Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Plott, språk og bildets potensialitet : Jacques Rancière’s phrase-image og Lars von Trier’s Antichrist (2009)

CHRISTIAN REFSUM er førsteamanuensis i Allmenn litteraturvitenskap ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo.

  • Side: 101-110
  • Publisert på Idunn: 2012-11-05
  • Publisert: 2012-11-05

ARTIKKELEN DRØFTER HVORDAN Lars von Trier i Antichrist (2009) både henter impulser fra den narrative, plottdrevne underholdningsfilmen (særlig horrortradisjonen) og fra den billedbaserte kunstfilmen (Tarkovskij). Tidvis blir bildenes rikdom tonet ned av narrasjonens iakttakelsesledende meningsproduksjon, andre ganger sprenger bildenes merverdi hensynet til den konsistente fortellingen, og iblant inngår narrasjon og bilde i et nærmest perfekt samspill. Det legges vekt på språkets rolle i Antichrist (tale, terapi, fortelling, skrift og allegoriske signaler) og på at filmen også kan sies å tematisere forholdet mellom ord og bilde. Artikkelen tar utgangspunkt i Jacques Rancières filmfilosofi og særlig hans begrep ”setningsbildet” (fr. phrase-image) for å drøfte forholdet mellom ord og bilde samt bilde og narrasjon. I tillegg rettes det oppmerksomhet mot problemstillinger i Rancières filmfilosofi som er relevante i Lars von Triers kunstnerskap, som forholdet mellom et aktivt og et passivt blikk, kontroll og tilfeldighet samt bildets potensialitet. Det argumenteres for at Lars von Trier i Antichrist utvikler et originalt og særegent intellektuelt filmspråk.

Plot, language and the potential of images: Jacques Rancière’s phraseimage and Lars von Trier’s Antichrist (2009)

THIS ARTICLE DISCUSSES how Lars von Trier combines influences from the plot-based genre movie (especially horror) with influences from the symbolist art movie (such as those of Tarkovsky) in Antichrist (2009). Sometimes the richness of the cinematic image is neutralized by the production of narrative meaning and continuity. Sometimes the emphasis on strong and/or mysterious images contrasts with the narrative meaning and continuity. At other times there seems to be a perfect interplay between image, word and narration. The article discusses the role of language in the movie (speech, therapy, writing and allegoric signalling) and the relationship between word and image in relation to Jacques Rancière’s film philosophy, especially his concept “the sentence image” (Fr. phrase-image). The relationships between the active and passive gaze, control and contingency, as well as the potential of images, are discussed to the extent that these themes are central to von Trier’s aesthetics. The article argues that Lars von Trier in Antichrist develops a highly original intellectual cinematic style, partly due to the complex interplay of word and image.

Keywords: Lars von Trier, Antichrist, Jacques Rancière, sentence image

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon