«–Boka er bedre enn filmen», kan man ofte høre blant folk i strømmen på vei ut fra kinosalen, samtidig som de dagen etter kan si «–Et bilde sier mer enn tusen ord» når de ser et særlig talende stemningsbilde på Instagram. Selv om klisjeene som brukes når ord og bilde settes opp mot hverandre ikke bringer noe nytt med seg, er selve forholdet mellom litterære og visuelle uttrykk interessant som objekt for vitenskapelig analyse og debatt, og mulighetene for å kunne se dette forholdet på stadig nye måter er mange. Dette nummeret av Ekfrase utforsker i særlig grad sammenfiltringen av det tekstuelle og det visuelle gjennom tre artikler som hver på sin måte «ser» vel så mye som de «leser» sine utvalgte litterære verk.

Anders Skare Malvik argumenterer for betydningen av den visuelle impulsen som kan spores i Hanne Ørstaviks senere forfatterskap, og framhever ekfrasen som en stadig tydeligere erkjennelsesmodus i hennes romaner. Den digitale mediekulturen legger en ramme om fortellingen i Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux, og gjennom romanens mange ekfraser uttrykkes en bildeproblematikk relatert til hvordan vi lever i og er en del av en slik kultur.

Helge Ridderstrøm fascineres av de optiske illusjonene som manes fram i Jan Kjærstads åttitallsroman Det store eventyret, og tolker disse som plausible referenter for romanens mystiske «leonardo», som har vært oppfattet som både egenskap, objekt og følelsesstruktur. Romanens beskrivelser av disse «leonardo»ene danner grunnlaget for en refleksjon over lingvistiske og billedlige shifter-terms.

Mens de to andre artiklene konsentrerer seg om visuelle bilder konstruert gjennom tekst tar Margareta Borg på sin side utgangspunkt i en bildebok for barn fra 1800-tallet, remediert i en app for nettbrett på 2010-tallet. Bok-app’en Alice for the iPad innbyr til refleksjon over (blant annet) optiske illusjoners materialitet og papirbokillustrasjoners bevegelighet. Alice for the iPad kom på markedet bare noen få måneder etter Apples lansering av sitt nettbrett, og er et interessant eksempel på hvordan man i en tidlig utviklingsfase velger å føre eksisterende medieuttrykk med seg inn i det nye mediets rammer, slik som tilfellet er med «pop opp»-bokens trekk forsøkt uttrykt med det digitale nettbrettets affordanser.

Selvrefleksiv praksis og remedierte visuelle objekter er også tema for denne utgavens kommentarartikkel, hvor Ida Grøttum og Ingrid Lunnan Nødseth tar for seg ekfrasens funksjon som dokumentasjon av flyktige eller forsvunne verk. Kommentaren er den første i en serie der vi vil invitere til utforskning av hva ekfrasebegrepet kan bidra med i samtidens studier av visuell kultur.

Det aktuelle intervjuet er innslag vi selv har satt stor pris på i tidligere årganger av Ekfrase, og tradisjonen fortsetter i dette nummeret, hvor vi har snakket med filmskaper Tonje Hessen Schei og forfatter (og nylig avtroppet redaktør) Øyvind Vågnes om dronenes inntog i det militær-industrielle mediekomplekset. Dokumentarfilmen DRONE og framtidsromanen Sone Z utkom med få måneders mellomrom, og begge har bidratt til økt oppmerksomhet i offentligheten om de etiske aspektene ved denne kombinerte visualiserings- og drapsteknologien.

Dette nummeret er det første med et nytt redaktørpar, Sara Brinch og Nina Lager Vestberg. Vi hører begge til det humanistiske medievitenskapelige miljøet ved NTNU i Trondheim, Brinch som medieviter og Vestberg som kunsthistoriker. Vi vil at Ekfrase skal fortsette å være et tidsskrift med en bredt sammensatt oppmerksomhet om visuell kultur, som gir våre lesere mulighet til både å oppdatere seg på nye uttrykk og vinklinger, og fordype seg i grunnlagsdiskusjoner knyttet til visuell kultur-feltet. Vårt ønske er å kunne nå lesere både i fagmiljøene og i en interessert allmennhet, og vi satser derfor på å presentere et bredt register av tekster. De fagfellevurderte artiklene vil imidlertid alltid danne kjernen i et vitenskapelig tidsskrift, og det vil være vår prioriterte oppgave å gi våre lesere så gode artikler som mulig. Vi ønsker også å presentere ett temanummer årlig, og starter allerede med dette du nå har foran deg. Det neste planlegges for 1/2016, med «papir» som tema. Har du en idé som kan utvikles til en artikkel om dette, ønsker vi å høre fra deg!

Riktig god lesing!