Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Å beherske luftrommet - Fallskjermhopperen, slagfeltet og krigens vertikalitet

Tonje Haugland Sørensen, Prosjektmedarbeider ved Universitetsmuseet, Universitetet i Bergen. tonje.sorensen@gmail.com

Tonje Haugland Sørensen er kunsthistoriker og Ph.D. fra Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen, med avhandlingen The Second World War in Norwegian film. – The Topography of Remembrance (2015). Hun er for tiden prosjektmedarbeider ved Universitetsmuseet i Bergen.

Luftperspektivet er assosiert med ideer om en oversikt og påfølgende militært, taktisk overtak. Frasen «å beherske luftrommet» er standard i moderne krigføring og har i den siste tiden sett fornyet aktualitet på grunn av en økende bruk av droner. Samtidig, som denne artikkelen reflekterer over, er ideen om å kontrollere luftrommet ikke noe som oppstod med moderne dronebruk, men heller noe som kan føres tilbake til opphavet av moderne luftkrig. Videre, mer enn å være drevet av teknisk utvikling, er ideer innen luftkrig intimt knyttet til luftperspektivet som metabilde. I denne artikkelen utfordres denne tanken gjennom å sette idealiserte forestillinger av det vertikale perspektivet opp mot beskrivelser av de realitetene dette perspektivet inngår i. Med eksempler hentet blant annet fra kunst, fotogrammetri, militærvitenskap, propaganda og memoarer drøftes det luftbårne perspektivets ulike framstillinger og betydninger.

To Control Airspace – the paratrooper, the battlefield and the verticality of war.

The aerial perspective is associated with ideas of an overview and tactical military advantage. The phrase «to control the airspace» is staple in modern war fare, and has recently seen renewed actuality due to the increase in use of drones. However, as this article reflects, the idea of control of the air did not originate with the modern use of drones, but can rather be traced back to the origin of modern aerial warfare and more than being the result of simply a technical development, it is intimately tied to workings of the aerial perspective. The article wishes to contextualise the ideology of the aerial perspective, by contrasting the ideals of the aerial with the often harsh realities of ground combat. It will draw on examples from among others art, film, photogrammetry, military theory, propaganda and memories.

Keywords: aerial perspective, military theory, aerial photography, world war II, paratroopers
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon