga uttrykk for at den kan være ødeleggende for lagmoralen.

Landslaget i 2018 hadde mange unge fotballspillere innom, og tilgjengeligheten til de yngste spillerne var noe de med mer erfaring var opptatt av. Det var enighet om at de burde følges tettere opp, «det er ekstremt stor forskjell på å være 19 og 16 år, når du er 19, må du stille opp» (spiller 1). Dette opplevde spillerne som et viktig poeng, for i perioden før intervjuene var supporterstøtte litt fraværende:

Jeg tror nærheten til norske supportere er litt borte, det har vært mer latterliggjøring av oss fordi resultatene har vært så dårlige. Dermed tar folk avstand fra landslaget siden de fleste vil jo assosiere seg med noe positivt … klarer vi å kvalifisere oss til et mesterskap nå, så vil alle synes at det er mye mer morsomt å bli assosiert med landslaget, det handler jo mye om det også. (Spiller 4)

Når det gjelder bruken av sosiale medier, var spillerne enige om at det er viktig å ta hensyn til hele laget under landskamper. For det første skal du aldri «legge ut om andre spilleres skader» (spiller 3), i tillegg bør man ikke legge ut noe «kritisk hvis du er vraka fra laget» (spiller 3). Spiller 1 var også opptatt av at det du legger ut, bør speile dine verdier – «og spesielt under landslagsuka bør hovedfokus være på kamp og sånt». I tillegg uttrykte de tydelig at det var viktig ikke å ødelegge for hverandre: «Vi vet at folk er forskjellige, at noen kommer med uttalelser som skaper reaksjoner, men folk bør aldri gi uttalelser som skaper en negativ blest om andre spillere på laget» (spiller 4). I tillegg ble det også uttrykt at å skape mest mulig blest rundt laget var noe alle spillerne burde bidra til.

Intervjuene viste også at spillerne var stolte av å spille for Norge – til tross for at de kjente på en dalende popularitet: «Vi spiller jo på vegne av Norge, jeg er tatt ut blant mange for å spille for Norge» (spiller 2). Derfor følte de på et press om å «spille bra» (helst vinne og kvalifisere seg til turneringer) for å skape en publikumsinteresse på Ullevaal eller foran TV-skjermen / sosiale medier. Spillerne var likevel enige om at økt publikumsinteresse ikke burde gå på bekostning av deres opplevelse av en landskamp:

Vet du hvor mange ganger det var bølgen under kampen? … supportere synes naturlig nok det er moro, men vet du – når du er fotballspiller ute på banen, så er bølgen ganske kjedelig, for det betyr at det skjer ingenting på banen. Panama var jo en kjedelig kamp, du kunne jo skrudd av TV etter tre minutter. (Spiller 2)

Kommentaren viser tydelig, som vi også fant i sykkelcasen, at det er andre viktige interessenter under mediebegivenheter som kan påvirke utøverpresentasjonen og laginnsats negativt.

Konklusjon

Tradisjonelt ble idrettskonkurranser arrangert for å kåre en vinner, og fokuset var på utøverne. I dagens medieeventer (Dayan & Katz, 1992) er det mye mer som står på spill – både for utøvere, arrangører og andre involverte interessenter. Vårt fokus her har vært på utøverne og hva som er optimalt for dem. Et viktig funn ved bruk av interessentteorien (Freeman, 1984) er at organisasjonskomiteer og nasjonale og internasjonale forbund i egenskap av å være interessenteiere (det vil si stakeowner, Fassin, 2012) nå tar mer hensyn til andre interessenter som media og sponsorer – slik at det går på bekostning av utøvere. Dette kom tydelig fram når unge syklister under de siste forberedelsene før sesongens største mesterskap måtte delta i aktiviteter for VMs hovedsponsor. Det er likevel en forskjell på de to casene vi anvender. Sykkel-VM ble arrangert av Bergen 2017, en temporær organisasjon (Sydow, Lindkvist & DeFillippi, 2004). Både før, under og etter VM var økonomi heftig debattert i media, dermed var denne interessenteieren under et konstant krysspress fra andre interessenter som det internasjonale sykkelforbundet, sponsorer og media. Bergen 2017 følte nok en veldig forpliktelse til å la sponsorer markedsføre seg så mye som mulig, og noen av «småeventene», som for eksempel sponsoroppdrag, kunne vært tenkt mer igjennom – særlig når det gjelder bruken av de yngste syklistene. Men dette gjaldt i stor grad de mannlige juniorene – jentene slapp (som vanlig) unna den ekstra eksponeringen som kanskje kunne gitt kvinnesykkel et sponsorløft (Cooky et al., 2013). Kanskje kunne en forsiktig bruk av dem gitt herrene litt avlastning også.

Fotballforbundet, med sin faste organisasjonsstruktur hvor det er utarbeidet rutiner for interessentinteraksjon, unngår lettere ad hoc-forespørsler ved at de har et system som kan beskytte spillerne mot mediestress. Slik sett er funnene i tabell 5.1 interessante da syklister i større grad enn fotballspillere er positive til media. Dette betyr samtidig at Fotballforbundet bør ta tak i medieutfordringen eksemplifisert gjennom spillernes forhold til denne interessenten, og antall pressetreff kan for eksempel reduseres, og de kan gjennomføres på en mer spillervennlig måte. Utøvere kan også profitere på bedre kunnskap om de ulike interessentene som inngår i eventene de skal delta i. Samtidig viser det seg at spesielt syklistene bruker aktive teknikker i intervjusituasjoner, som for eksempel gjennomgang av spørsmålene før de starter intervjuet. Her kan fotballspillere ha noe å lære – eller er situasjonen annerledes ved intervjuer ved at journalistene ønsker seg en «live» kommentar før utøver får tenkt seg om?

De to casene viser tydelig at klare retningslinjer for utøver–media-interaksjon, slik som det for eksempel er utarbeidet under OL med pressemøter to dager før og etter øvelsen (Kristiansen, 2014), er viktig i interessentbehandling under de viktigste eventene. Medieregler som strukturerer interaksjonen mellom interessentene, gir både utøvere og journalister trygge rammer å jobbe etter. Slik kan utøvers opplevelse av mediestress reduseres noe (Kristiansen & Lines, 2014). Mediestress kan også skyldes reaksjoner på medieoppslag (Kristiansen & Hanstad, 2012), og her hadde syklister og fotballspillere like opplevelser (se tabell 5.1). Det er også de yngste utøverne som følger mest med på det som blir skrevet om dem – og det er de som dårligst takler negative medieoppslag, siden de har et mindre repertoar av strategier å takle økt mediefokus med (se for eksempel Holt, Hoar & Fraser, 2005; Kristiansen & Roberts, 2010). Særlig de unge syklistene er et godt eksempel på hvordan den nye situasjonen ved å være favoritt på hjemmebane førte til konsentrasjonsproblemer og redusert selvtillit (Gould, Guinan, Greenleaf, Medbery & Peterson, 1999). I tillegg understreker funnene at yngre utøvere må trenes bedre på å forholde seg til media – og at forbund må ha en utviklingsplan for hvordan de skal anvende utøverne med hensyn til sponsorvirksomhet.

Både temporære organisasjoner (Sydow et al., 2004) og temporært ustabile stresskilder som organisasjonsstress og mediestress er det vanskelig å planlegge for (Hanton & Fletcher, 2005). Men det er viktig at kunnskap om dette når fram til de ulike stakeowners (Fassin, 2012) som er ansvarlig for eventet, og at utøveropplevelsen og muligheten til å fokusere optimalt på konkurransen også blir vektlagt i planleggingen. Det er behov for å relatere mer forskning til noen grupper. Mens det er forsket mest på de erfarne (oftest senior menn), er det behov for å forske mer på mediestress og coping-strategier blant mer uerfarne medieobjekter som unge utøvere og kvinner.

Internasjonale forbund har som regel strenge retningslinjer for hvordan arrangementer skal gjennomføres. For et event som en fotballandskamp er UEFA og FIFA store rettighetshavere. Disse forbundene har satt premissene for alle som skal arrangere kamper i deres regi. Det betyr at når Fotballforbundet står som arrangør av en kamp, er den alltid likt gjennomført uavhengig av hvem som er motstander. Føringer fra de internasjonale forbundene kan være med på å sette føringer for hvilken type interaksjon interessenter som media har med utøverne. Arrangører av gode medieeventer legger til rette for utøvere slik at de som «bærere» av eventet også får gjort jobben sin som utøvere.

Kilder

Bradbury-Jones, C., Breckenridge, J., Clark, M. T., Herber, O. R., Wagstaff, C. & Taylor, J. (2017). The state of qualitative research in health and social science literature: A focused mapping review and synthesis. International Journal of Social Research Methodology, 20(6), 627–645.

Clarkson, M. B. E. (1995). A stakeholder framework for analyzing and evaluating corporate social performance. Academy of Management Review, 20, 92–117.

Cooky, C., Messner, M. A. & Hextrum, R. H. (2013). Women play sport, but not on TV: A longitudinal study of televised news media. Communication & Sport, 1, 203–230.

Dayan, D. & Katz, E. (1992). Media events: The live broadcasting of history. Massachusetts og London: Harvard University Press.

Fassin, Y. (2012). Stakeholder management, reciprocity and stakeholder responsibility. Journal of Business Ethics, 109(1).

Freeman, R. E. (1984). Strategic management: A stakeholder approach. Boston, MA: Pitman.

Gould, D., Guinan, D., Greenleaf, C., Medbery, R. & Peterson, K. (1999). Factors affecting Olympic performance: Perceptions of athletes and coaches from more and less successful teams. Sport Psychologist, 13(4), 371–394.

Hanstad, D. V., Parent, M. M. & Kristiansen, E. (2013). The Youth Olympic Games: The best of the Olympics or a poor copy? European Sport Management Quarterly, 13, 315–338. https://doi.org/10.1080/16184742.2013.782559

Hanton, S. & Fletcher, D. (2005). Organizational stress in competitive sport: More than we bargained for? International Journal of Sport Psychology, 36, 273–283.

Holmen, R. B., Eide, L. S., Løken, A. M. & Jakobsen, E. (2018). Ringvirkningsanalyse av sykkel-VM.

Holt, N. L., Hoar, S. & Fraser, S. N. (2005). How does coping change with development? A review of childhood and adolescence sport coping research. European Journal of Sport Science, 5(1), 25–39.

Kristiansen, E. (2014). Interview with Halvor Lea, Head of Communications at the Norwegian Olympic Sports Centre (Olympiatoppen). International Journal of Sport Communication, 7, 441–444.

Kristiansen, E. (2017). Norway. I E. Kristiansen, M. M. Parent & B. Houlihan (red.), Elite youth sport policy and management: A comparative analysis (s. 80–95). Abingdon: Routledge.

Kristiansen, E. & Hanstad, D. V. (2012). Journalists and Olympic athletes: A Norwegian case study of an ambivalent relationship. International Journal of Sport Communication, 5, 231–245.

Kristiansen, E., Hanstad, D. V. & Roberts, G. C. (2011). Coping with the media at the Vancouver Winter Olympics: «We all make a living out of this.» Journal of Applied Sport Psychology, 23(4), 443–458. https://doi.org/10.1080%2F10413200.2011.598139

Kristiansen, E. & Lines, G. (2014). Media. I A. Papaioannou & D. Hackfort (red.), Companion to sport and exercise psychology: Global perspectives and fundamental concepts (s. 236–259). New York: Taylor & Francis.

Kristiansen, E. & Roberts, G. C. (2010). Young elite athletes and social support: Coping with competitive and organizational stress in «Olympic» competition. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 20(4), 686–695.

Kristiansen, E. & Roberts, G. C. (2011). Media exposure and adaptive coping in elite football. International Journal of Sport Psychology, 42, 339–367.

Kristiansen, E., Roberts, G. C. & Sisjord, M. K. (2011). Coping with negative media coverage: The experiences of professional football goalkeepers. International Journal of Sport & Exercise Psychology, 9(4), 295–307.

Lazarus, R. S. & Folkman, S. (1984). Stress, appraisal, and coping. New York: Springer.

Mitchell, R. K., Agle, B. R. & Wood, D. J. (1997). Toward a theory of stakeholder identification and salience: Defining the principle of who and what really counts. Academy of Management Review, 22(4), 853–886.

Parent, M. M. (2008). Evolution and issue patterns for major-sport-event organizing committees and stakeholders. Journal of Sport Management, 22, 135–164.

Parent, M. M. & Deephouse, D. L. (2007). A case study of stakeholder identification and prioritization by managers. Journal of Business Ethics, 75, 1–23.

Post, J. E., Preston, L. E. & Sachs, S. (2002). Redefining the corporation: Stakeholder management and organizational wealth. Stanford, CA: Stanford University Press.

Shazi, N. (2018, 21. februar). 10 most-watched sport events in the history of television: «Numbers don’t lie; check the scoreboard» Huffpost. Hentet fra https://www.huffingtonpost.co.za/2018/02/21/10-most-watched-sport-events-in-the-history-of-television_a_23367211/

Sydow, J., Lindkvist, L. & DeFillippi, R. (2004). Project-based organizations, embeddedness and repositories of knowledge. Editorial. Organizational Studies, 25, 1475–1489.

Tour de France. (2019). Media figures. Hentet fra https://www.letour.fr/en/the-race/media-figures

Yin, R. K. (2014). Case study research: Design and methods (5. utg.). Thousand Oaks, CA: Sage.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon