Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 76-77)
Fagfellevurdert
(side 78-94)
av Anne Ogundipe
This is an examination of the sensuous, personal experience of the act of taking a selfie, as it may be understood through our relation to and use of what I ...
SammendragEngelsk sammendrag
Denne tekstens utgangspunkt er en undersøkelse av den sansemessige, personlige opplevelsen av handlingen å ta en selfie, slik den kan betraktes gjennom vårt forhold til og bruk av det jeg kaller selfieobjekter: skjermbasert visning av det fotografiske bildet, smarttelefonen og selfiestangen. Min perspektivmessige inngang til denne handlingen er ideen om fetisj. Fetisjisme betegner nettopp en objektrelasjon, et særskilt forhold mellom menneske og objekt, preget av essensiell materialitet, kroppslighet, intimitet og utenforståendes nedvurdering – karakteristika som også er betegnende for handlingen å ta en selfie. Fordi det i selfiefenomenet ligger en syntese av tre former for fotografisk praksis – det å betrakte fotografier, fotografere og bli fotografert – oppstår en nær fysisk relasjon til de materielle objektene som muliggjør slik praksis, og et fotograferingsøyeblikk som kan være så intimt og introvert at handlingen nedvurderes av utenforstående. Ved å lese selfiefenomenet som uttrykk for fetisjisme forstår jeg selfien i sin essens som en kroppslig, objektbasert inngang til en personlig opplevelse av selvet gjennom en handling potensielt gjennomsyret av affekt.

From intimacy to pathology. Reflections on the selfie phenomenon from a fetish perspective

This is an examination of the sensuous, personal experience of the act of taking a selfie, as it may be understood through our relation to and use of what I term selfie objects: screen based viewing of the photographic image, the smartphone and the selfie-stick. The action of taking a selfie is viewed in relation to the notion of fetishism. Fetishism constitutes an objectrelation, a particular relationship between man and object, characterized by essential materiality, the centrality of the human body, intimacy and external disparagement. These characteristics are also descriptive of the selfie phenomenon. Because of the synthesis of three forms of photographic praxis inherent in the actof taking a selfie (photographing, being photographed and viewing photographs), the photographic moment demands a close bodily relation to the material selfie objects. The act of taking a selfie, then, may be introverted and intimate to such an extent that the action itself is disparaged by outsiders. By viewing the selfie phenomenon as an expression of fetishism, it can be understood as a bodily, object-based entry to a personal experience of the self, through an action potentially permeated with affect.

Keywords: photography, fetish, selfie, smartphone, selfie-stick, narcissism
Fagfellevurdert
(side 97-108)
av Tonje Haugland Sørensen
The aerial perspective is associated with ideas of an overview and tactical military advantage. The phrase «to control the airspace» is staple in modern war fare, and has recently seen ...
SammendragEngelsk sammendrag
Luftperspektivet er assosiert med ideer om en oversikt og påfølgende militært, taktisk overtak. Frasen «å beherske luftrommet» er standard i moderne krigføring og har i den siste tiden sett fornyet aktualitet på grunn av en økende bruk av droner. Samtidig, som denne artikkelen reflekterer over, er ideen om å kontrollere luftrommet ikke noe som oppstod med moderne dronebruk, men heller noe som kan føres tilbake til opphavet av moderne luftkrig. Videre, mer enn å være drevet av teknisk utvikling, er ideer innen luftkrig intimt knyttet til luftperspektivet som metabilde. I denne artikkelen utfordres denne tanken gjennom å sette idealiserte forestillinger av det vertikale perspektivet opp mot beskrivelser av de realitetene dette perspektivet inngår i. Med eksempler hentet blant annet fra kunst, fotogrammetri, militærvitenskap, propaganda og memoarer drøftes det luftbårne perspektivets ulike framstillinger og betydninger.

To Control Airspace – the paratrooper, the battlefield and the verticality of war.

The aerial perspective is associated with ideas of an overview and tactical military advantage. The phrase «to control the airspace» is staple in modern war fare, and has recently seen renewed actuality due to the increase in use of drones. However, as this article reflects, the idea of control of the air did not originate with the modern use of drones, but can rather be traced back to the origin of modern aerial warfare and more than being the result of simply a technical development, it is intimately tied to workings of the aerial perspective. The article wishes to contextualise the ideology of the aerial perspective, by contrasting the ideals of the aerial with the often harsh realities of ground combat. It will draw on examples from among others art, film, photogrammetry, military theory, propaganda and memories.

Keywords: aerial perspective, military theory, aerial photography, world war II, paratroopers
Essay
(side 112-119)
av Eirik Frisvold Hanssen
Alle de åtte spillefilmene skrevet og regissert av Quentin Tarantino, fra Reservoir Dogs i 1992 til The Hateful Eight i 2015, kjennetegnes av en utpreget interesse for det vi kan kalle språkets ...
Sammendrag
Alle de åtte spillefilmene skrevet og regissert av Quentin Tarantino, fra Reservoir Dogs i 1992 til The Hateful Eight i 2015, kjennetegnes av en utpreget interesse for det vi kan kalle språkets materialitet. Filmene er breddfulle av eksempler på variasjoner i materialitet både i tale og skrift, med hensyn til ortografi og fonetikk, typografi så vel som kalligrafi. De finnes i den ordrike (og ofte flerspråklige) dialogen, i tekstplakater (knyttet til kapittelinndelinger og tids- og stedsangivelser), fortekster og undertekster, samt i objekter og fysiske handlinger i filmenes diegesis. I dette essayet vil jeg ta for meg hvordan sentrale temaer i Tarantinos filmer – identitet og performativitet, makt, historie, rasisme og vold – utforskes og utspilles i verbalspråkets mange materielle forskjeller.
Kommentar
(side 122-125)
av Terje Colbjørnsen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon