Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Fra intimitet til patologi - Tanker om selfiefenomenet i et fetisjperspektiv

Ph.D.-stipendiat ved Institutt for kunst og medievitenskap, NTNU. anneogundipe@gmail.com

Anne Ogundipe er Ph.D-stipendiat ved Institutt for kunst- og medievitenskap. Master i estetiske studier fra Universitetet i Oslo, 2011, med oppgaven Fetisjkvaliteter ved Roland Barthes’ punctumbegrep. Faglige interesseområder inkluderer visuell og haptisk erfaring, fotografiske medier og medieestetikk.

  • Side: 78-94
  • Publisert på Idunn: 2016-06-07
  • Publisert: 2016-06-07

Denne tekstens utgangspunkt er en undersøkelse av den sansemessige, personlige opplevelsen av handlingen å ta en selfie, slik den kan betraktes gjennom vårt forhold til og bruk av det jeg kaller selfieobjekter: skjermbasert visning av det fotografiske bildet, smarttelefonen og selfiestangen. Min perspektivmessige inngang til denne handlingen er ideen om fetisj. Fetisjisme betegner nettopp en objektrelasjon, et særskilt forhold mellom menneske og objekt, preget av essensiell materialitet, kroppslighet, intimitet og utenforståendes nedvurdering – karakteristika som også er betegnende for handlingen å ta en selfie. Fordi det i selfiefenomenet ligger en syntese av tre former for fotografisk praksis – det å betrakte fotografier, fotografere og bli fotografert – oppstår en nær fysisk relasjon til de materielle objektene som muliggjør slik praksis, og et fotograferingsøyeblikk som kan være så intimt og introvert at handlingen nedvurderes av utenforstående. Ved å lese selfiefenomenet som uttrykk for fetisjisme forstår jeg selfien i sin essens som en kroppslig, objektbasert inngang til en personlig opplevelse av selvet gjennom en handling potensielt gjennomsyret av affekt.

From intimacy to pathology. Reflections on the selfie phenomenon from a fetish perspective

This is an examination of the sensuous, personal experience of the act of taking a selfie, as it may be understood through our relation to and use of what I term selfie objects: screen based viewing of the photographic image, the smartphone and the selfie-stick. The action of taking a selfie is viewed in relation to the notion of fetishism. Fetishism constitutes an objectrelation, a particular relationship between man and object, characterized by essential materiality, the centrality of the human body, intimacy and external disparagement. These characteristics are also descriptive of the selfie phenomenon. Because of the synthesis of three forms of photographic praxis inherent in the actof taking a selfie (photographing, being photographed and viewing photographs), the photographic moment demands a close bodily relation to the material selfie objects. The act of taking a selfie, then, may be introverted and intimate to such an extent that the action itself is disparaged by outsiders. By viewing the selfie phenomenon as an expression of fetishism, it can be understood as a bodily, object-based entry to a personal experience of the self, through an action potentially permeated with affect.

Keywords: photography, fetish, selfie, smartphone, selfie-stick, narcissism
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon