Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
<EventledelseKapittel 10 av 14

Kapittel 10. Musikkfestivaler og frivillig arbeid

Are Branstad er førsteamanuensis ved USN Handelshøyskolen. Branstad har sin ph.d. i entreprenørskap, og hans forskningsinteresser dekker blant annet entreprenørskap, innovasjon og prosessbasert organisasjonsteori.

Norske musikkfestivaler er avhengige av hjelp fra en stor gruppe frivillige arbeidere for å kunne skape gode konsertopplevelser for publikum. Mange frivillige arbeider for festivalen år etter år og opparbeider seg kunnskap gjennom erfaring. I debatten om livslang læring og frivillighet understrekes betydningen av læring og utvikling gjennom det frivillige arbeidet. Organisasjonslitteraturen peker på uformell læring som hovedkilden til frivillige organisasjoners samlede kapasitet. I dette kapitlet tar jeg derfor for meg betingelser for læring i det frivillige festivalarbeidet. Det empiriske grunnlaget er intervjuer av ledere av utvalgte musikkfestivaler i Norge, og dette materialet blir belyst med perspektiver fra situert læringsteori.

Nøkkelord: musikkfestival, frivillig arbeid, situert læring, praksisfellesskap

Norwegian music festivals are entirely dependent on the help of a large group of volunteer workers in order to create good concert experiences for the public. Many volunteers work for the festival year after year and accumulate knowledge through experience. In the debate on lifelong learning and volunteering, the importance of learning and development is emphasised through the voluntary work. The organizational literature points to informal learning as the main source of voluntary organizations’ overall capacity. This chapter therefore deals with conditions for learning in the volunteer festival work. The empirical basis is interviews of leaders of selected music festivals in Norway and this material is illuminated using situated learning theory.

Keywords: music festival, volunteer work, situated learning, communities of practice

Innledning

Uten frivillig arbeidskraft dør musikkfestivalen. I alle fall ville de mange lokale musikkfestivalene rundt om i landet forsvinne uten innsatsen til dem som stiller opp og arbeider gratis. Derfor er det viktig at det frivillige arbeidet som gjøres for musikkfestivaler landet over, verdsettes – ikke bare i kroner og øre, men som samfunnsengasjement. Det å jobbe for at en musikkfestival i byen eller bygda skal kunne gjennomføres, er selvsagt en verdi i seg selv, men det er også viktig at arbeidet verdsettes som en arena der mennesker i alle aldre kan anvende og utvikle sine kunnskaper. I diskusjoner om livslang læring i arbeid og samfunnsliv peker flere på at frivillighet kan være en arena for læring og utvikling for voksne så vel som for ungdom. Frivillighetsmeldingen understreker denne utviklingsdimensjonen ved å si at «Frivillige er ofte motiverte av læring og av å handle i tråd med dei verdiane dei har» (Kulturdepartementet, 2018, s. 32). Målsettingene for frivillig arbeid krever at organisasjonene legger til rette for livslang læring. Derfor er det viktig å forstå hva læring er, og å vite hvordan musikkfestivaler kan organiseres slik at det frivillige arbeidet blir motiverende og lærerikt.

På bakgrunn av veksten av arrangementshåndtering som et profesjonelt domene forventes festivalledere og medarbeidere å bli mer kunnskapsrike og erfarne (Harris, 2004). I Norge har profesjonaliseringen av organisasjonene også skjedd hos de som driver små og mellomstore musikkfestivaler. Sett i lys av formålet om livslang læring i frivillig sektor kan man derfor bli bekymret hvis det er slik at når festivalindustrien blir stadig mer profesjonalisert, blir de frivillige arbeidsoppgavene stadig mindre utviklende. Kanskje vil bare de enkleste, minst utfordrende og manuelle arbeidsoppgavene bli igjen til de frivillige? Vil det da bare være såkalt eksterne motivasjonsfaktorer igjen for å delta som frivillig på musikkfestival? Muligheten for å utvikle seg i det frivillige arbeidet anses som en viktig kilde til medvirkning, medborgerskap og et aktivt samfunnsliv. Derfor er det viktig å studere hvordan læring og utvikling skjer i det frivillige arbeidet på musikkfestivaler, der det ser ut til å bli flere profesjonelle systemer samtidig som frivilligheten er det som holder liv i bransjen.

Teoretisk tilnærming: læring og kunnskapsutvikling

Situert læring er den typen kunnskap som skapes samtidig som utførelsen av kunnskaper og ferdigheter skjer. Denne læringen skjer alltid i en kontekst der den betinges av sosiale og fysiske omgivelser. Det at læring skjer gjennom praktisk arbeid og deltakelse i praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991), står i en viss motsetning til teorier som fokuserer på læring som konseptuell utvikling, det vil si forskjellen mellom språkets abstraksjon og det konkrete i praksis (Wenger, 1998). En musikkfestival er en spesifikk sosiomateriell kontekst og et læringsmiljø som får mening innen en viss sosial og kulturell forståelsesramme. Situert læringsteori legger stor vekt på det meningsinnholdet som mennesker skaper og lærer gjennom å delta i et fellesskap innenfor den samme forståelsesrammen. Man snakker derfor om å «bli en deltaker», det vil si prosesser der nykommere gradvis øker sin deltakelse i et arbeidsmiljø. Legitim perifer deltakelse er et begrep som forteller at den som lærer, har en spesiell posisjon som både deltaker og ikke-deltaker mens opplæringen skjer (Lave & Wenger, 1991). Det er en betingelse for læringen at nykommeren får lære gjennom økende grad av praktisk deltakelse og får arbeide sammen med og observere andre som mestrer yrket eller praksisen. Det er ikke nok å kunne gjenta eller etterape praksiser, men å internalisere dem ved å knytte praksisen til den sosiokulturelle konteksten der den gis mening.

I studier av arrangementsledelse har læring og kunnskap vært studert gjennom flere andre perspektiver. Karakteristisk for flere av studiene er deres syn på kunnskap som et abstrakt fenomen som lagres og overføres mellom individer i organisasjonen gjennom formell og eksplisitt læring (for eksempel i form av kurs). Det pekes på hvordan festival- og eventarrangører lærer gjennom utvikling av protokoller og håndbøker og kursing av ansatte og frivillige. Dokumentasjon av kunnskap i manualer og sjekklister regnes som avgjørende (Hanlon & Jago, 2009; Tonge, 2010), spesielt i drift av store arrangementer. I de tilfellene der frivillige er med i disse studiene, er det som mottakere og i liten grad produsenter av læring av kunnskap. Chappelet (2000), for eksempel, understreker viktigheten av å trene de frivillige, og skrive og distribuere håndbøker blant ansatte. Singh og Hu (2008) undersøkte kunnskapsutveksling mellom Athens organisasjonsutvalg og den greske nasjonale turistorganisasjonen i Athen 2004 OL, og de understreket betydningen av å overføre ulike typer kunnskaper til framtidige organisasjonskomiteer. Et system for å omdanne taus kunnskap til formell og eksplisitt kunnskap ble utviklet til OL i Sydney i 2000 i form av håndbøker som kunne deles mellom organisasjoner. Dette systemet skulle gjøre det mulig for de etterfølgende eventorganisasjonene å dra nytte av lærdommene etter Sydney-arrangementet.

Begreper som situert læring og praksisfellesskap (Lave & Wenger, 1991) representerer et alternativ til teoriene som blir anvendt i studiene ovenfor. Situert læring er en sosial og kollektiv prosess som oppstår i og gjennom arbeidet, og som derfor ikke kan oversettes til instruksjoner eller manualer. Situert læringsteori hevder ikke at skriftlig dokumentasjon gjennom håndbøker og sjekklister er unødvendig, eller at formell opplæring ikke er viktig for læring og overføring av kunnskap. Teorien belyser imidlertid læreprosesser som ikke kommer fram i mer individrettede læringsteorier som atferdsteori og kognitiv læringsteori. I situert læringsteori handler det å lære om å forme en identitet som en deltaker i en praksis sammen med andre. Dermed kan vi se festivalarbeid med litt andre «briller». Her legges det mer vekt på hvordan nykommere i en sosial gruppe blir inkludert i små og store gjøremål (praksiser) som skal til for å løse oppgaven gruppa har fått, og hvordan de, gjennom disse praksisene, utvikler en identitet som deltaker. Det vil altså finnes ulike grader av deltakelse i et praksisfellesskap, selv om deltakelsen som det her er snakk om, ikke kan finnes på noe organisasjonskart; læring og utvikling er da å ta del i en kollektiv forståelse av hva dette fellesskapet handler om.

Metodisk tilnærming

Til denne studien ble opplysninger og utsagn innhentet gjennom kvalitative personlige intervjuer (Kvale & Brinkmann, 2015), over telefon (med unntak av et ansikt-til-ansikt-intervju) med festivalledere i ni mellomstore norske festivaler. Formålet var å innhente kvalitative data om det relativt omfattende temaet organisering og betingelser for læring i festivalarbeidet (Tjora, 2017). Disse ni festivalene ble valgt gjennom en skjønnsmessig utvelging (Repstad, 2007) etter en gjennomgang av nettsider som inneholdt lister over norske musikkfestivaler. Utvelgingskriteriene handlet om festivalenes egenskaper. Inkluderingskriteriene var størrelse (mellomstore festivaler), materiell struktur (en blanding av utefestivaler og festivaler som ble holdt på etablerte scener var ønskelig her) samt festivalenes alder (en blanding av festivaler med lang fartstid og nyere festivaler var et kriterium her). Målet med datainnsamlingen har vært å bringe fram det allmenne og typiske ved musikkfestivalers organisering av frivillig arbeid. Derfor er festivalene og informantene som ble plukket ut til undersøkelsen, behandlet anonymt, og det er ikke fokusert spesielt på deres særtrekk, historie eller spesielle kontekster. Vi kan imidlertid si at blant festivalene som er med i undersøkelsen, er noen mellomstore, med 15 000 – 25 000 besøkende, og noen mindre, med rundt 5000 besøkende. Geografisk ligger festivalene både i større og mindre byer og tettsteder i hele Sør- og Midt-Norge, og både nasjonale og internasjonale profiler er representert.

Invitasjon om å delta på intervju, inkludert en kort informasjonstekst, ble sendt via e-post til 19 festivaladresser. Av disse svarte ni festivalledere at de ønsket å stille opp til intervju. Disse ni fikk tilsendt en kort intervjuguide samt ytterligere informasjon om prosjektet, inkludert retningslinjer for forskningsetikk (Kalleberg et al., 2006) gjeldende for prosjektet. Intervjuene varte i omtrent 45 minutter og ble dokumentert gjennom lydopptak på pc (skype for business) og deretter transkribert. Noe tilleggsinformasjon ble hentet fra den enkelte festivals hjemmesider. Informantene hadde lederstillinger som festivalsjef, festivalkoordinator eller frivilligkoordinator, og alle hadde hatt en stilling i festivalen over flere år.

Intervjuene ble foretatt med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide og fokuserte på organiserings- og kunnskapsprosesser som kjennetegner musikkfestivalen; som hvordan de frivilliges arbeid ble organisert, metoder for evaluering og erfaringsinnhenting, kunnskap og læring hos de frivillige, utvikling av rutiner kontra improvisasjon og problemløsing underveis. Analyse er fokusert omkring likhetstrekk og generelle egenskaper ved de ni festivalene heller enn en sammenlikning av dem, da en systematisk sammenliknende studie ville kreve mer inngående og omfattende informasjon om hver analyseenhet. Andre interessante problemstillinger og mulige forskningsstrategier er behandlet i kapitlets avsluttende del. Analysen av materialet har kun tatt sikte på å kartlegge og beskrive prosesser der kunnskap utvikles og overføres i musikkfestivalarbeidet. Arbeidet må anses som en utforskende studie innen et felt det eksisterer lite kunnskap om.

Kunnskap og læring i musikkfestivalarbeidet

Hvem er frivillig?

Mange festivalledere uttrykte at uten frivillighet i ulike former ville ikke musikkfestivalen bli noe av. Frivillighet kjennetegner ikke bare den gruppa mennesker som arbeider under selve festivaldagene. Svært mange av dem som har lederansvar i arrangementsgruppa, arbeider helt eller delvis uten lønn. Ofte er det snakk om en liten gruppe, kanskje bare en person, som jobber i fast lønnet stilling med festivalen hele året. Frivillighet er altså et kjennetegn som preger hele organisasjonen, fra ledelse til mannskap. Dermed er kategorien «frivillige» ikke enkelt å definere presist (se Liu, Ching & Wu, 2017; Cnaan, Handy & Wadsworth, 1996, for definisjonskriterier). Fra å være et tilsynelatende enkelt og lettfattelig ord økte frivillighetsbegrepet i kompleksitet til å inkludere blant andre de som vil jobbe for inngangsbilletten til festivalen, de som kommer igjen for å jobbe flere år på rad, og de som arbeider ulønnet i festivalledelsen deler av året. I visse situasjoner vil mange regne festivalledelsen selv blant de frivillige. For eksempel i følgende sitat der det er snakk om antall frivillige under festivalen:

Det er bare jeg som er ansatt for å jobbe med festivalen, men vi har en ledergruppe på tjue frivillige gruppeledere og ytterligere snaut 400 frivillige, så det er totalt sett litt over 400 frivillige. – Festivalleder

Festivallederne omtalte altså ofte både seg selv og de andre i ledelsen som «frivillige», men da i betydningen «en som arbeider med festivalarrangementet gjennom året, men som ikke mottar lønn». I andre situasjoner var det naturlig å skille mellom frivillige som er ansatte ledere, og andre frivillige: Når festivalledere snakker om det som skjer i tiden under festivalen, var det vanligere å skille mellom gruppe-/områdelederne og de frivillige. De frivillige var da den gruppa mennesker som arbeider for festivalen kun under festivaldagene (unntaket her er de frivillige som distribuerer reklamemateriell før festivaldagene, som også da ble klassifisert som frivillige). En variant av frivillighetsbegrepet som dukket opp, var følgende:

Jeg vil kalle noe for «semifrivillig» – la oss si du har 500 kr dagen, men du jobber fra morgen til langt på natt. – Festivalleder

Disse utsagnene tyder på at musikkfestivalene er sosiale fellesskap (om enn ikke det Lave og Wenger (1991) kaller praksisfellesskap i streng forstand) som bygger på en kollektivt delt forståelse om hva frivillig arbeid på en musikkfestival går ut på, og hvordan en festival er organisert. Forståelsen av frivillighetsbegrepet ligger altså i sosiale og kulturelle koder og nyanser som nykommere må tilegne seg. Disse kodene og nyansene ble tydeligere gjennom denne studien, men er likevel langt fra ferdig kartlagt.

Sosialt fellesskap i og utenfor arbeidet

Avhengigheten av de frivilliges innsats gir seg uttrykk i ulike former for sosiale arrangementer, som er en måte å gi noe tilbake til dem som har stilt opp under festivalen, på. Det er relativt vanlig at det legges til rette for sosialt samvær i tiden før og/eller etter festivaldagene, men flere forteller også at de har ulike frivilligarrangementer fordelt utover året. På spørsmålet om hva motivasjonene for å arbeide som frivillig er, svarer mange det er det sosiale fellesskapet og det å føle tilhørighet til en gruppe som jobber for noe positivt i lokalmiljøet. En frivilligkoordinator sier følgende:

De fleste er nok opptatt av å være med i et positivt miljø og noe som er gøy og bra for byen. Det sosiale elementet spiller nok også en stor rolle for mange. Folk som er nye i byen, sier det er en fin måte å få kontakter på. – Frivilligkoordinator

Så godt som alle informantene legger vekt på at folk blir godt kjent med hverandre gjennom å jobbe som frivillige under festivaldagene, og mange liker å treffe andre igjen som frivillige året etter. Flere informanter peker også på at ledelsen og de frivillige utvikler gode relasjoner gjennom de sosiale arenaene. Inkludering i et sosialt fellesskap er en vesentlig del av det å gå fra perifer til sentral deltakelse i en praksis. Situert læring skjer innenfor sosiale grupper der deltakerne deler oppfatninger om gruppas identitet og om hva som kjennetegner deres praksis.

Gjengangere blant de frivillige

Mange festivalarbeidere har vært med som frivillige i flere år. De fleste informantene anslo at mellom 50 og 70 prosent hadde arbeidet som frivillige for festivalen i mer enn ett år.

70–80 % er de samme år etter år. Alltid behov og tilstrømning av nye. Ja, det er jo det – veldig mange. 2/3 gjengangere, 1/3 nye. Noen har vært med i 10–15 år. – Frivilligleder

Denne gruppa tilbakevendende frivillige kan ha stor betydning for festivalenes evne til å både utvikle og holde fast på den praktiske kunnskapen over tid. Særlig gjelder det de frivillige som vender tilbake til den samme jobben eller det samme arbeidsområdet som de har hatt ansvar for tidligere år. Gjennomgående sier festivallederne at mange frivillige ønsker seg de samme oppgavene år etter år. En svarte at:

De gjør jo en jobb, og som i alle andre jobber så kreves det jo opplæring. De som har vært frivillige før, vet i større grad hva det går ut på og husker arbeidsoppgavene, og da er det selvfølgelig en kjempefordel at de gjør samme jobben flere år på rad. – Frivilligleder

En festivalkoordinator nevnte spesielt en gruppe gjengangere blant de frivillige som hadde fått en rolle som kontinuitetsbærere i festivalen:

Vi har en liten kjerne som har vært med på alle festivalene, og noen som har vært med i 10–15 år. Det er mange rutiner som ikke trengs å forklares til en stor del folk. Det sitter så mye historie og kunnskap i dem, og det er vi veldig takknemlige for. – Festivalkoordinator

Flere av de intervjuede nevnte liknende gjengangere blant de frivillige. At de frivillige kan representere en kobling til forhistorien, viser at vesentlig kunnskap både kan være praktisk/teknisk og kollektiv/organisatorisk. De praktiske ferdighetene og rutinene som ikke ledelsen trenger å forklare, er knyttet til arbeidsoppgavene og endres noe fra år til år, mens den organisatoriske kunnskapen er mer langsiktig og utvikles over tid. På spørsmål om hvordan festivalledelsen ville taklet det dersom denne gruppa skulle bli borte, svarte informanten at det ville blitt «veldig tungt», og at:

Festivaler med stor utskifting må ha større fokus på opplæring og informasjonsformidling enn vi er nødt til. – Festivalkoordinator

Gjengangerne blant de frivillige ser altså ut til å være en av de viktigste kildene til kontinuitet. Videre tyder utsagnene på at festivalenes identitet sett gjennom forhistorien også i stor grad hviler på erfaringene til dem som har vært med lenge. Når nykommere skal komme inn i arbeidet og forstå hva det handler om, kan gjengangerne være til hjelp fordi de gir tilgang på organisasjonskunnskap gjennom for eksempel å fortelle historier og dele informasjon fra tidligere festivalår.

Nye frivillige og skulder-til-skulder-læring

Nye frivillige rekrutteres gjennom personlige nettverk, festivalens nettside og andre nettportaler (som www.frivillig.no). Dersom festivalen består av utescener og -arealer, kan mange frivillige arbeide med opprigging i flere dager før festivalstart. Men majoriteten av de nye frivillige jobber med oppgaver som servering, rydding, billettinnsjekk, vakthold eller «backstage» under festivaldagene. Frivilliglederne har ofte den første kontakten med den nye frivillige og tar en samtale med kandidatene om deres eventuelle ønsker. Når forberedelsene til festivaldagene starter, fordeler gjerne frivilligleder de frivillige til de områdene de skal jobbe på. På det tidspunktet tar områdeleder/gruppeleder over kontakten med den enkelte frivillige og gir dem arbeidsoppgaver og opplæring. Nye frivillige får innføring i «hva det handler om», sier en, og:

Alle får ganske mye informasjon på forhånd om hva de skal gjøre for at de skal føle seg sikre på oppgavene. – Frivilligleder

En annen sier at det gis kurs i forkant, som sikkerhetskurs, skjenkekurs eller oppdateringer ved eventuelle nye systemer eller regler.

Mange festivalledere understreker at det er viktig at de som jobber frivillig, får føle mestring i jobbene sine. Frivilligledere og gruppe-/områdeledere er kanskje den viktigste rollen i organisasjonen for å bidra til denne mestringsfølelsen, ettersom deres oppgave er å sette rett person til rett jobb. Ofte skjer det på grunnlag av en samtale med den enkelte frivillige:

Vi tar en samtale med frivillige først, og så får de oppgaver som trolig passer dem. – Frivilligleder

Disse frivillig- og områdeansvarliges vurderinger og skjønn kan dermed bli det som avgjør hvorvidt den frivillige får oppgaver som passer dem:

De frivillige får ønske seg, og vi prøver å imøtekomme, men man har truffet folk før, og det er ikke alle som passer til alle arbeidsoppgaver. Og da foreslår vi noe annet. – Frivilligkoordinator

En annen frivilligansvarlig sier:

Som frivilligansvarlig har man jo lært gjennom egen erfaring at man har plassert frivillige på litt feil områder. – Frivilligkoordinator

Flere ledere sier også at gjennom å omgås de frivillige både før, under og etter festivalen blir de så godt kjent med dem av de føler at de vet hvilke arbeidsoppgaver de kan sette dem til.

Disse uttalelsene indikerer hvor viktig det er at område- eller frivilligledere har kompetanse til å bedømme hvem som passer til hvilke arbeidsoppgaver og behov for opplæring og veiledning. En frivilligkoordinator fortalte blant annet at en krasj i billettsystemet en gang skapte store problemer for både frivillige og gjester, og at problemet delvis skyldtes at for få hadde fått nødvendig opplæring.

Videre kan frivilligledere og andre i ledelsen ta en aktiv rolle i å selektere frivillige til arbeidsoppgaver, som for eksempel artistansvarlige:

Når det gjelder kontakter til artister, prøver man å skreddersy dette. Man tenker «hvem har vi hatt før som kan passe til å være til den og den artisten?» – Frivilligleder

Område- eller gruppelederne er imidlertid ikke alene om å veilede nye frivillige i arbeidsoppgavene. Tidligere frivillige, som vi har nevnt tidligere, er også en viktig ressurs når det gjelder å skape læring i arbeidet, forteller flere festivalledere:

Nye frivillige blir aldri satt på oppgaver uten at det er noen kjente som har gjort det før, med. Det vil alltid være en sånn skulder-til-skulder for alle. – Frivilligleder

En annen sier:

Det er nok mye at man lærer av hverandre, av lederne og mellomlederne. Vi har mange skiftledere som er erfarne. – Festivalsjef

En leder som startet sin karriere i en jobb som frivillig under festivaldagene, sier:

Det er jo en kjempefordel at de er flinke til å ta folk inn og fordele ansvaret og følge dem opp. Så det faller ikke bare på gruppelederne våre. De blir nesten litt mentorer for mange. Jeg kjente at det var veldig godt å ha de mer erfarne rundt meg og lene meg på. – Frivilligleder

Opplæringen i forkant og veiledningen underveis kan dermed sies å ha betydning for hvorvidt arbeidet bidrar til mestringsfølelse og motivasjon. Her er det flere grupper som må samspille for at det skal bli et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet for nye frivillige er blant annet et resultat av samspillet mellom frivilligledere og gjengangerne blant de frivillige.

Fra enkle jobber til betrodde oppgaver

Mange av jobbene frivillige gjør, som for eksempel å rydde områder og lokaler, sjekke billetter og vesker og servere mat og drikke, kan kalles enkle operasjoner. Slike jobber gir de frivillige en rolle de raskt kan komme inn i, og eventuelt avansere fra. Det er også på slike områder som renovasjon, servering og innsjekk det kreves relativt sett mange frivillige per område.

De fleste starter som brannvakt eller i billettkontroll. Det er dem vi trenger flest av. Distribusjon er også en fin start for å komme inn og bidra. … de som drifter, har startet som frivillig, begynner på et område og får mer ansvar. – Festivalleder

Festivalledere er gjennomgående svært bevisste på at arbeidsoppgaver som enten er kritiske for gjennomføringen av konserter, eller som betyr mye for relasjonen til samarbeidspartnere og viktige interessenter, må gis til frivillige man stoler på. En sier at:

Noen områder er mer strategiske eller kritiske (billettsalg, rigg og produksjon) enn andre, og man må ha betydelig fokus på disse. – Festivalsjef

Et annet eksempel er rollen som artistansvarlig:

Det er frivillige som har vært med over lengre tid, som er artistansvarlige. De møter artisten på hotellet, har dialogen videre og følger opp avtaler og transport. De sjekker alt i forhold til ridere1 og dialog med teknisk personell for lydprøver, og det siste de gjør, er å sjekke at artisten vet når han skal stå opp for å bli henta. Dette er folk som har jobba frivillig i mange år. – Festivalsjef

Når det gjelder kompetanse og utviklingsbehov i strategiske roller, velges betrodde frivillige med påpasselighet. Andre jobber har ikke så høy intern status, men er like viktige for et godt forhold til interessentene. Spesielt gjelder dette jobber innen vakthold og nedrigging/rydding. Feil og mangler på disse områdene (for eksempel hvis et område ikke er godt nok ryddet, eller mindreårige gjester skulle komme inn hvor de ikke har lov) kan skade festivalenes omdømme blant interessentene og skape problemer for neste års gjennomføring. Her peker flere på at de vurderer å leie inn eller har leid eksterne grupper som idrettslag eller foreninger til å gjøre disse jobbene. Det viser seg altså at organisatoriske, teknologiske og regulatoriske endringer vil påvirke det totale settet av arbeidsoppgaver som de frivillige kan velge mellom, og eventuelt avansere til. I dette materialet på ni festivaler var det stor variasjon i hvorvidt den enkelte festival selv har ansvar for oppgaver som servering, innsjekking, vakthold, parkering, campingområder, renovasjonsfasiliteter osv. En viktig grunn til variasjonen var hvorvidt festivalen foregikk ute eller på etablerte scener. Dermed er det også variasjon når det gjelder hvilke jobber som er tilgjengelige for frivillige å jobbe med på den enkelte festival. Likevel ser det ut til at musikkfestivalene gir de frivillige mange og varierte oppgaver, og de gir nye frivillige muligheten til å komme inn i arbeidet gjennom enkle jobber der de får opplæring og veiledning, til de er klare for mer krevende oppgaver hvis de ønsker det.

Diskusjon: musikkfestivalens bidrag til en lærende frivillig sektor

Gjennom situert læringsteori har vi sett hvordan musikkfestivalledere beskriver betingelsene for læring blant dem som jobber frivillig. Det er flere trekk ved musikkfestivaler som skiller dem ganske mye fra yrkene Lave og Wenger (1991) selv bruker som eksempler (som jordmødre, skreddere eller slaktere). Den mest opplagte forskjellen er at musikkfestivalene preges av å være sterkt sesongorganisert, mens situert læring som regel studeres i mer kontinuerlige yrker. Selve læreprosessene under musikkfestivaler må nødvendigvis være korte og intensive sammenliknet med arbeidsplasser der de ansatte arbeider kontinuerlig. Likevel har vi sett at musikkfestivalene er arenaer for situerte læreprosesser og er med på å fremme læring gjennom samhandling mellom gjengangere og nykommere blant de frivillige. Det at musikkfestivalene gjenoppstår år etter år, og etter hvert får en forhistorie, samtidig som de absorberer gamle og nye deltakere i organisasjonen, er viktig for at situert læring kan skje, fordi denne typen læring handler om at deltakerne over tid utvikler en felles idé om hva arbeidet «handler om».

Et særtrekk ved situert læring i forbindelse med musikkfestivaler ser ut til å være hvordan arbeidet påvirkes av temposvingninger. Læring gjennom det praktiske arbeidet på festivaler må skje i et hektisk miljø i stor grad preget av korte tidsfrister, bevegelige menneskemengder og køer. I en studie sa en frivillig: «There are peaks of too much work load and then there are times when everything is very calm» (Katzeff & Ware, 2006, s. 8). Forfatterne fant også at flyten av kunnskap og erfaring over tid skjedde ved at faste medlemmer og nykommere snakket sammen før eller etter selve festivalarbeidet. Det var i mindre grad slik at kunnskap om hvordan man gjorde jobben, ble delt gjennom det praktiske arbeidet eller jobbingen under festivaldagene. I en annen studie sa en av de faste medarbeiderne at arbeidsmengden og tidspresset ga lite rom for å fortelle nykommerne hva de skal gjøre: «It’s just … there’s too little time and too much to do» (Abfalter et al., 2012, s. 11). Da var en-til-en-samtaler utenfor det praktiske arbeidet viktigere for å lære nyankomne organisasjonen å kjenne, fant forskerne ut.

I tråd med resultatene fra den foreliggende studien viser altså tidligere undersøkelser at læring og deling av kunnskap er en viktig del av organiseringen av festivalarbeidet. I denne undersøkelsen finnes flere utsagn som støtter Katzeff og Wares (2006) studie. For eksempel viste det seg at festivalledelsen hadde mye kommunikasjon med de frivillige utenom selve festivaldagene, og at de da la vekt på å forklare «hva det hele handler om», som flere sa. En side ved læreprosessene som ikke kommer godt nok fram i andre undersøkelser, er imidlertid læring gjennom praksis. Funnene som vi nå har nevnt fra tidligere undersøkelser, har alle forutsatt at frivilliges læring først og fremst skjer utenfor praksis, altså gjennom skriftlig eller muntlig kommunikasjon. Denne undersøkelsen har vist at deltakelse i det praktiske arbeidet også er en svært viktig læringsarena for nykommere, ofte med frivillige gjengangerne som mentorer.

Nettopp på grunn av det sesongpregede ved musikkfestivaler er årlig forarbeid og planlegging viktig for gjennomføringen, og opplæring og kurs for de frivillige gjennomføres gjerne i forkant. Andre studier av frivillig arbeid på arrangementer har vært inne på at arrangementsledelsen burde utvikle manualer og regel-/håndbøker for å lære opp ansatte (Chappelet, 2000; Singh & Hu, 2008; Hanlon & Jago, 2009; Tonge, 2010). Som nevnt er det ingenting i veien med dokumentasjon, manualer og sjekklister for å ivareta og overføre kunnskap. Likevel må den som vil forstå læring og kunnskap i musikkfestivaler, ta høyde for at disse studiene av kunnskapsledelse og -overføring preges av et begrenset syn på kunnskap som begreper og relasjoner mellom begreper, det vil si konseptualisert, eksplisitt viten. I disse studiene basert på teorier om kunnskapsledelse får frivillige medarbeidere rollen som mottakere av kunnskap. Problemet er at kunnskapsledelse i praksis ikke alltid virker etter forutsetningene. I noen situasjoner har frivillige ganske enkelt ikke tid til å forholde seg til forhåndsbestemte løsninger og regler eller å spørre lederne om hva som er det riktige å gjøre.

Likevel har vi sett at frivillig festivalarbeid krever stor grad av samarbeid mellom mennesker der noen har lang fartstid og noen er nykommere. Vi har også sett at arbeidet skjer i en sosial og kulturell praksis som gir mening til det som læres, og identitet til den som lærer. Arbeidsmiljøet for både ansatte, frivillige ledere eller frivillige medarbeidere ser ut til å preges av et sterkt sosialt fellesskap og lokal betydning. Dermed er det også mulig å forstå læringen ved bruk av Lave og Wengers (1991) perspektiv for å belyse det Duguid et al. (2013) kaller uformell læring. Denne studien av hvordan frivillig festivalarbeid organiseres, kan komplementere studiene ovenfor ved å peke på at kunnskap ikke først og fremst sitter i språket, men også i praksisene folk gjør sammen. Opplæring i disse praksisene er vanskelig å organisere i forkant fordi de oppstår under selve arrangementet og følger tidsdynamikken i festivalarbeidet.

Konklusjon og implikasjoner for arrangører

Gjennom denne studien har ledere av musikkfestivaler beskrevet hvordan det frivillige arbeidet er organisert, og hvordan læring og kunnskap ivaretas i organisasjonen. Musikkfestivaler er sesongbaserte organisasjoner med et svært dynamisk rekrutteringsbehov hvor rekruttering og oppfølging av frivillige er et eget ansvarsområde. Slik sett er det å ha en stor andel tilbakevendende frivillige ikke bare en ressurs, men også en besparelse når det gjelder tid og ressurser til opplæring og oppfølging. Situert læring og erfaringskunnskap er praktisk og kontekstuell og derfor vanskelig å lagre over tid. Det å få de frivillige til å ønske å returnere som frivillige neste år ser dermed ut til å være en rasjonell måte å utnytte ressurser på, men også en måte å bygge kultur og identitet på. Forskningslitteraturen om frivillig arbeid i musikkfestivaler har imidlertid ikke fanget opp betydningen av de tilbakevendende frivillige i særlig grad.

Betingelsene for læring i og gjennom det praktiske arbeidet har vært i fokus i dette kapitlet. Etter denne studien er inntrykket at livslang læring i og gjennom det frivillige arbeidet er en måte å skape motivasjon og engasjement blant frivillige på. Musikkfestivaler ser ut til å være arenaer der det frivillige engasjementet lever videre; folk gis muligheter til å gjøre noe positivt for lokalsamfunnet og lærer nye ferdigheter. Teknologiske endringer og skjerpede regulatoriske krav kan nok føre til at profesjonelle eksterne firmaer overtar noen av de oppgavene frivillige gjør i dag, men den digitale teknologiens utvikling kan også skape nye oppgaver for de frivillige og dermed fremme fortsatt læring og utvikling. Ennå er det også slik at de frivillige, også de som kun jobber under festivaldagene, utfører strategiske og betrodde oppgaver. På bakgrunn av profesjonalisering og digitalisering av sektoren trenger vi oppdatert kunnskap om hva frivillig arbeid ved musikkfestivaler krever av folk når det gjelder å lære seg nye ting. Med økt kunnskap om betingelsene for læring og utvikling vil kanskje festivalarrangører bidra enda sterkere til et frivillig arbeidsliv som fremmer læring og motivasjon.

Begrensninger og videre forskning

Som nevnt er dette arbeidet å anse som en tidlig og utforskende studie med et relativt begrenset empirisk materiale og perspektiv. Flere andre interessentgrupper kunne vært inkludert, og et større mangfold av perspektiver bør være med for å belyse musikkfestivaler som læringsarenaer. For eksempel kunne både eksterne leverandører av produksjonsmateriell, ansatt personale ved konsertscener og artister og managere vært intervjuet for å belyse de frivilliges læring gjennom å samarbeide med profesjonelle aktører. Framfor alt burde de frivilliges egen stemme komme fram gjennom intervjuer og deltakende observasjon av festivalarbeidet i praksis. Her finnes noe tidligere forskning å bygge videre på. Det er gjennomført intensive feltstudier av både publikum (Eder, Staggenborg & Sudderth, 1995) og frivillige arbeidere (Katzeff & Ware 2006; Barron & Rihova, 2011) tidligere. Holloway, Brown og Shipway (2010) gjorde en oversiktsstudie av hvordan etnografiske metoder ble brukt i forskning på musikkfestivaler, og kom fram til at etnografi som forskningsmetode gir store muligheter til å utvikle en dypere forståelse av hva eventer betyr for besøkende, deltakere og arrangører. Videre forskning kunne dermed anvende blant annet deltakende observasjon for å forstå frivillig musikkfestivalarbeid fra innsiden.

Kilder

Abfalter, D., Stadler, R. & Müller, J. (2012). The Organization of Knowledge Sharing at the Colorado Music Festival. International Journal of Arts Management, 14(3), 4–15.

Barron, P. & Rihova, I. (2011). Motivation to volunteer: a case study of the Edinburgh International Magic Festival. International Journal of Event and Festival Management, 2(3), 202–217.

Chappelet, J.-L. (2000). Management of the Olympic Games: The Lessons of Sydney. OCOG reports, 43–47.

Cnaan, R. A., Handy, F. & Wadsworth, M. (1996). Defining who is a volunteer: Conceptual and empirical considerations. Nonprofit and voluntary sector quarterly, 25(3), 364–383.

Duguid, F., Mündel, K. & Schugurensky, D. (2013). Volunteer Work, Informal Learning and Social Action. Rotterdam: Sense.

Eder, D., Staggenborg, S. & Sudderth, L. (1995). A National Women’s Music Festival: collective identity and diversity in a lesbian-feminist community. Journal of Contemporary Ethnography, 23(4), 485–515.

Hanlon, C. & Jago, L. (2009). Managing Pulsating Major Sporting Event Organizations. I T. Baum, M. Deery, C. Hanlon, L. Lockstone & K. Smith (red.), People and Work in Events and Conventions – A Research Perspective 93–107. Oxfordshire og London: CABI.

Harris, V. (2004). Event Management: A New Profession? Event Management, 9, 103–109.

Holloway, I., Brown, L. & Shipway, R. (2010). Meaning not measurement: Using ethnography to bring a deeper understanding to the participant experience of festivals and events. International Journal of Event and Festival Management, 1(1), 74–85.

Kalleberg, R., Balto, A., Cappelen, A., Nagel, A. H., Nymoen, H. S., Rønning, H. & Nagell, H. W. (2006). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Oslo: De nasjonale forskningsetiske komiteer.

Katzeff, C. & Ware, V. (2006, oktober). Video storytelling as mediation of organizational learning. Innlegg presentert ved Proceedings of the 4th Nordic conference on Human-computer interaction: Changing roles ACM, Oslo, Norway.

Kulturdepartementet. (2018). Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig. (Meld. St. 10 2018–2019). Hentet fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-10-20182019/id2621384/

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Lave, J. & Wenger, E. (1991). Situated learning: Legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.

Liu, E. S. C., Ching, C. W. L. & Wu, J. (2017). Who is a volunteer? A cultural and temporal exploration of volunteerism. Journal of Human Behavior in the Social Environment, 27(6), 530–545.

Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse: Kvalitative metoder i samfunnsfag (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Singh, N. & Hu, C. (2008). Understanding strategic alignment for destination marketing and the 2004 Athens Olympic Games: Implications from extracted tacit knowledge. Tourism Management, 29, 929–939.

Stadler, R., Fullagar, S. & Reid, S. (2014). The professionalization of festival organizations: A relational approach to knowledge management. Event Management, 18(1), 39–52.

Tjora, A. H. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i praksis (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Tonge, R. (2010). How to organise special events & festivals (8. utg., Tourism management series). Coolum Beach, Qld.: Gull Publishing.

Wenger, E. (1998). Communities of practice. Learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.

1En rider [utt: raider] er en liste over tekniske og praktiske nødvendigheter og ønsker i forbindelse med en framføring (https://no.wikipedia.org/wiki/Rider).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon