Fenomenet ’sårbarhet’ utforskes i en nærlesning av tekster fra en fenomenologisk filosofisk tradisjon. Innlevelsen i andres sårbarhetserfaringer er forutsetningen for å få del i en intersubjektiv verden (Husserl, Stein); å bli berørt i møte ansikt-til-ansikt med den ene andre åpner oss for det menneskelige ansvaret for alle (Levinas); sårbarheten viser oss vår gjensidige og politiske avhengighet av hverandre (Butler). Sårbarhet er et fellesmenneskelig grunnvilkår og en unik individuell erfaring.

‘Dignity’ is a term used widely, often interchangeably, with the term ‘respect’. It is challenging to illustrate these concepts as they relate to health and social care. Through a retrospective analysis of our research, we explore the meaning and relevance of dignity in care through the participants’ narratives. Although human dignity is complex to define and operationalise in practice, it is quite clear when it is lacking. Participants referred to key attributes of holistic care and treating patients as people, through establishing and maintaining meaningful interpersonal relationships, and the implications when human dignity is not maintained.

Skam er en allmenn følelse og utfordring som berører vår menneskelige eksistens. Lidelser, sykdommer og livsbelastninger som i særlig grad viser seg å være knyttet til skam, vektlegges. Både teori, forskning og kliniske vignetter anvendes som materiale. Drøftingen vil belyse verdier som kan bidra til en skamreduserende praksis. Kapitlet bekrefter skamfølelsens sentrale plass i menneskers lidelsestrykk i helse- og sosialfeltet og betydningen av en verdibevisst omsorg.

Forsoning er et nøkkelbegrep når samvirke mellom mennesker blir utfordret gjennom konflikter og krenkelser. Dette kapitlet drøfter begrepets innhold med vekt på premisser for og resultatet av en forsoningsprosess. En eksempelfortelling bidrar til en praksisnær tilnærming. Mangfoldet i forståelsesrammer begrunner en drøfting av begrepet ut fra noen valgte teoretiske perspektiver gjennom spørsmålet: «Hvordan kan forsoningsbegrepet forstås sett i lys av minnearbeid og maktteori?»

Mening i livet er helt sentralt i menneskelig erfaring og tilegnes fra ulike kilder til mening, avhengig av enkeltpersoner og hvilke sammenhenger de lever i. Den generelle opplevelsen av meningsfullhet bunner i en erfaring av at livet er sammenhengende, betydningsfullt, at det har en retning, og at man hører til et sted. Meningsfullhet er assosiert med lavere forekomst av angst og depresjon og høyere forekomst av livskvalitet. Derfor er det relevant å vektlegge opplevelsen av meningsfullhet og kilder til mening i en klinisk sammenheng, som ressurs i krevende livssituasjoner.

Kapitlet beskriver forskning om forholdet mellom sorg etter død, eksistensiell orientering og ulike former for meningsdannelse. Meningsdannelse etter dødsfall utforskes som en pendling mellom den etterlattes «globale» og «situasjonelle» mening der det vises at disse to nivåene kan integreres, men også skape dissonans, noe som igjen får betydning for tilpasning til tapet. Et hovedanliggende er å diskutere hvordan ulike meningsaspekter kan uttrykkes gjennom narrativer om døden og den døde, men også gjennom ritualisering, der mening gjøres med kroppen.

Menneskets mot er en dyd og et eksistensielt begrep. Mot i klinisk praksis belyses ved refleksjonsnotater fra videreutdanningsstudenter. Gjennom refleksjon kan situasjoner bli bedre forstått, og forståelsen kan bidra til klokskap og faglig skjønn. Vi beskriver hva vi kan lære av pasienters og pårørendes mot, men vektlegger hvordan mot hos helsepersonell kan fremmes. Mot handler om å våge å være til stede, kanskje uten å gjøre noe mer, men også å våge å handle til pasientens og pårørendes beste.

Kapitlet diskuterer lengsel i forhold til tilgrensende fenomener, hvordan lengsel erfares, og betydningen den har som en kraft til forandring og en vei mot dypere innsikt. Det gjengis sitater om lengsel fra tre forskningsarbeider, og dessuten andre kilder med spor av lengsel. Skjønnlitterære tekster kan også beskrive fenomenet lengsel, og teksten er derfor supplert med poesi. Avslutningsvis reflekteres det over hvordan helsepersonell kan møte andres lengsel og fremme innsikt og forandring.