Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Gazas tårer, en upolitisk film? Spørsmål om sannhet og virkelighet i dokumentarfilm

Førsteamanuensis, Kunst og designhøgskolen i Bergen, christine.hansen@khib.no

Christine Hansen er fotograf og kunsthistoriker. Hun har doktorgrad fra Universitet i Bergen (2012) og er førsteamanuensis i teori ved Kunst og designhøgskolen i Bergen. Hansen har publisert en rekke artikler om fotografi, blant annet «Nordic Documentary Photography: Pictorial Practices in Transition?» (m. Sigrid Lien) i Nordic Now (2013), «Norsk Landskap 1987. En rundtur i det alminnelige norske landskapet» i Preus Museum (2012), «Hardangersaken og visualiseringen av et nasjonalt landskap» i Nytt Norsk Tidsskrift (2012) og «Det dobbelte fotografi» i Objektiv. Tidsskrift for kamerabasert kunst (2012).

Sammendrag

Med utgangspunkt i den norske antikrigsfilmen Gazas tårer diskuterer denne artikkelen spørsmål rundt sannhet i dokumentarfilm. Filmen handler om angrepet og ettervirkningene av den israelske bombingen av Gaza-stripen i 2008/09. I intervjuer i forbindelse med visningen av filmen i Norge, uttalte regissøren Vibeke Løkkeberg følgende: «Gazas tårer er ikke et bidrag til Palestina-debatten. Det er en upolitisk film som utelukkende er på barnas, ofrenes, side.» Denne artikkelen vil ta for seg debatten som fulgte i kjølvannet av visningen. Her ble regissøren beskyldt for å fabrikkere noen av sekvensene i filmen. Debatten i Norge vil bli sett i lys av en lignende diskusjon på 30-tallet i USA om Athur Rothsteins fotografi Steer Skull (1936), fotografert for dokumentarprosjektet til FSA. Videre vil jeg diskutere regissørens bruk av amatøropptak og eventuelle prob-lematiske sider av dette. Artikkelen argumenterer for at Løkkebergs påstand om å produsere en upolitisk film er problematisk. Dette angår både valg av tema, valget om å se konflikten fra barnas perspektiv, og valget om å vise sterke bilder fra konflikten. Artikkelen argumenterer avslutningsvis for at noe av utfordring-ene med spørsmål rundt dokumentar og virkelighet er gapet mellom hvordan dokumentarfilmer diskuteres i offentligheten og i faglitteraturen. Mens diskusjonene er komplekse og nyanserte i faglitteraturen, er debatter i det offentlige rom ofte unyanserte og polariserte, slik de var i debatten om Gazas tårer. Et annet aspekt som var ganske fraværende i den offentlige debatten, var spørsmål rundt den filmatiske og fotografiske gjen-givelsen av virkeligheten. Jeg vil hevde at dette er det aspektet som kanskje er det vanskeligste å forholde seg analytisk og kritisk til i denne filmen. Dette angår særlig opptakene som er filmet av amatører.

Tears of Gaza, a nonpolitical film? Questions of truth and reality in documentaries

Using the Norwegian antiwar film Tears of Gaza (2010) as a point of departure, this essay addresses the issue of truth in documentary. The film chronicles both the attack and the aftermath of the Israeli bombing of the Gaza strip in 2008/09. In interviews, the filmmaker Vibeke Løkkeberg stated, «Tears of Gaza is not a contribution to the Palestine debate» and it is «a nonpolitical film that is solely on the children’s, the victims’ side.» This article will concentrate on the debate that followed in the wake of the screening of the film, where the filmmaker was accused of fabricating some of the shots. The debate in Norway will be compared with a similar discussion in the 30s in the US about Arthur Rothstein’s photography Steer Skull (1936), photographed for the Farm Security Administration documentary project. Furthermore, I will take issue with the new tendency to use amateur footage and the implications of its use. The article concludes that the filmmaker’s aspiration to produce a nonpolitical film is problematic. This involves the selection of the subject, the choice to view the conflict from the children’s perspective, and the decision to show graphic footage from the conflict. In conclusion, the article claims that an important challenge, evident in the debate about Tears of Gaza, is the gap between how issues about truth in documentary film are discussed in the public realm and in documentary theory literature. While discussions in the literature are complex and nuanced, debates in the public realm are often biased and polarized. Another aspect lacking from the debate about Tears of Gaza was the question concerning the filmic and photographic depiction of reality. I will claim that this feature is perhaps the most difficult one to relate to in an analytic and critical way. This concerns especially the footage filmed by amateurs in Tears of Gaza.

Keywords: Documentary, truth, political film, amateur footage, graphic imagery
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon