Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Etisk skjønn i forskning
Hallvard Fossheim & Helene Ingierd (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Open access
(side 9-10)
av Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd
Open access
(side 12-21)
av Hallvard J. Fossheim
God forskningsetisk skjønnsutøvelse er avgjørende for å sikre ansvarlig og nyttig forskning, enten man skal vurdere eller gjennomføre den. Artikkelen diskuterer hva forskningsetisk skjønn er og argumenterer for at skjønn ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

God forskningsetisk skjønnsutøvelse er avgjørende for å sikre ansvarlig og nyttig forskning, enten man skal vurdere eller gjennomføre den. Artikkelen diskuterer hva forskningsetisk skjønn er og argumenterer for at skjønn må utøves gjennom godt begrunnede konklusjoner, som igjen forholder seg til relevante, generelle regler. Det argumenteres for tre viktige grunner for gode etiske begrunnelser: De skal gi handlingsveiledning, legitimitet og anerkjennelse.

Nøkkelord: skjønn, regler/regelfølging, begrunnelse, ansvar, komité/etikkomité, legitimitet, Aristoteles

Abstract

Good exercise of ethical judgement is essential for ensuring responsible and useful research, whether one is evaluating or conducting it. The article discusses the nature of ethical judgement in research and argues that good judgement is not to be contrasted with the application of rules and principles, but on the contrary requires them. This feature also provides justification for the decisions reached.
Open access
(side 23-38)
av Jakob Elster
Artikkelen drøfter om etisk skjønn er jevnt fordelt eller om noen har bedre etisk skjønn enn andre, og hvordan man i så fall kan måle etisk skjønn. Både skjønnsutøvelse ved ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen drøfter om etisk skjønn er jevnt fordelt eller om noen har bedre etisk skjønn enn andre, og hvordan man i så fall kan måle etisk skjønn. Både skjønnsutøvelse ved anvendelse av regler og ren etisk skjønnsutøvelse krever evne til å identifisere de faktorene som er moralsk relevante og å forstå hvorfor de er det. Dette er egenskaper vi kan vurdere om folk har, og de som har disse i større grad enn andre, har bedre skjønn.

Nøkkelord: etisk skjønn, medisinsk forskningsetikk, regelanvendelse

Abstract

The article asks whether the capacity for discretionary moral judgement is evenly distributed or whether some people have better discretionary moral judgement than others, and, if this is the case, how we can measure discretionary judgement. The exercise of discretionary judgement requires the capacity to identify the factors that are morally relevant and to understand why they are so. The required qualities are such that we can objectively judge whether people possess them, and those who possess such qualities have better discretionary judgement.
Open access
(side 40-49)
av Knut W. Ruyter
Stadig flere reguleringer bidrar til å minske rommet for skjønn i forskningsetikken. Det kan være behagelig for forskeren å forholde seg til gitte krav og etablere strategier for å unngå ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Stadig flere reguleringer bidrar til å minske rommet for skjønn i forskningsetikken. Det kan være behagelig for forskeren å forholde seg til gitte krav og etablere strategier for å unngå å utøve skjønn. Denne artikkelen fremhever at skjønn like fullt er en avgjørende egenskap for at forskere skal kunne utføre forskning på mennesker på en forsvarlig måte. Samtidig vektlegges at det er viktige grenser for skjønnsutøvelse og at skjønnet kan ta feil.

Nøkkelord: forskningsetikk, samtykke, skjønn, forsvarlighet, tillit

Abstract

An increasing number of regulations are diminishing the space for discretionary judgement in research ethics. Following requirements thus set out and establishing strategies for avoiding the exercise of discretionary judgement can also be temptingly convenient for the researcher. This article highlights the fact that discretionary judgement is nonetheless an essential quality for researchers, enabling them to conduct research on humans in an appropriate manner. At the same time, the article emphasises that the exercise of discretionary judgement has important boundaries, and such judgement can sometimes be wrong.
Open access
Innlevelse, kunnskap og erfaring
Å legge til rette for godt skjønn
(side 51-60)
av Anette Brunovskis
Artikkelen diskuterer hvordan man kan legge til rette for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse når man forsker på særlig utsatte grupper. Hvordan utøver man forskningsetisk skjønn, spesielt med tanke på unngå ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen diskuterer hvordan man kan legge til rette for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse når man forsker på særlig utsatte grupper. Hvordan utøver man forskningsetisk skjønn, spesielt med tanke på unngå å gjøre skade eller å påføre belastninger eller krenkelser? Teksten legger vekt på spesielt tre elementer i skjønnsutøvelsen: innlevelse, innhenting av kunnskap om konteksten og om mulige utfall av ulike valg, og vurdering av ulike hensyn opp mot hverandre.

Nøkkelord: etisk skjønn, utsatte grupper, menneskehandel, prostitusjon, kvalitativ forskning

Abstract

The article discusses how to best exercise ethical judgement in research on especially vulnerable groups. How should ethical judgement be exercised, especially with a view to doing no harm and avoiding distress or offence? The text particularly emphasizes three elements in ethical judgement: empathy, obtaining knowledge of the context and possible outcomes of different choices, and assessment or weighing of the various interests against each other.
Open access
(side 62-76)
av Helene Ingierd
Formidling av vitenskapelig usikkerhet utgjør en vesentlig del av forskerens ansvar. Men slik formidling er utfordrende gitt kompleksiteten i usikkerhet. God formidling krever mer enn regelfølging; det kreves også gode ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Formidling av vitenskapelig usikkerhet utgjør en vesentlig del av forskerens ansvar. Men slik formidling er utfordrende gitt kompleksiteten i usikkerhet. God formidling krever mer enn regelfølging; det kreves også gode skjønnsmessige vurderinger som ikke alltid kan nedfelles i regler. Forskningsetiske prinsipper som sannferdighet, åpenhet og gode konsekvenser er verdifulle rettesnorer i utøvelsen av skjønn når vitenskapelig kunnskap, og den sikkerhet og usikkerhet som kjennetegner kunnskapen, skal kommuniseres.

Nøkkelord: vitenskapelig usikkerhet, formidling, sannhetsforpliktelse, åpenhet, samfunnsansvar

Abstract

Communication of scientific uncertainty is an integral part of the responsibility of researchers. Yet such communication is challenging, not least due to the complexity of scientific uncertainty. Good communication demands more than mere rule-following; ethical judgements are required as well, which cannot always be encompassed by rules. Research ethical principles such as honesty, openness, and good consequences prove to be valuable as guidance when communicating the certainty and uncertainty that characterize scientific knowledge.
Open access
(side 78-86)
av Deborah H. Oughton
De forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anbefaler at tradisjonell kunnskap anerkjennes i forskning. Artikkelen undersøker tre områder der tradisjonell kunnskap utfordrer samfunnets ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

De forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anbefaler at tradisjonell kunnskap anerkjennes i forskning. Artikkelen undersøker tre områder der tradisjonell kunnskap utfordrer samfunnets forhold til vitenskapen, og der skjønn spiller en rolle for beslutninger: (1) grensedragningen mellom tradisjonell kunnskap og pseudovitenskap, (2) tradisjonell kunnskap og ressursutnyttelse, og (3) tradisjonell kunnskap og involvering av interessenter.

Nøkkelord: tradisjonell kunnskap, ressursutnyttelse, pseudovitenskap, involvering av interessenter

Abstract

The research ethics guidelines published by the National Committee for Research Ethics in Science and Technology (NENT) recommend that traditional knowledge should be recognised in research. The article examines three areas where traditional knowledge raises challenges to society’s relationship with science, and where judgement plays a role in decisions: (1) demarcation of traditional knowledge and pseudoscience; (2) traditional knowledge and the use of resources; and (3) traditional knowledge and stakeholder engagement.
Open access
(side 88-98)
av Torkild Vinther
Selv om det finnes anvendelige definisjoner av plagiat, er det nødvendig å operere med noen hovedregler for god skikk for å bidra til at forskere kan unngå å plagiere. Selv ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Selv om det finnes anvendelige definisjoner av plagiat, er det nødvendig å operere med noen hovedregler for god skikk for å bidra til at forskere kan unngå å plagiere. Selv med slike regler på plass, vil brudd skje, og det kan vise seg vanskelig å stadfeste om plagiat har funnet sted og hvor alvorlig det er. Denne artikkelen tar for seg eksempler på forskjellige alvorlighetsgrader, og fremhever at det oftest krever relevant faglig bakgrunn og et godt forskningsetisk skjønn å kunne vurdere denne alvorlighetsgraden.

Nøkkelord: definisjon av plagiering, stadfesting av plagiat, forskningsetisk skjønn, alvorlighetsgrad

Abstract

Although we have useful definitions of plagiarism, it is essential to have a few rules of good practice in order to help researchers avoid plagiarising. Even with such rules in place, breaches will occur and it may be difficult to determine whether someone has plagiarised and how serious the instance is. The article deals with examples of different degrees of seriousness in cases of plagiarism, and argues that a relevant academic background and solid ethical judgement are normally prerequisites for evaluating them.
Open access
Skjønn og rimelighet
Hvordan sikre likebehandling på tvers av saker og institusjoner i medisinsk forskningsetikk?
(side 100-113)
av Kjersti Fjørtoft
Før igangsetting må medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter godkjennes av en regional etisk komité for denne type forskning. Komiteenes vurdering av konkrete forskningsprosjekter involverer nesten alltid bruk av skjønn. Artikkelen argumenterer ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Før igangsetting må medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter godkjennes av en regional etisk komité for denne type forskning. Komiteenes vurdering av konkrete forskningsprosjekter involverer nesten alltid bruk av skjønn. Artikkelen argumenterer for at skjønnsutøvelse ikke er basert på tilfeldige oppfatninger og intuisjon, men begrunnes i moralske oppfatninger som er akseptert av forskerfellesskapet og samfunnet for øvrig. Skjønnsutøvelse er en forutsetning for å kunne vurdere like tilfeller likt.

Nøkkelord: medisinsk og helsefaglig forskning, de regionale komiteer, skjønnsutøvelse, likebehandling, begrunnelse

Abstract

Medical and health research projects require approval by a regional committee for medical and health research ethics before the research is initiated. The committees’ evaluation of particular research projects almost always involves the use of discretionary judgement, regarding both the application of law and the general research ethical evaluation. The article argues that exercise of discretion is justified in moral views accepted by the research community and society at large, and that discretionary judgement is a prerequisite to being able to evaluate similar projects on an equal basis.
Open access
Institusjonelle rammer
Vilkår for utvikling og kultivering av forskeres forskningsetiske skjønnsutøvelse
(side 115-126)
av Kristine Bærøe
Hvordan og på hvilke konkrete vis kan man fra institusjonens side legge rammer for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse hos forskerne som har sitt virke der? Artikkelen diskuterer (1) hva samfunnet bør ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Hvordan og på hvilke konkrete vis kan man fra institusjonens side legge rammer for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse hos forskerne som har sitt virke der? Artikkelen diskuterer (1) hva samfunnet bør kunne forvente av forskningsetisk kompetanse hos forskere; (2) de korresponderende rammebetingelsene for utvikling og opprettholdelse av forskernes kompetanse som dermed bør gjenfinnes i forskningsinstitusjonene; og (3) det forskningsetiske ansvaret som dermed kan tilskrives forskerinstitusjonenes lederskap.

Nøkkelord: forskningsetisk kompetanse, forskningsetiske reguleringer, forskningsetisk utdannelse, forskningsetisk kultur og praksis, institusjonelt ansvar, skjønn.

Abstract

How, and in what specific ways, can research institutions provide opportunities for their scientific employees to exercise well-qualified, ethical judgement in their research? The article discusses (1) the level of research ethics competence that it is reasonable for society at large to expect researchers to possess; (2) the corresponding framework for development and maintenance of researchers' ethical competence that research institutions should be expected to implement; and (3) the research ethics responsibility that can thereby be ascribed to the leadership of research institutions.
Forskningsetisk skjønn angår alle forskere. Denne boka diskuterer en rekke viktige problemstillinger om hvordan skjønn bør utøves.

Forskningsetisk skjønn angår alle forskere og mange som på andre måter er involvert i forskning. Forskeren bruker skjønn i valg av forskningsspørsmål, metode, fremferd overfor dem det forskes på, sikring av informasjon og formidling av forskningsresultater. Forskningsetiske komiteer og forskningsforvaltning har et spesielt ansvar for både selv å utøve og å tilrettelegge for utøvelse av godt forskningsetisk skjønn.

Bidragene i denne boka tematiserer ulike etiske problemstillinger som oppstår i forskning og i forholdet mellom forskning, forskningsvurdering og samfunn. Hva kan og bør tillegges skjønn? Hva kreves av godt skjønn? Og hvordan kan man unngå vilkårlighet i skjønnsutøvelsen? God forskningsetisk skjønnsutøvelse støttes av refleksjon rundt hva skjønnsutøvelsen består i, og hva som skal til for å hjelpe den frem. Boka har som ambisjon å bidra til slik refleksjon.

Bidragsytere er Anette Brunovskis, Kristine Bærøe, Jakob Elster, Kjersti Fjørtoft, Hallvard J. Fossheim, Helene Ingierd, Deborah H. Oughton, Knut W. Ruyter og Torkild Vinther. 

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon