Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kjærstads store leonardo - Bricolage og pastisj i Jan Kjærstads roman «Det store eventyret»

Førsteamanuensis, Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag, Høgskolen i Oslo og Akershus, Helge.Ridderstrom@hioa.no

Helge Ridderstrøm er førsteamanuensis ved Institutt for arkiv, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har bl.a. utgitt læreboka Litteraturhistoriske tekstpraksiser (2008) og skrev om forfatteren og tegneren Henry Darger i Ekfrase nr 2, 2012.

Kjærstads roman Det store eventyret (1987) er en metaroman om fotografen Peter Beauvoirs jakt på den gåtefulle kvinnen Shoshana. Alle personene og den sentrale eventyrsamlingen Hazar forblir gåter, men leseren inviteres til å danne meningsfulle narrative mønstre av et myldrende mangfold av informasjoner. Romanen peker på sine konstruksjonsmåter, og artikkelen belyser to av dem: bricolage og pastisj. Leseren kan oppdage et stort antall pastisjer som skaper flere lag av mening. Blant annet imiteres tekster fra Tusen og én natt og fra Freuds psykoanalyse. Deler av teksten er dessuten komponert ved «bricolage»: nyskapende rekontekstualisering av kjente komponenter. Kjærstad lar komponentene danne store, åpne mønstre som leseren kan utforske; et prinsipp som i romanen kalles «leonardo». Som i bl.a. fiksérbilder, abstrakte bilder og Eschers tegninger blir vi oppmerksomme på vårt eget bidrag til at noe blir synlig. Kjærstad viser fram sine litterære komposisjonsmåter og lar leseren være medkonstruktør. Leseren oppfordres til å finne mønstre og meningsfulle sammenhenger. Teksten blir som en stor, kaotisk vegg – en slik kaotisk vegg som Leonardo da Vinci i en traktat hevder at innbyr til å se en uendelighet av ulike former og figurer. Kjærstads roman fungerer som en leonardo, og den tematiserer et spenn mellom åpenhet og bundethet som er minst like aktuell i vår egen samtid som da boka ble utgitt.

Kjærstad’s big leonardo: Bricolage and pastiche in Jan Kjærstad’s novel Det store eventyret

In Jan Kjærstad’s novel Det store eventyret (1987; «The big fairy tale/adventure») the construction of text and the imitation of text are central metafictional themes. The protagonist Peter Beauvoir is slowly developing his literacy and his insights into connections between the woman he loves and an old (and fictive) collection of fairy tales called Hazar. Texts from Hazar and other works are included as pastiches, where older texts are made to get new and twisted meanings. Beauvoir is exploring the woman’s, his own and the text’s «leonardo», a newly-invented word for patterns that expose unexpected forms. The novel is a leonardo, giving the reader a collage of texts with a complex and unfixed pattern. The novel exposes the construction principles of bricolage (recontextualization of existing components) and pastiche. The analysis of the novel reveals how Kjærstad triggers the reader’s willingness to search for fictional and metafictional patterns.

Keywords: Kjærstad, bricolage, pastiche, postmodern novel
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon