Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Teikneseriar og det moderne kunstsystemet

Ph.D. i kunsthistorie frå UiO med avhandlinga The Tache as a Sign in Nineteenth-Century Painting (2010). Fulbright-scholar og gjesteforskar ved University of California, San Diego (2007/2008) og tildelt Edvard Munch-stipendet i 2008. Det pågåande postdoktorprosjektet har tittelen «Christian Krohg’s Naturalism: Painting in the Light of Émile Zola’s Méthode Expérimental». Sjåstad har publisert fleire artiklar og katalogtekstar om norsk 1800-talsmåleri. Med bakgrunn i tekst/bilet-teoriar er også teikneseriar ei forskingsinteresse, og særleg forholdet mellom teikneseriens estetikk og samtidskunst.

Dette essayet presenterer og diskuterer teikneserien si utvikling frå å vere ein stigmatisert del av vår kultur med ein låg status i akademia til å bli ein naturleg del av dagens moderne kunst­system. Teikneseriar er blitt sedde på som noko som tilhøyrer borna si verd, som usofistikert populærkultur for massane og som noko som truar kulturen vår. Forskarar innanfor dei estetiske faga har stort sett ignorert teikneseriane, og det meste av forskinga om seriar som er blitt publisert, er utført av forskarar innanfor sosiologi og psykologi. Men som essayet vil vise, har dette endra seg dei siste ti-femten åra. No, endeleg, skriv forskarar verda rundt om teikneserien som ei autonom kunstform med sitt eige semiotiske system og sin eigen estetiske verdi.

This essay will present and discuss the development of comics from being a stigmatized part of our culture with a low status within academia to becoming a natural part of «the modern system of the arts». Comics have been looked upon as childish, unworthy, and as popular and unsophisticated entertainment for the masses. They have even been considered a threat to our culture. Comics have held little interest for researchers in aesthetic fields such as art history or literary theory – most of the research has been carried out by scholars in sociology and psychology. But, as this essay shows, this has changed in the last 10–15 years. Now, finally, researchers around the world treat comics as an autonomous art with its own semiotic system and aesthetic values.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon