Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Tristram Shandy: teikneserie, roman eller teikneserieroman?

SVENN-ARVE MYKLEBOST er Ph.D.stipendiat ved Institutt for framandspråk, Universitetet i Bergen. Forskingsinteresser og -prosjekt: teikneseriar og relaterte former (t.d. bokillustrasjonar og emblem), William Shakespeare og den engelske renessansen, bokhistorie, adapsjonsteori. Jobbar for tida med ei doktoravhandling om Shakespeare-teikneseriar som skal vere ferdig hausten 2012.

  • Side: 87-98
  • Publisert på Idunn: 2012-11-05
  • Publisert: 2012-11-05

Kva går føre seg i overflyttinga frå roman til teikneserieroman, i det som ofte blir kalla adapsjon eller adaptasjon? Romanen og teikneserieromanen er to på mange vis fundamentalt ulike medium. Det eine består stort sett av tekst, lineært presentert, medan det andre står fram som ei flate der både ord og bilete er integrerte. Denne artikkelen tek føre seg kva som er resultatet av Martin Rowson sitt forsøk på å lage ein teikneserieroman av Laurence Sterne sin eksperimentelle og særeigne roman The Life and Opinions of Tristram Shandy, Gentleman. I teksten argumenterer eg for at ein må ha kjennskap til teikneseriemediet sitt formspråk samstundes som ein er viljug til å tenke alternativt om korleis adapsjon fungerer for å kunne analysere slik overføring, eller konfigurasjon. I artikkelen argumenterer eg om kvifor konfigurasjon og modell er betre termar enn dei som blir nytta i adapsjonsstudiar i dag.

Tristram Shandy: graphic/novel?

WHAT TAKES PLACE in the transfer between novel and graphic novel, in what is often called «adaptation»? Novels and graphic novels are in many ways fundamentally different media. One consists mainly of words, linearly presented, whereas the other is a plane containing integrated words and images. This article addresses the result of Martin Rowson’s attempt to make a comic book out of Laurence Sterne’s experimental and idiosyncratic novel The Life and Opinions of Tristram Shandy, Gentleman. I argue that analysis of such artworks relies on a close acquaintance with the formal attributes of comics as well as a willingness to think alternatively about how adaptation works. My alternative nomenclature includes terms such as «configuration» and «model». The article aims to explain why these terms are preferable to the extant terminology of adaptation studies.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon