Open access(side 9-10)
av Hallvard J. Fossheim og Helene Ingierd
Open access(side 12-21)
av Hallvard J. Fossheim
God forskningsetisk skjønnsutøvelse er avgjørende for å sikre ansvarlig og nyttig forskning, enten man skal vurdere eller gjennomføre den. Artikkelen diskuterer hva forskningsetisk skjønn er og argumenterer for at skjønn ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
God forskningsetisk skjønnsutøvelse er avgjørende for å sikre ansvarlig
og nyttig forskning, enten man skal vurdere eller gjennomføre den.
Artikkelen diskuterer hva forskningsetisk skjønn er og argumenterer
for at skjønn må utøves gjennom godt begrunnede konklusjoner, som
igjen forholder seg til relevante, generelle regler. Det argumenteres
for tre viktige grunner for gode etiske begrunnelser: De skal gi handlingsveiledning,
legitimitet og anerkjennelse.
Nøkkelord: skjønn, regler/regelfølging, begrunnelse, ansvar, komité/etikkomité, legitimitet,
Aristoteles
Abstract
Good exercise of ethical judgement is essential for ensuring
responsible and useful research, whether one is evaluating or conducting
it. The article discusses the nature of ethical judgement in research
and argues that good judgement is not to be contrasted with the
application of rules and principles, but on the contrary requires them.
This feature also provides justification for the decisions reached.
Open access(side 23-38)
av Jakob Elster
Artikkelen drøfter om etisk skjønn er jevnt fordelt eller om noen har bedre etisk skjønn enn andre, og hvordan man i så fall kan måle etisk skjønn. Både skjønnsutøvelse ved ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Artikkelen drøfter om etisk skjønn er jevnt fordelt eller om
noen har bedre etisk skjønn enn andre, og hvordan man i så fall
kan måle etisk skjønn. Både skjønnsutøvelse ved anvendelse av regler
og ren etisk skjønnsutøvelse krever evne til å identifisere de faktorene
som er moralsk relevante og å forstå hvorfor de er det. Dette er
egenskaper vi kan vurdere om folk har, og de som har disse i større
grad enn andre, har bedre skjønn.
Nøkkelord: etisk skjønn, medisinsk forskningsetikk, regelanvendelse
Abstract
The article asks whether the capacity for discretionary moral
judgement is evenly distributed or whether some people have better
discretionary moral judgement than others, and, if this is the case,
how we can measure discretionary judgement. The exercise of discretionary
judgement requires the capacity to identify the factors that are
morally relevant and to understand why they are so. The required qualities
are such that we can objectively judge whether people possess them,
and those who possess such qualities have better discretionary judgement.
Open access(side 40-49)
av Knut W. Ruyter
Stadig flere reguleringer bidrar til å minske rommet for skjønn i forskningsetikken. Det kan være behagelig for forskeren å forholde seg til gitte krav og etablere strategier for å unngå ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Stadig flere reguleringer bidrar til å minske rommet for skjønn
i forskningsetikken. Det kan være behagelig for forskeren å forholde
seg til gitte krav og etablere strategier for å unngå å utøve skjønn.
Denne artikkelen fremhever at skjønn like fullt er en avgjørende
egenskap for at forskere skal kunne utføre forskning på mennesker på
en forsvarlig måte. Samtidig vektlegges at det er viktige grenser
for skjønnsutøvelse og at skjønnet kan ta feil.
Nøkkelord: forskningsetikk, samtykke, skjønn, forsvarlighet, tillit
Abstract
An increasing number of regulations are diminishing the space
for discretionary judgement in research ethics. Following requirements
thus set out and establishing strategies for avoiding the exercise
of discretionary judgement can also be temptingly convenient for
the researcher. This article highlights the fact that discretionary
judgement is nonetheless an essential quality for researchers, enabling them
to conduct research on humans in an appropriate manner. At the same
time, the article emphasises that the exercise of discretionary
judgement has important boundaries, and such judgement can sometimes
be wrong.
Open access(side 51-60)
av Anette Brunovskis
Artikkelen diskuterer hvordan man kan legge til rette for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse når man forsker på særlig utsatte grupper. Hvordan utøver man forskningsetisk skjønn, spesielt med tanke på unngå ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Artikkelen diskuterer hvordan man kan legge til rette for best
mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse når man forsker på særlig
utsatte grupper. Hvordan utøver man forskningsetisk skjønn, spesielt
med tanke på unngå å gjøre skade eller å påføre belastninger eller
krenkelser? Teksten legger vekt på spesielt tre elementer i skjønnsutøvelsen:
innlevelse, innhenting av kunnskap om konteksten og om mulige utfall
av ulike valg, og vurdering av ulike hensyn opp mot hverandre.
Nøkkelord: etisk skjønn, utsatte grupper, menneskehandel, prostitusjon,
kvalitativ forskning
Abstract
The article discusses how to best exercise ethical judgement
in research on especially vulnerable groups. How should ethical
judgement be exercised, especially with a view to doing no harm
and avoiding distress or offence? The text particularly emphasizes
three elements in ethical judgement: empathy, obtaining knowledge
of the context and possible outcomes of different choices, and assessment
or weighing of the various interests against each other.
Open access(side 62-76)
av Helene Ingierd
Formidling av vitenskapelig usikkerhet utgjør en vesentlig del av forskerens ansvar. Men slik formidling er utfordrende gitt kompleksiteten i usikkerhet. God formidling krever mer enn regelfølging; det kreves også gode ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Formidling av vitenskapelig usikkerhet utgjør en vesentlig del
av forskerens ansvar. Men slik formidling er utfordrende gitt kompleksiteten
i usikkerhet. God formidling krever mer enn regelfølging; det kreves
også gode skjønnsmessige vurderinger som ikke alltid kan nedfelles
i regler. Forskningsetiske prinsipper som sannferdighet, åpenhet
og gode konsekvenser er verdifulle rettesnorer i utøvelsen av skjønn
når vitenskapelig kunnskap, og den sikkerhet og usikkerhet som kjennetegner kunnskapen,
skal kommuniseres.
Nøkkelord: vitenskapelig usikkerhet, formidling, sannhetsforpliktelse,
åpenhet, samfunnsansvar
Abstract
Communication of scientific uncertainty is an integral part of
the responsibility of researchers. Yet such communication is challenging,
not least due to the complexity of scientific uncertainty. Good
communication demands more than mere rule-following; ethical judgements
are required as well, which cannot always be encompassed by rules.
Research ethical principles such as honesty, openness, and good consequences
prove to be valuable as guidance when communicating the certainty
and uncertainty that characterize scientific knowledge.
Open access(side 78-86)
av Deborah H. Oughton
De forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anbefaler at tradisjonell kunnskap anerkjennes i forskning. Artikkelen undersøker tre områder der tradisjonell kunnskap utfordrer samfunnets ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
De forskningsetiske retningslinjene utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske
komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) anbefaler at tradisjonell
kunnskap anerkjennes i forskning. Artikkelen undersøker tre områder
der tradisjonell kunnskap utfordrer samfunnets forhold til vitenskapen,
og der skjønn spiller en rolle for beslutninger: (1) grensedragningen
mellom tradisjonell kunnskap og pseudovitenskap, (2) tradisjonell
kunnskap og ressursutnyttelse, og (3) tradisjonell kunnskap og involvering
av interessenter.
Nøkkelord: tradisjonell kunnskap, ressursutnyttelse, pseudovitenskap,
involvering av interessenter
Abstract
The research ethics guidelines published by the National Committee
for Research Ethics in Science and Technology (NENT) recommend that
traditional knowledge should be recognised in research. The article
examines three areas where traditional knowledge raises challenges
to society’s relationship with science, and where judgement plays
a role in decisions: (1) demarcation of traditional knowledge and pseudoscience;
(2) traditional knowledge and the use of resources; and (3) traditional knowledge
and stakeholder engagement.
Open access(side 88-98)
av Torkild Vinther
Selv om det finnes anvendelige definisjoner av plagiat, er det nødvendig å operere med noen hovedregler for god skikk for å bidra til at forskere kan unngå å plagiere. Selv ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Selv om det finnes anvendelige definisjoner av plagiat, er det nødvendig
å operere med noen hovedregler for god skikk for å bidra til at
forskere kan unngå å plagiere. Selv med slike regler på plass, vil
brudd skje, og det kan vise seg vanskelig å stadfeste om plagiat
har funnet sted og hvor alvorlig det er. Denne artikkelen tar for
seg eksempler på forskjellige alvorlighetsgrader, og fremhever at
det oftest krever relevant faglig bakgrunn og et godt forskningsetisk
skjønn å kunne vurdere denne alvorlighetsgraden.
Nøkkelord: definisjon av plagiering, stadfesting av plagiat, forskningsetisk
skjønn, alvorlighetsgrad
Abstract
Although we have useful definitions of plagiarism, it is essential
to have a few rules of good practice in order to help researchers
avoid plagiarising. Even with such rules in place, breaches will
occur and it may be difficult to determine whether someone has plagiarised
and how serious the instance is. The article deals with examples
of different degrees of seriousness in cases of plagiarism, and
argues that a relevant academic background and solid ethical judgement
are normally prerequisites for evaluating them.
Open accessSkjønn og rimelighetHvordan sikre likebehandling på tvers av saker og institusjoner i medisinsk forskningsetikk?
(side 100-113)
av Kjersti Fjørtoft
Før igangsetting må medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter godkjennes av en regional etisk komité for denne type forskning. Komiteenes vurdering av konkrete forskningsprosjekter involverer nesten alltid bruk av skjønn. Artikkelen argumenterer ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Før igangsetting må medisinske og helsefaglige forskningsprosjekter godkjennes
av en regional etisk komité for denne type forskning. Komiteenes
vurdering av konkrete forskningsprosjekter involverer nesten alltid
bruk av skjønn. Artikkelen argumenterer for at skjønnsutøvelse ikke
er basert på tilfeldige oppfatninger og intuisjon, men begrunnes
i moralske oppfatninger som er akseptert av forskerfellesskapet
og samfunnet for øvrig. Skjønnsutøvelse er en forutsetning for å kunne
vurdere like tilfeller likt.
Nøkkelord: medisinsk og helsefaglig forskning, de regionale komiteer, skjønnsutøvelse,
likebehandling, begrunnelse
Abstract
Medical and health research projects require approval by a regional committee
for medical and health research ethics before the research is initiated.
The committees’ evaluation of particular research projects almost
always involves the use of discretionary judgement, regarding both
the application of law and the general research ethical evaluation.
The article argues that exercise of discretion is justified in moral
views accepted by the research community and society at large, and
that discretionary judgement is a prerequisite to being able to
evaluate similar projects on an equal basis.
Open access(side 115-126)
av Kristine Bærøe
Hvordan og på hvilke konkrete vis kan man fra institusjonens side legge rammer for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse hos forskerne som har sitt virke der? Artikkelen diskuterer (1) hva samfunnet bør ...
SammendragEngelsk sammendrag
Sammendrag
Hvordan og på hvilke konkrete vis kan man fra institusjonens
side legge rammer for best mulig forskningsetisk skjønnsutøvelse
hos forskerne som har sitt virke der? Artikkelen diskuterer (1)
hva samfunnet bør kunne forvente av forskningsetisk kompetanse hos
forskere; (2) de korresponderende rammebetingelsene for utvikling
og opprettholdelse av forskernes kompetanse som dermed bør gjenfinnes i
forskningsinstitusjonene; og (3) det forskningsetiske ansvaret som
dermed kan tilskrives forskerinstitusjonenes lederskap.
Nøkkelord: forskningsetisk kompetanse, forskningsetiske reguleringer, forskningsetisk
utdannelse, forskningsetisk kultur og praksis, institusjonelt ansvar, skjønn.
Abstract
How, and in what specific ways, can research institutions provide opportunities
for their scientific employees to exercise well-qualified, ethical
judgement in their research? The article discusses (1) the level
of research ethics competence that it is reasonable for society
at large to expect researchers to possess; (2) the corresponding
framework for development and maintenance of researchers' ethical competence
that research institutions should be expected to implement; and
(3) the research ethics responsibility that can thereby be ascribed
to the leadership of research institutions.
