Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 3-4)
av Sara Brinch og Nina Lager Vestberg
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-19)
av Anders Skare Malvik
This article investigates the function of ekphrasis in three novels by Norwegian writer Hanne Ørstavik, particularly addressing Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux (2013). The article shows how Ørstavik ...
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker ekfrasens funksjon i tre romaner av Hanne Ørstavik, med særlig vekt på Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux (2013). Artikkelen viser hvordan Ørstavik dveler ved det visuelle både stilistisk og tematisk. Den argumenterer for at forfatterens stil er ekfrastisk, og at stilen reflekterer de litterære karakterenes eksistensielle og psykologiske problemer. Ekfrasen fungerer dermed som en erkjennelsesmodus hos Ørstavik, men ikke i noen ren eksistensiell eller psykologisk forstand. Tvert imot viser artikkelen at Ørstaviks ekfraser rommer en akutt samfunnsmessighet, en substansiell refleksjon over hvordan vi lever i, med og gjennom bilder i det 21. århundrets digitale mediekultur. Artikkelen argumenterer for at nøkkelen til en slik lesning av Ørstavik ligger i å operasjonalisere et enkelt ekfrasebegrep med en bildeforståelse som anerkjenner kompleksiteten i hva et bilde og en bildeerfaring er, og kan være, i dag.

Ekphrasis as Mode of Knowledge in a Digital Media Culture. On Hanne Ørstavik’s Ekphrastic Style.

This article investigates the function of ekphrasis in three novels by Norwegian writer Hanne Ørstavik, particularly addressing Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux (2013). The article shows how Ørstavik dwells in the visual, both stylistically and thematically. It argues that Ørstavik’s style is ekphrastic, and that it reflects the existential and psychological problems of the novels’ characters. The ekphrasis thus becomes a mode of knowledge in Ørstavik’s writing, but not in a pure existential or psychological sense. On the contrary, the article shows that Ørstavik’s ekphrasis mobilize an acute and substantial reflection of how we live in, with, and through pictures in the 21st century’s digital media culture. The key to such a reading of Ørstavik, the article argues, is to operationalize a simple concept of ekphrasis with an understanding of pictures that recognizes the complexity in what pictures – and our experiences with them – are and can be in the present.

Vitenskapelig publikasjon
(side 21-34)
av Helge Ridderstrøm
In Jan Kjærstad’s novel Det store eventyret (1987; «The big fairy tale/adventure») the construction of text and the imitation of text are central metafictional themes. The protagonist Peter Beauvoir ...
SammendragEngelsk sammendrag

Kjærstads roman Det store eventyret (1987) er en metaroman om fotografen Peter Beauvoirs jakt på den gåtefulle kvinnen Shoshana. Alle personene og den sentrale eventyrsamlingen Hazar forblir gåter, men leseren inviteres til å danne meningsfulle narrative mønstre av et myldrende mangfold av informasjoner. Romanen peker på sine konstruksjonsmåter, og artikkelen belyser to av dem: bricolage og pastisj. Leseren kan oppdage et stort antall pastisjer som skaper flere lag av mening. Blant annet imiteres tekster fra Tusen og én natt og fra Freuds psykoanalyse. Deler av teksten er dessuten komponert ved «bricolage»: nyskapende rekontekstualisering av kjente komponenter. Kjærstad lar komponentene danne store, åpne mønstre som leseren kan utforske; et prinsipp som i romanen kalles «leonardo». Som i bl.a. fiksérbilder, abstrakte bilder og Eschers tegninger blir vi oppmerksomme på vårt eget bidrag til at noe blir synlig. Kjærstad viser fram sine litterære komposisjonsmåter og lar leseren være medkonstruktør. Leseren oppfordres til å finne mønstre og meningsfulle sammenhenger. Teksten blir som en stor, kaotisk vegg – en slik kaotisk vegg som Leonardo da Vinci i en traktat hevder at innbyr til å se en uendelighet av ulike former og figurer. Kjærstads roman fungerer som en leonardo, og den tematiserer et spenn mellom åpenhet og bundethet som er minst like aktuell i vår egen samtid som da boka ble utgitt.

Kjærstad’s big leonardo: Bricolage and pastiche in Jan Kjærstad’s novel Det store eventyret

In Jan Kjærstad’s novel Det store eventyret (1987; «The big fairy tale/adventure») the construction of text and the imitation of text are central metafictional themes. The protagonist Peter Beauvoir is slowly developing his literacy and his insights into connections between the woman he loves and an old (and fictive) collection of fairy tales called Hazar. Texts from Hazar and other works are included as pastiches, where older texts are made to get new and twisted meanings. Beauvoir is exploring the woman’s, his own and the text’s «leonardo», a newly-invented word for patterns that expose unexpected forms. The novel is a leonardo, giving the reader a collage of texts with a complex and unfixed pattern. The novel exposes the construction principles of bricolage (recontextualization of existing components) and pastiche. The analysis of the novel reveals how Kjærstad triggers the reader’s willingness to search for fictional and metafictional patterns.

Vitenskapelig publikasjon
(side 37-46)
av Margareta Borg
Alice for the iPad (Atomic Antelope, 2010) is an application launched shortly after the first tablet was introduced by Apple in 2010. Based on The Nursery «Alice» (1890), an abridged bedtime version of ...
SammendragEngelsk sammendrag

Sammanfattning

Applikationen Alice for the iPad (2010) släpptes kort efter lanseringen av den första surfplattan och är en adaption av Lewis Carrolls The Nursery «Alice» (1890), en förkortad version av Alice i underlandet (1866) med illustrationer av John Tenniel. I artikeln är syftet att lyfta fram betydelsen av den återhållsamma animeringen av Tenniels bilder, och poängtera hur rörelsescheman remedierar och (re)konstruerar 1800-talets visuella kulturer och tidens intresse för optisk apparatur/leksaker och popup-böcker, som på olika sätt i tid och rum utmanade den tvådimensionella stillbilden. Analysen visar hur rörelsemönster varieras, kombineras och används som ett stilistiskt men också narrativt verktyg: animationerna tillåts påverka framställningen, utan att förändra själva berättelsen. Den traditionellt framställda illustrationens möte med den digitala bildens estetik behandlas, hur den senares distinkta uttryck låter det av handen tecknade framträda i relief och tillika göra anspråk på autenticitet. Till detta kommer adaptionen, förflyttningen från materiell bok till bilderboksapplikation för surfplatta, hur appen tycks kräva och uppmana till ett visst hanterande, och liksom popup-boken baseras på det taktila och påverkbara. En central slutsats är att de enkla animationerna i kombination med ett ålderdomligt uttryck och välkända 1800-talsillustrationer bidrar till att varje förändring överraskar, bryter mot en förväntad stillhet. Animationernas och scenernas slutenhet bidrar också till en bibehållen bokkänsla. Applikationen är både synlig och osynlig i sin stil, den presenterar sig som en optisk leksak eller en högst materiell popup-bok från förr, samtidigt som just det uttalat ålderdomliga är självreflekterande.

Alice for the iPad, the pop-up book and visual cultures of the 19th century

Alice for the iPad (Atomic Antelope, 2010) is an application launched shortly after the first tablet was introduced by Apple in 2010. Based on The Nursery «Alice» (1890), an abridged bedtime version of Lewis Carroll’s classic Alice’s Adventures in Wonderland (1866), the app adds subtle animations to John Tenniel’s original illustrations. The app seems to be echoing and (re)constructing the past by varying and combining different patterns of movements, remediating the look of nineteenth-century popular pop-up books or «movables», as well as contemporaneous optical toys and apparatuses, which in different ways challenged the two-dimensional still image... One key issue addressed by the article is the meeting between a classical traditional style and the aesthetic premises of the digital image, as a way to highlight the former and to confirm authenticity. Alice for the iPad handles questions raised by adaptation, how to remain true to the original material under qualitatively different conditions. The article explores how the app is simultaneously visible and transparent, presenting itself as an optical toy or three-dimensional pop-up book from the past, yet producing its compelling self-reflective aspect precisely by mobilizing these «old» technologies.

Kommentar
(side 50-54)
av Ida Grøttum og Ingrid Lunnan Nødseth
Intervju
(side 58-60)
av Nina Lager Vestberg og Sara Brinch
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon