Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes
Fagfellevurdert
(side 3-19)
av Erika Larsson
SammendragEngelsk sammendrag
Denna artikel tar ett ur val av samtida fotografiska verk som utgångspunkter i en diskussion kring globaliserade rörelser, samspel och konflikter. Syftet med artikeln är tvåfaldigt. För det första siktar artikeln mot att undersöka hur samtida fotografer har utvecklat nya strategier för att utforska aspekter av några av de fenomen som utgör globalisering idag. Det andra syftet är bidra till en pågående utveckling av fototeori för att fånga upp de olika och ibland kontrasterande roller som fotografier spelar i en globaliserad värld. För att uppnå det senare tar diskussionen hjälp av Maurice MerleauPontys tankar om förkroppsligad kunskap, Jill Bennetts teorier kring att se empatiskt samt Laura Marks syn på bilden som ett ut-vecklande av ny information. Med hjälp av dessa teorier ses möjligheter i det samtida fotografiets olika strategier att skapa nya sorters förståelser för fotografiets relation till politiskt och affektivt laddade händelser och platser i världen; förståelser som inte fångas in eller avläses i relation till bildens (o)förmåga att representera, utan snarare i relation till bildens förmåga att skapa olika sorters affektiva möten kring historiska och samtida händelser.
Emphatic Vision – Contemporary Photography’s 

Take on Globalised Movement, Conflicts and Connections

This article takes a selection of works of contemporary photography as starting points in a discussion about globalised movements, connections, and conflicts. The aim of the article is two-fold; first, to bring out and analyze how contemporary photography today finds new strategies with which to engage with aspects of the phenomenon of globalisation, and second, to contribute to a beginning tendency to broaden the theory of photography in order to include the different and often contrasting roles that photography plays in a globalised world. In order to achieve the latter, the discussion makes use of Maurice Merleau-Ponty’s theories of incarnated knowledge, Jill Bennett’s thinking on empathic vision, and Laura Marks’ elaborations on unfolding the image. With the help of these theories, the further aim of the discussion is to suggest that new strategies in contemporary photography have the potential for opening up new kinds of understandings of the politically and affectively charged places and situations that they engage with; understandings which are not gained from the image’s (in-)capacity to represent, but rather from its ability to create affective encounters in relation to historical and contemporary events.
Fagfellevurdert
(side 20-33)
av Anne Birgitta Nilsen
Much has been written about Osama bin Laden’s verbal rhetoric, whereas the visual rhetoric is so far almost unexplored as a field of research. This article’s center of ...
SammendragEngelsk sammendrag
Tema for denne artikkelen er den visuelle Osama bin Laden. Visuelle multimodale og retoriske perspektiver på hans popularitet og makt presenteres gjennom analyser av bin Ladens originale arabiske tekster. Artikkelen viser hvordan bin Laden visuelt ble fremstilt de siste femten årene av sitt liv, og hvordan hans lederrolle tok form. Her demonstreres også hvordan de visuelle fremstillingene av ham kan ha bidratt til å befeste hans image som en leder gjennom å repetere og understreke bin Ladens verbale retorikk.
Much has been written about Osama bin Laden’s verbal rhetoric, whereas the visual rhetoric is so far almost unexplored as a field of research. This article’s center of attention is therefore on the ways in which al-Qaida’s former leader Osama bin
Laden’s persona has been staged through visual rhetoric, and how these visual means contributed to establishing his image as a leader. An important factor for understanding bin Laden’s rhetoric is the progression of his verbal and visual rhetorical style. Light will therefore be shed on how bin Laden has been staged through multimodal resources during the last decade, progressing from a mujahid via a
statesman to his appearances as a mythical hero with more of a symbolic function. The analyses are based on bin Laden’s original Arabic texts and analyzed through the theory of visual rhetoric and multimodality.
Fagfellevurdert
(side 34-49)
av Ståle Finke
SammendragEngelsk sammendrag
Artikkelen tar utgangspunkt i Merleau-Pontys analyser av persepsjon, kropp og billederfaring og forsøker å vise den overlappende strukturen eller ikonografien mellom naturlig persepsjon og bildet. I denne sammenhengen utvikles ikke bare den sensormotoriske dimensjonen ved persepsjon og syn, forholdet mellom syn og bevegelse, men de ekspressive og fysiognomiske aspektene ved perseptuell dybde, ved tingens nærvær. Persepsjonen gir oss tingene i deres konkrete dybde, som et fravær i nærvær, som utfoldes av et kroppsliggjort syn. Særlig behandles her Merleau-Pontys analyser av Cézanne som modellerfaring for billedmessig fremstilling av dybde.

I bildet artikuleres og kommer det perseptuelle språket til uttrykk som en måte å utfolde tingenes språk på gjennom mediets materialitet og legemlighet. Det argumenteres videre for at bildets legemliggjorte nærvær, dets evne til å vise frem nærvær i fravær, må inngå som en forutsetning for enhver tilnærming til bildets språklighet – også for hermeneutikkens tilgang til bildet. Persepsjonens fenomenologi og Gadamers filosofiske hermeneutikk bestreber seg begge på en reaktualisering av bildets evne til mimesis, til å gjenvinne presens med utgangspunkt i tingene slik de viser seg. 
This paper takes as its starting point Maurice Merleau-Ponty’s embodied approach to pictorial experience, and attempts to show how the medium of painting exhibits certain features of natural vision.  It is argued that paintings and pictorial experiences  reveal and articulate the intrinsic motor significance and, thus, the gestural nature of the organization of the perceptual world in accordance with how  vision and movement are intertwined. The so-called  enactive approach is criticized as being one-sided in  its approach to perceptual experience: As the case  of Cézanne’s still-life painting suggests, there are  certain expressive and physiognomic features of the  perceived and visual world, which are not merely result of cognitive or attentional directedness towards,  and the active modulation of, sensory surfaces, but  which concern the depth of perceptual presence. In  this context, emphasis is placed on Merleau-Ponty’s  analyses of colour and how it yields access not only  to the structural uniformity of surfaces, but also to  the physiognomic depth of things.  Significantly, it is also argued that MerleauPonty contributes to a re-actualization of «presence»  in perceptual as well as pictorial experience. In this,  pictorial experience is conceived as exhibiting features of the perceptual encounter prior to and beyond meaning and interpretation. Pictorial language  is mute. Furthermore, as a model for the pictorial,  Merleau-Ponty’s approach to painting provides the  resources lacking from Hans-Georg Gadamer’s hermeneutic conception of interpretation as «performative realization» (Vollzug). Both Gadamer and Merleau-Ponty work towards a recovery of mimesis as  the invocation or presence of a «language of things»
Debatt
(side 52-53)
av Herner Sæverot
(side 57-59)
av Glenn-Egil Torgersen
Anmeldelser
(side 64-66)
av Øystein Sjåstad
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon