En viktig ambisjon for et tidsskrift som Ekfrase er å vise fram noe av den allsidigheten som preger forskningen innen feltet visuell kultur, og dette nummeret omfatter da også et bredt spektrum av objekter og fenomener. På samme tid avdekkes likevel en rekke innbyrdes berøringspunkter mellom de ulike bidragene. I sin tankevekkende artikkel «Informativ affektivitet: Om cigaretpakkers billedadvarsler» nærmer Hans Dam Christensen seg et objekt og et estetisk og retorisk uttrykk det sjelden reflekteres over i andre vitenskapelige forgreninger enn i visuell kultur. Hvordan veksler disse bildene, som trer inn i hverdagen vår på både forventede og uventede måter, mellom det informative og det affektive? I lys av den siste tidens kontroversielle antirøyk-kampanjer både her hjemme og i eksempelvis Canada og USA, representerer Dam Christensens refleksjoner et betimelig innspill på en arena i den visuelle kulturen som på sett og vis utvider forståelsen av begrepet «bildekriger,» et hovedfokus i forrige nummer.

I nummerets andre artikkel, «Fascinasjonskraft i Henry Dargers verden», nærmer Helge Ridderstrøm seg en helt annerledes men likefullt kontroversiell bilde-korpus. Den gåtefulle amerikanske kunstneren Henry Darger (1892–1973) etterlot seg et høyst originalt livsverk. Ifølge Ridderstrøm representerer fascinasjonsbegrepet en produktiv inngang til lesninger av Realms of the Unreal, som med sine over femten tusen sider utgjør en massiv og uregjerlig verbal-visuell entitet.

Vi blir ved det verbal-visuelle også i nummerets tredje artikkel, der Øystein Sjåstad historiserer og reflekterer over tegneseriens inntog i det moderne kunstsystemet, samt den akademiske interessen som dette uttrykket har blitt imøtesett med i senere år. Vi er glade for å kunne følge opp fokuset på dette mediet fra forrige nummers artikkel om David Macks tegneserieromaner.

Også i denne utgaven har vi ryddet plass til et intervju med en sentral aktør innen visuell kultur-feltet. For en tid tilbake møtte vi den amerikanske kunsthistorikeren David Joselit i Bergen og resultatet av denne samtalen kan dere altså lese bak i bladet. Joselit har i det nye millenniet gjort seg bemerket med sine refleksjoner rundt nettopp det moderne kunstsystemet, som han nærmer seg med analytiske begreper som transitivitet, nettverk, og det virale: «Jeg interesserer meg for hvordan objekter sirkulerer og relokaliseres fra sted til sted, fra situasjon til situasjon, og på denne måten underminerer en sentral ortodoksi i den moderne og samtidige kunstkritikken, nemlig en tendens til å omtale reifikasjon som tema og politisk mål i samtidskunsten,» sier Joselit. «Reifikasjonen utgjør altså ikke en ontologisk endelig tilstand. Verkets forflytning fra sted til sted blir i seg selv meningsfull, og skaper en variasjon i transaksjoner og betydninger.» Joselit kommer også med interessante betraktninger rundt det pågående mediesirkuset som er den amerikanske valgkampen, og som i den kommende tiden vil gå inn i sin mest intense fase.

I Ekfrase 2/2011 utvidet vi vår seksjon med anmeldelser til å omfatte en omtale av en kunstutstilling, og vi ønsker å fortsette med å utvikle denne avdelingen som en arena for kritikk: I dette nummeret anmelder Erlend Lavik Terrence Malicks ambisiøse film The Tree of Life (2011). Videre har Atle Kittang anmeldt Morten Kyndrups Den æstetiske relation og Gunhild Borggreen har vurdert antologien United in Diversity: Images and Counter-Images of Europe, redigert av Benjamin Drechsel og Claus Leggewie. Sistnevnte utgivelse gir et sterkt inntrykk av at det ikke finnes ett enkelt bilde, men snarere en hel rekke svært ulike bilder av «Europa,» skriver Borggreen – og at slike forestillinger, visuelle eller imaginære, alltid må bli forstått i en tids- og stedspesifikk kontekst. Den dype økonomiske krisen kontinentet er inne i tyder på at disse bildene nå er i bevegelse.

God lesning!