Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Eventledelse
En forskningsbasert antologi
Elsa Kristiansen , Birgit A.A. Solem & Therese Dille (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-19)
av Elsa Kristiansen, Therese Dille og Birgit A.A. Solem
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet presenteres et overordnet rammeverk for bokas ulike bidrag. Bokas bidrag trekker på eksempler fra eventer av forskjellige størrelser, omfang og i ulike kontekster. Innledningsvis, og som en bakgrunn for videre lesing, er det særlig tre hovedområder innen eventledelse vi ønsker å trekke fram: 1) kompleksitet, prosjektledelse og interessenter, 2) kunnskap, læring og erfaring og 3) eventpolitikk, samskaping og opplevelser. De ulike bokkapitlene viser at forventningene til arrangører og organisasjonskomiteer blir stadig større og mer komplekse som følge av økende antall aktiviteter og krav som skal imøteses og synkroniseres for å levere et vellykket event.

This chapter presents an overall framework for all of the book’s contributions with examples from events of different sizes, scope and in various contexts. Initially, and as a backdrop for your reading, there are in particular three main areas of event management we want to highlight: 1) complexity, project management and stakeholders; 2) knowledge, learning and experience; and 3) event politics, collaboration and experiences. The various book chapters show that the expectations for organizers and organizational committees are increasing, following from the growing number of activities and requirements to be dealt with in order to deliver a successful event.

Åpen tilgang
(side 20-32)
av Finn Ørstavik
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet presenteres et teoretisk perspektiv på eventer, og leseren gis en dypere forståelse av hva eventer er, og hvilke organisatoriske utfordringer de byr på. Det foreslås å se eventer som dynamiske og komplekse koalisjoner av aktivitetssystemer og ikke som enhetlige linjeorganisasjoner. Aktivitetssystemer er arbeidsgrupper, og koordinering av aktivitetssystemenes virksomhet må skje gjennom en form for matriseorganisering. Den økte kompleksiteten som følger av dette, gjør eventorganisasjonen i stand til å takle sine omgivelser, men skaper samtidig noen utfordringer.

This chapter presents a theoretical perspective on events, and offers insights regarding what kind of organizations events are and the challenges they create for organizers. It is suggested to conceive of events as dynamic and complex coalitions of activity systems. These systems are workgroups coordinated by way of a matrix organization. The increased complexity of this organization is necessary to deal with a complex, dynamic environment, but does represent additional challenges for event organizers.

Åpen tilgang
(side 33-47)
av Therese Dille og Cato Christensen
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet retter vi fokus mot profesjonaliseringen av prosjektledelse og denne profesjonaliseringens betydning for eventer. Ved å trekke på en studie av et stort prosjekt i den norske forvaltningen belyser vi hvordan stadig mer standardiserte modeller for «riktig» prosjektledelse paradoksalt nok kan virke mot sin hensikt. I særlig grad gjelder dette for prosjekter som inkluderer interessenter med ulik profesjonstilknytning, slik tilfellet gjerne er for mange eventer.

In this chapter we explore the professionalization of project management and its significance to events. By drawing on a study of a large-scale public project, we illustrate how increasingly standardized models for «correct» project management paradoxically can work against its purpose. This especially applies to projects where stakeholders have diverse professional affiliations, as is often the case for events.

Åpen tilgang
(side 48-63)
av Dag Vidar Hanstad
SammendragEngelsk sammendrag

Idrettsarrangementer er korte og hektiske og krever en rekke funksjoner som bidrar til å gjøre organisasjonskomiteene komplekse. Selve gjennomføringen er hektisk, og et suksessfullt arrangement avhenger av ekstremt god planlegging og lederskap. Dette kapitlet handler om hvordan to internasjonale idrettsbegivenheter i Norge (VM på ski i 2011 og ungdoms-OL i 2016) vektla verdier som del av lederskapet. Kapitlets problemstilling blir da denne: Hvordan drive ledelse basert på verdier i store idrettsarrangementer? Den administrerende direktøren for ski-VM i 2011 investerte betydelig innsats i forankring av verdier som bidro til oppmerksomhet blant enkeltpersoner, grupper og ulike nivåer i organisasjonen. Den administrerende direktøren for ungdoms-OL trengte mer tid på å innse betydningen av verdier. Begge klarte å skape en identitet på grunnlag av organisasjonskomiteenes verdier, og disse verdiene ble aktivt fulgt opp.

Sport events are short and hectic, and the demands of a successful event have made organizing committees increasing complex. Furthermore, extremely good planning and leadership has become a necessity. This chapter is about how two sporting events in Norway (the FIS Nordic World Ski Championships in 2011 and the Youth Olympic Winter Games in 2016) emphasized values as part of the leadership. The chapter’s research question is: How to implement value based leadership at major sporting events? The CEO of the championships in 2011 invested considerable effort in anchoring values that contributed to awareness among individuals and working groups at all levels in the organization. The CEO of the Youth Olympics needed more time to realize the importance of values. Both of them managed to create an identity based on the values of the organizing committees, and these values were actively followed up.

Åpen tilgang
(side 64-78)
av Elsa Kristiansen og Simon Tærud Day
SammendragEngelsk sammendrag

Medias dekning av idrettseventer har redusert utøverne til å bli en av flere viktige interessenter under de største medieeventene. Funn fra landskamper i fotball og sykkel-VM viser at arrangører må ha gode rutiner og planer i forkant slik at utøverne har best mulig forutsetninger for å gjøre jobben «sin» – nemlig ro til å fokusere på konkurransen. Media kan bli en stresskilde som påvirker utøvernes resultater negativt.

With today’s media coverage of sports events, the athletes have been reduced to be one of many stakeholders at an event. Research found at two events, one game at national team level in football and the World Championship in Cycling, shows the need for strict routines and planning from the organizer so that athletes can focus on «doing their job» and compete. Media can be a negative impact stressor for the athletes’ results.

Åpen tilgang
(side 79-95)
av Lin Olderøien og Harry Arne Solberg
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet analyseres utfordringene med å avholde store engangsarrangementer. De empiriske dataene er fra sjakk-OL i Tromsø, 2014 og sykkel-VM i Bergen, 2017. Det fokuseres på konsekvensene av manglende erfaringer, men også på motstridende interesser mellom de involverte aktørene, som berører etiske og moralske dimensjoner. I kapitlet beskriver vi situasjoner som satte etiske rammeverk og moralske praksiser på prøve, og som utfordret de strategiske og økonomiske valgene til alle aktørene.

This chapter analyses the challenges of hosting major one-off events. The empirical data are from the 2014 Chess Olympiad in Tromsø and the World Road Cycling Championship in Bergen, 2017. It focuses on the consequences of lack of experiences, but also on conflicting interests between the stakeholders involved, which includes ethical and moral dimensions. The chapter describes situations that challenged the ethical framework and moral practices, and also the strategic and financial choices of all the stakeholders.

Åpen tilgang
(side 96-114)
av Rune Bjerke
SammendragEngelsk sammendrag

Casen «Omkampen» mellom Norge og Brasil viser hvorfor store eventer er både avhengige av og interessante for sponsorer. «Omkampen» illustrerer hvordan eventer planlegges, markedsføres og gjennomføres på en arena som blir transformert til en opplevelses- og markedsplass der sponsorer kan aktivere sponsoratet. I kapitlet tydeliggjøres også at eventopplevelsen er en kilde til «storytelling» i både tradisjonelle og sosiale medier. Et event, enten i markedet eller i en organisasjon, krever designstrategier for å kunne påvirke sanser, følelser, holdninger og atferd til deltakere, publikummere og seere. Med bruk av casene og relevant teori svarer dette kapitlet på problemstillingen: «Hva er sammenhengen mellom sponsor- og eventvirksomhet i en organisasjon og i markedet?»

The case «Omkampen» between Norway and Brazil shows why events are interesting for sponsors as well as events’ dependency on sponsors. «Omkampen» illustrates how events are planned, marketed and implemented at an arena, which is transformed into an experience and marketplace where sponsors can activate their sponsorships. This chapter also highlights that the event experience itself is a source of «storytelling» in both traditional and social media. An event requires design strategies to influence the senses, emotions, attitudes, and behaviour of participants, audiences, and viewers. A physical office space together with event design can transform an area into an experience with challenging and fun activities, which are carried out to achieve organizational goals. Based on the cases and relevant theory this chapter addresses the question «what is the connection between sponsorship and events in an organization and in the market»?

Åpen tilgang
(side 115-127)
av Bjørn Ove Grønseth
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet handler om publikumstilstrømning og tilstrømning av deltakere til arrangementer. Med fotball og mosjonsløping som case belyses virkemidler fra salg og markedsføring som kan benyttes for å rekruttere publikum til kamper og deltakere til mosjonsløp.

This chapter deals with how to engage people to be an audience at football matches or active participants in running events. With two cases from a football club and a running event, this chapter shows the effects of using different techniques from the literature in sales and marketing.

Åpen tilgang
(side 128-143)
av Per Egil Pedersen, Herbjørn Nysveen og Ove Oklevik
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet ser vi på hvordan ulike motiver påvirker eventdeltakelse blant deltakere med ulike roller – rolle som kun publikum, kun frivillig, kun utøver eller kombinasjoner av disse. Resultatene fra en forstudie og eksisterende litteratur ligger til grunn for en hovedstudie (n = 534) som illustrerer at effekten ulike motiver har på eventdeltakelse, varierer avhengig av hvilke roller (og kombinasjoner av roller) deltakerne har. Avslutningsvis diskuterer vi implikasjoner av resultatene.

In this chapter we study how various motives influence event participation among participants with different roles – audience only, voluntary only, performer only, and combinations of these roles. The main study (n=534), based on results from a pre-study and existing literature, illustrates that the effect of various motives on participation depends on the participant’s role (and combinations of roles). Implications of the results are discussed.

Åpen tilgang
(side 144-159)
av Are Branstad
SammendragEngelsk sammendrag

Norske musikkfestivaler er avhengige av hjelp fra en stor gruppe frivillige arbeidere for å kunne skape gode konsertopplevelser for publikum. Mange frivillige arbeider for festivalen år etter år og opparbeider seg kunnskap gjennom erfaring. I debatten om livslang læring og frivillighet understrekes betydningen av læring og utvikling gjennom det frivillige arbeidet. Organisasjonslitteraturen peker på uformell læring som hovedkilden til frivillige organisasjoners samlede kapasitet. I dette kapitlet tar jeg derfor for meg betingelser for læring i det frivillige festivalarbeidet. Det empiriske grunnlaget er intervjuer av ledere av utvalgte musikkfestivaler i Norge, og dette materialet blir belyst med perspektiver fra situert læringsteori.

Norwegian music festivals are entirely dependent on the help of a large group of volunteer workers in order to create good concert experiences for the public. Many volunteers work for the festival year after year and accumulate knowledge through experience. In the debate on lifelong learning and volunteering, the importance of learning and development is emphasised through the voluntary work. The organizational literature points to informal learning as the main source of voluntary organizations’ overall capacity. This chapter therefore deals with conditions for learning in the volunteer festival work. The empirical basis is interviews of leaders of selected music festivals in Norway and this material is illuminated using situated learning theory.

Åpen tilgang
(side 160-173)
av Ingunn Elvekrok og Pia Gulbrandsøy
SammendragEngelsk sammendrag

I kapitlet ser vi på betydningen av sanser i opplevelsesproduksjon. Litteraturen viser at stimulering av sansene forsterker de erfaringene vi gjør oss, og har betydning for hvordan vi i ettertid verdsetter opplevelser. Slik kunnskap er et viktig redskap i utviklingen av eventer og opplevelser. Studien tar utgangspunkt i et kulturprosjekt der det i sommermånedene er plassert ut luktbokser ved Havnepromenaden i Oslo, dagsarrangementet Gamle-Hvamsdagen ved Gamle Hvam museum og besøk ved Norsk Teknisk Museum. Resultatene viser at sansestimulering er en viktig del av opplevelsen, kanskje mer på det ubevisste planet enn det bevisste. I tillegg viser vi hvor krevende det er å måle sanseopplevelser i en reell feltsetting. Jakten på den gode sanseopplevelsen ble også en jakt på den riktige undersøkelseskonteksten.

In this chapter, we look at the importance of senses in experience design. The literature shows that stimulation of the senses enhances the experiences we make ourselves, and has a bearing on the way we value events and experiences. Such knowledge can be important in the development of events and experiences. The study’s starting point is a cultural summer event along the Oslo harbor promenade, the one-day event Old Hvam Day at Old Hvam Museum, and visits to the Norwegian Museum of Science and Technology. The results show that sensory stimulation is an important part of an experience, perhaps more on the unconscious level than a conscious one. Further, we discuss challenges in measuring sensory experiences in field settings. The hunt for the good sensory experience became the hunt for the right research context.

Åpen tilgang
(side 174-189)
av Gudrun Helgadottir
SammendragEngelsk sammendrag

Eventer organiseres for å skape samhold og identitet blant målgrupper for eventet. De kan være personlige, en feiring av viktige milepæler i livsløpet så vel som nasjonale og/eller internasjonale markeringer av politiske mål som for eksempel nasjonsbygging, kvinnefrihet, klassekamp og miljøvern. Disse politiske målene dreier seg om sosial bærekraft, og begrepet sosial innovasjon kan brukes som en paraply over forskjellige politiske agendaer for å skape bevegelse og føre til samfunnsendring. Eventer er et viktig virkemiddel for å sette sosial innovasjon på dagsorden i den offentlige diskursen for å skape samhold om den politiske agendaen.

Events create community, solidarity and identity within target groups for the event. They can be celebrations of personal milestones or of a larger context such as nation building, but also serve global political agendas such as the emancipation of women, class struggle and environmental conservation. Such political goals address social sustainability and the concept of social innovation is a useful umbrella term for diverse movements for social reform. Events play an important role in the public discourse and engage people in bringing about the desired social reform.

Åpen tilgang
(side 190-202)
av Nina K. Prebensen
SammendragEngelsk sammendrag

Eventer er arenaer og møteplasser for underholdning, forlystelse og moro. Nøkkelen til eventers suksess er å tilrettelegge for at besøkende og andre interessenter deltar i å skape verdier for dem selv og for andre. Eventer kan dermed ses på som infrastruktur for deltakelse og samskaping av ulike verdier. Med utgangspunkt i nyere markedsføringsperspektiver og nettverksteori tar jeg i dette kapitlet for meg hvordan verdiskapingen skjer i samhandling mellom kunder, interessenter og selve eventet. Samhandlingen skjer gjennom kundenes tilstedeværelse, men også via andre kommunikasjonskanaler som for eksempel sosiale medier. Med bakgrunn i og med eksempler fra et årlig event i Norge, Finnmarksløpet, bidrar kapitlet til å belyse verdiskaping i et samhandlingsperspektiv.

Events are venues for entertainment and fun. The key to an event success is to facilitate for visitors and other stakeholders so they can participate in creating value for themselves and for others. Events can thus be seen as infrastructure for participation and co-creation of different types of values. Based on recent marketing perspectives and network theory, this chapter deals with how value creation takes place by interaction between customer, stakeholders and the event itself. The interaction takes place through the customers’ presence, but also via other communication channels such as social media. With background and examples from an annual event in Norway, the Finnmarksløpet, the present chapter contributes to clarifying value creation in an interaction perspective.

Åpen tilgang
(side 203-220)
av Birgit A.A. Solem
SammendragEngelsk sammendrag

Å utvikle eventer med innovativt og attraktivt innhold for det publikummet man ønsker seg, er utfordrende, og god metodikk for planlegging og gjennomføring er ofte etterspurt. Dette kapitlet viser at eventer kan samskapes med andre interessenter i et tjenestesystem ved bruk av tjenestedesign som effektueringsverktøy, med et markedsevent innen varehandel som illustrerende caseeksempel. Innsikt og erfaringer fra gjennomføring av tjenestedesign-workshops, selve eventet og fra endret aktørpraksis i etterkant dokumenteres. Kapitlet avsluttes med å gi tips og råd til virksomheter og eventarrangører som vurderer å anvende tjenestedesign-metodikk i eventutvikling.

It appears challenging for firms to develop events which contain innovative and attractive content that the audience find accomplishing, and thus, well-suitable methods for planning and execution are demanded. This book chapter shows how an event may be co-created by stakeholders in a service ecosystem by applying service design as an effectuation tool, and with a market event in retailing as an illustrative case example. The chapter provide insight and document experiences from service design workshops, the event itself, and from re-established service ecosystem practice resulting from co-creation. The book chapter concludes by giving advice to firms and event organizers that show interest in applying service design methods for event development.

Denne boka gir et originalt bidrag til forskningen på eventer og eventledelse. Boka viser at utfordringene ved å levere et vellykket event blir stadig større og mer komplekse som følge av at et økende antall aktiviteter må synkroniseres og krav innfris.  

Eventer forstås i denne boka som en spesiell begivenhet eller hendelse. Et event bryter derfor med hverdagen, og for at det skal bli en suksess, kreves iherdig planlegging og refleksivitet i gjennomføringen. For å øke kunnskap om både små og store eventer belyser denne boka eventer fra mange forskjellige teoretiske perspektiver og empiriske kontekster. Boka bruker eksempler fra idrett, festivaler, politikk og marked og belyser særlig tre tema: (a) kompleksitet, prosjektledelse og interessenter, (b) kunnskap, læring og erfaring og (c) eventpolitikk, samskaping og opplevelser.  

Som fagområde er eventledelse (eller event management) i sterk utvikling, både teoretisk gjennom studietilbud og praktisk gjennom en økning i antall profesjonaliserte «event management»-selskaper. Noen sider av eventledelse er det forsket mye på, andre atskillig mindre. Eventledelse. En forskningsbasert antologi kan være lærerik for kommende organisasjonskomiteer og arrangører og gir samtidig et forskningsbasert bidrag som kan stimulere til diskusjon om og videre forskning på eventledelse.  
Elsa Kristiansen

Elsa Kristiansen er professor i management ved USN Handelshøyskolen. Hun har forsket mye på idrettseventer – med et fokus på konkurranser som ungdoms-OL og EYOF, i tillegg til konkurranser innen sykkel, bryting og fotball.

Birgit A.A. Solem

Birgit Andrine A. Solem er førsteamanuensis ved USN Handelshøyskolen og har fagbakgrunn innen markedsføring og innovasjon. Forskningsinteresser omfatter hvordan økt digitalisering endrer og skaper innovasjon i varehandelen.

Therese Dille

Therese Dille har en ph.d. i ledelse og organisasjon og visedekan ved USN Handelshøyskolen. Hennes forskningsinteresser berører hovedsakelig prosjekt, institusjoner og tid i temporære organisasjoner.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon