Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Eksistensielle begreper i helse- og sosialfaglig praksis
Linda Rykkje & Anne Austad (red.)
Innhold Info Referanse
Åpen tilgang
(side 9-10)
av Linda Rykkje og Anne Austad
Åpen tilgang
(side 11-21)
av Anne Austad, Hans Stifoss-Hanssen, Lisbet Borge og Linda Rykkje
Åpen tilgang
(side 22-38)
av Magdalene Thomassen
SammendragEngelsk sammendrag

Fenomenet ’sårbarhet’ utforskes i en nærlesning av tekster fra en fenomenologisk filosofisk tradisjon. Innlevelsen i andres sårbarhetserfaringer er forutsetningen for å få del i en intersubjektiv verden (Husserl, Stein); å bli berørt i møte ansikt-til-ansikt med den ene andre åpner oss for det menneskelige ansvaret for alle (Levinas); sårbarheten viser oss vår gjensidige og politiske avhengighet av hverandre (Butler). Sårbarhet er et fellesmenneskelig grunnvilkår og en unik individuell erfaring.

‘Vulnerability’ is explored through a reading of texts from a phenomenological philosophical tradition. Empathizing with the vulnerability of the other person is a condition for partaking in an intersubjective world (Husserl, Stein); to be touched in the immediate encounter with the unique other opens up our responsibility for all the others (Levinas); vulnerability shows us our mutual dependence (Butler). Vulnerability is both a shared condition of human life and a unique individual experience.

Åpen tilgang
(side 39-58)
av Wilfred McSherry og Adam Boughey
Sammendrag

‘Dignity’ is a term used widely, often interchangeably, with the term ‘respect’. It is challenging to illustrate these concepts as they relate to health and social care. Through a retrospective analysis of our research, we explore the meaning and relevance of dignity in care through the participants’ narratives. Although human dignity is complex to define and operationalise in practice, it is quite clear when it is lacking. Participants referred to key attributes of holistic care and treating patients as people, through establishing and maintaining meaningful interpersonal relationships, and the implications when human dignity is not maintained.

Åpen tilgang
(side 59-79)
av Marie Farstad
SammendragEngelsk sammendrag

Skam er en allmenn følelse og utfordring som berører vår menneskelige eksistens. Lidelser, sykdommer og livsbelastninger som i særlig grad viser seg å være knyttet til skam, vektlegges. Både teori, forskning og kliniske vignetter anvendes som materiale. Drøftingen vil belyse verdier som kan bidra til en skamreduserende praksis. Kapitlet bekrefter skamfølelsens sentrale plass i menneskers lidelsestrykk i helse- og sosialfeltet og betydningen av en verdibevisst omsorg.

Shame is a strong, innate emotion inflicting our human existence. Suffering, diseases, and life stressors commonly recognized as being shame-related will be emphasized. Theory, research and clinical vignettes are presented around shame and its links to disease, abuse, and stigmatization. Shame is central in human suffering, and the article looks at values fostering a shame-reducing care practice.

Åpen tilgang
(side 80-98)
av Tormod Kleiven
SammendragEngelsk sammendrag

Forsoning er et nøkkelbegrep når samvirke mellom mennesker blir utfordret gjennom konflikter og krenkelser. Dette kapitlet drøfter begrepets innhold med vekt på premisser for og resultatet av en forsoningsprosess. En eksempelfortelling bidrar til en praksisnær tilnærming. Mangfoldet i forståelsesrammer begrunner en drøfting av begrepet ut fra noen valgte teoretiske perspektiver gjennom spørsmålet: «Hvordan kan forsoningsbegrepet forstås sett i lys av minnearbeid og maktteori?»

Reconciliation is a key term used to describe the interplay cooperation between people when they are challenged because of conflicts and violations. This chapter discusses the content of the term ‘reconciliation’ by emphasizing the premises and outcome of a reconciliation process. A narrative approach is used to set this issue in the content of practical work. The diversity of the framework used to understand the issue of reconciliation justifies the need to discuss the term from selected theoretical perspectives. The research question is “How can the term ‘reconciliation’ be understood and visualized by memory work and power theory?”

Åpen tilgang
(side 99-116)
av Torgeir Sørensen
SammendragEngelsk sammendrag

Mening i livet er helt sentralt i menneskelig erfaring og tilegnes fra ulike kilder til mening, avhengig av enkeltpersoner og hvilke sammenhenger de lever i. Den generelle opplevelsen av meningsfullhet bunner i en erfaring av at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted. Meningsfullhet er assosiert med lavere forekomst av angst og depresjon og høyere forekomst av livskvalitet. Derfor er det relevant å vektlegge opplevelsen av meningsfullhet og kilder til mening i en klinisk sammenheng, som ressurs i krevende livssituasjoner.

The experience of meaning is central in human life. Meaning in life is obtained from different sources of meaning dependent on individuals and the contexts they live in. The general experience of meaningfulness is based on an appraisal of one’s life as coherent, significant, oriented, and belonging. The experience of meaningfulness is associated with lower levels of anxiety and depression and higher levels of quality of life. Therefore, it is relevant to emphasize meaningfulness and sources of meaning in clinical settings, as resources in demanding life situations.

Åpen tilgang
(side 117-133)
av Anne Austad
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet beskriver forskning om forholdet mellom sorg etter død, eksistensiell orientering og ulike former for meningsdannelse. Meningsdannelse etter dødsfall utforskes som en pendling mellom den etterlattes «globale» og «situasjonelle» mening der det vises at disse to nivåene kan integreres, men også skape dissonans, noe som igjen får betydning for tilpasning til tapet. Et hovedanliggende er å diskutere hvordan ulike meningsaspekter kan uttrykkes gjennom narrativer om døden og den døde, men også gjennom ritualisering, der mening gjøres med kroppen.

This chapter discusses research on the relationship between grief, existential orientation and various forms of meaning-making. Meaning-making following the experience of death is described as oscillating between one’s global and situational levels of meaning. It is shown that these two levels of meaning can be integrated, but also create strong dissonance, which in turn may contribute to how one adapts to the loss. Aspects of meaning can arguably be developed through narratives, but also through ritualization, whereby meaning is not only thought and said but also bodily enacted.

Åpen tilgang
(side 134-150)
av Linda Rykkje og Marie Kvamme Mæland
SammendragEngelsk sammendrag

Menneskets mot er en dyd og et eksistensielt begrep. Mot i klinisk praksis belyses ved refleksjonsnotater fra videreutdanningsstudenter. Gjennom refleksjon kan situasjoner bli bedre forstått, og forståelsen kan bidra til klokskap og faglig skjønn. Vi beskriver hva vi kan lære av pasienters og pårørendes mot, men vektlegger hvordan mot hos helsepersonell kan fremmes. Mot handler om å våge å være til stede, kanskje uten å gjøre noe mer, men også å våge å handle til pasientens og pårørendes beste.

Human courage is a virtue and an existential concept. Courage in clinical practice is exemplified through reflection notes written by students in further education. Through reflection, situations can be better understood, and understanding may lead to wisdom and professional judgment. We can learn from the courage of patients and relatives, although we emphasize the fostering of health professionals’ courage. Courage is about daring to be present, perhaps without doing anything more, but also to act in the patient's and relative’s best interest.

Åpen tilgang
(side 151-170)
av Venke Ueland
SammendragEngelsk sammendrag

Kapitlet diskuterer lengsel i forhold til tilgrensende fenomener, hvordan lengsel erfares, og betydningen den har som en kraft til forandring og en vei mot dypere innsikt. Det gjengis sitater om lengsel fra tre forskningsarbeider, og dessuten andre kilder med spor av lengsel. Skjønnlitterære tekster kan også beskrive fenomenet lengsel, og teksten er derfor supplert med poesi. Avslutningsvis reflekteres det over hvordan helsepersonell kan møte andres lengsel og fremme innsikt og forandring.

This chapter discusses longing compared to adjacent phenomena. Further, it describes how longing is experienced and its significance as a power to obtain change and finding a way toward a deeper insight. The chapter is based on tree research papers, and several other sources that carry traces of longing. Fictional texts may be well suited to give a description of the phenomenon of longing, which is why some examples of poetry have been added. In conclusion, I reflect upon how health personnel may meet the longing of others, helping to promote a deeper insight, which may hopefully foster change.

Denne boken viser hvordan det å yte helse- og sosialtjenester ofte støter mot de helt grunnleggende spørsmålene i livet. Eksistensielle tema aktualiseres ofte i møte med motgang og lidelse. Selv om det er enighet i fagmiljøene om nødvendigheten av åndelig og eksistensiell omsorg, viser forskning at profesjonelle hjelpere fortsatt er tilbakeholdne og usikre på hva som skal til for å håndtere slike tema. Et sentralt siktemål med boken er derfor å gi et utvidet repertoar og større forståelse for menneskets eksistensielle dimensjon.

 

Hvert av bokens åtte kapitler gir en forskningsbasert innføring i et eksistensielt begrep: sårbarhet, verdighet, skam, forsoning, mening, sorg, mot og lengsel. Forfatterne kommer fra ulike fagtradisjoner og henter perspektiver fra filosofi, religionspsykologi, teologi, diakoni og sykepleievitenskap. Kapitlene belyser hvordan eksistensielle tema kan ha betydning i helse- og sosialfaglig praksis, samt bidrar til utvikling av forskningen på feltet.
Linda Rykkje

Linda Rykkje er sykepleier og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Bergen. Hun er fagansvarlig for videreutdanning i gerontologisk sykepleie. Forskningen konsentrerer seg om åndelighet og verdighet i alderdommen, i tillegg til helse og eldreomsorg.

Anne Austad

Anne Austad er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole. Hun er teolog med doktorgrad i religionspsykologi, og hennes tidligere forskning omfatter blant annet sorg og ekstraordinære erfaringer.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon