Å skrive denne boken har vært en lang og lærerik prosess, og vi håper både lesere med forskningsbakgrunn og lesere med helse- og sosialfaglig praksisbakgrunn vil bli inspirert til å utforske menneskets eksistensielle dimensjon.

Forskergruppen EKSISTENSFORSK ved VID vitenskapelige høgskole er utgangspunktet for boken. I tillegg har vi invitert noen samarbeidspartnere til å være forfattere. Vi representerer et flerfaglig utgangspunkt, med et felles formål om å få frem betydningen av det eksistensielle for profesjonelle hjelpere i helse- og sosialfaglige praksiser. Med dette brede perspektivet vil vi inspirere til videre forskning og utvidet forståelse for eksistensielle spørsmål i praksis.

Vi bor i et land med stor grad av sekularisering. Ofte knyttes det eksistensielle til åndelig omsorg, religion og religiøse praksiser. En forståelse av åndelige og eksistensielle spørsmål kan ha bidratt til at det oppleves utfordrende å møte den eksistensielle dimensjon hos både pasienter, brukere og hjelpere. Dertil kan eksistensielle samtaler fort bli forbigått i helsevesenets og sosialtjenestenes travelhet. Kort fortalt handler vårt engasjement om å våge å se hele mennesket i møte med den eller dem vi skal hjelpe. I innledningen utdyper vi nærmere vår forståelse av det eksistensielle og bokens oppbygning.

Det er mange fagfelt som er opptatt av det eksistensielle, og det finnes mange ulike vitenskapstradisjoner som belyser eksistensielle begreper. Enhver leser vil ha sine «briller» på i møte med våre tekster. Det er derfor viktig å få frem hvem vi er som bidrar til denne boken. Seks av forfatterne er sykepleiere med bakgrunn fra forskning om åndelige/eksistensielle fenomener. Fem forfattere har bakgrunn fra teologi og diakoni, der tre av dem har forsket innen religionspsykologi. En forfatter er filosof og er blant annet opptatt av religionsfilosofiske problemstillinger. Felles for alle bidragsyterne er at de har, om enn i varierende grad, praksis som inkluderer eksistensiell/åndelig omsorg, sjelesorg eller diakoni, og har erfaring med eksistensielle temaer.

Kapitlene utgår fra forfatternes spesifikke fag- og forskningstradisjon, og det er ulikt hvordan det eksistensielle defineres og kommer til uttrykk i teksten. Noen kapitler er basert på litteraturstudier, mens andre bygger på eget empirisk datamateriale. Eksempelvis kan den empiriske forankringen være egen praksiserfaring, spørreskjema, intervjuer og refleksjonsnotater. Det er ett engelsk kapittel som vi mener har overføringsverdi til en norsk kontekst, fordi det er likhet i hvordan det eksistensielle forstås i våre kulturer, men vi har ikke oversatt teksten for å bevare dybdeforståelsen av sitatene fra det empiriske materialet.

I denne boken belyser vi hva det eksistensielle kan innebære ut fra ulike fag- og vitenskapstradisjoner. Vi har likevel det til felles at vi ønsker å skrive frem hvordan et eksistensielt begrep kan forstås, og hvilken betydning det kan få i møte mellom en hjelper og den som mottar hjelp. Slik sett ønsker vi å bidra til å «bygge bro» mellom empirisk forskning, teoretiske eksistensielle begreper og praksis.

Avslutningsvis vil vi takke for hjelp og støtte fra den utvidede redaksjonskomiteen ved Britt Øvrebø Haugland, Tove Giske, Hans Stifoss-Hanssen og Magdalene Thomassen. Takk også til Universitetsforlagets redaktør Helge Årsheim for gode råd underveis. Videre vil vi takke Lisbet Borge og Hans Stifoss-Hanssen for medvirkning til innledningskapitlet, og selvsagt alle kapittelforfatterne. Tusen takk for deres unike bidrag og ikke minst tålmodighet med den lange veien frem til publiseringen.

Bergen og Oslo, august 2020

Linda Rykkje og Anne Austad