Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes
Artikler
Fagfellevurdert
(side 6-22)
av Hans Dam Christensen
SammendragEngelsk sammendrag
Advarsler mod tobaksrygning kan i dag komme til syne mange steder. De kan blandt andet dukke op som TV-spots, i biografreklamer og på billboards, og de kan dukke op på cigaretpakker. I denne artikel sættes sidstnævnte i fokus. Gennem de senere år er sådanne advarsler blevet mere og mere udbredte som billige sundhedsinvesteringer med stor forebyggende effekt, og de bevæger sig desuden fra at have været skriftlige til nu at blive præget af billeder. På den ene side bliver cigaretpakken til en visuel slagmark mellem sundhedsfremmende myndigheder og tobaksproducenter, og på den anden side kan advarslerne i en teoretisk optik anvendes til at spørge til forholdet mellem skrift og billede såvel som information og affekt. Mange undersøgelser peger nemlig på, at jo mere »skrækaffekt«, billederne udtrykker, des mere effekt har de, og ofte oplever modtagerne tillige at få mere information om rygningens mulige konsekvenser. Først indkredses begreberne »affekt« og »information«, og herefter diskuteres rygning i en nyere sundhedshistorisk sammenhæng, hvor »skræk« har vist sig som et effektivt adfærdsfremmende middel. Derefter følger en længere præsentation af cigaretpakkernes billeder, der ender med at sætte fokus på relationen mellem billede og skrift med efterfølgende teoretiske betragtninger. Med afsæt i mere indgående analyser belyser disse i en henholdsvis semiotisk, pragmatisk og retorisk optik billed/skrift-relationen samt, til dels, forholdet mellem advarslernes affektivitet og informativitet.
Warnings against smoking turn up everywhere. For example, they are present on billboards, on television, in cinema and on cigarette packages. This article deals with the latter. Functioning as a form of cheap and very effective public health investment, these warnings have increased in number in recent years. At the same time, the visual aspects of the warnings have become more prominent than the textual aspects. On the one hand, this displacement turns the packages into a visual battlefield between public health authorities and tobacco producers; on the other hand, it can stimulate theoretical questions on the relation between text and image as well as information and affectivity in matters of mediating knowledge. Evaluations and analyses demonstrate that the stronger emotional and fear-arousing pictures are the most effective – and, in addition, smokers often report receiving additional information about the risks of smoking. First, the article encircles notions of «affect» and «information»; next, «fear» is debated as a means of regulating people’s behavior; third, warning pictures on cigarette packages are introduced in order to focus on the relation between word and image. Against this backdrop, the last part of the article sheds light on the relation between affectivity and information as well as image and word from the perspectives of semiotics, pragmatism and rhetoric in order to expand the notion that information and know­ledge are in themselves affective and that affectivity can also contribute to knowledge communication.
Fagfellevurdert
(side 26-38)
av Helge Ridderstrøm
Artikkel
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Før den amerikanske sykehusvaktmesteren Henry Darger måtte flytte fra sin lille leilighet i Chicago i 1972 var det ingen som visste at han også var forfatter og bildekunstner. I årene 1911-72 skapte Darger det som sannsynligvis er verdens lengste roman. Fantasy- og science fiction-romanen Realms of the Unreal omfatter 15145 sider, og til den maskinskrevne teksten lagde Darger hundrevis av illustrasjoner. Mange av illustrasjonene er collager, og noen er over 3 meter lange og 1 meter høye. Denne mannen og hans livsverk er i artikkelen utgangspunkt for teorier om hva fascinasjon består i og en inndeling i fire typer fascinasjonskraft: kontrastharmonisk fascinasjonskraft, forførende fascinasjonskraft, medskapende fascinasjonskraft og totalitetsskapende fascinasjonskraft. Utgangspunktet for teoriene er moderne og postmoderne omtolkninger av Freuds driftspsykologi, foretatt av franske filosofer som Bataille og Lyotard. Den svenske historikeren Torbjörn Gustafsson Chorells monografi om fascinasjon inngår også i teorigrunnlaget. Klassifiseringene av fire typer fascinasjon illustreres med eksempler fra Dargers verk og livshistorie. Realms of the Unreal er ikke publisert, men både verk og forfatterens liv har blitt behandlet i en monumental bok av den amerikanske psykologen John M. MacGregor (Henry Darger: In the Realms of the Unreal, 2002).

Abstract

Henry Darger was an American hospital janitor and dish washer who in 1911 started to write Realms of the Unreal, a fantasy and science fiction novel of spectacular length (more than fifteen thousand pages), mainly about cruelties committed against children. Over the years he made hundreds of illustrations to the novel, usually collages created with materials picked from other people’s rubbish. His writings, his pictures and his traumatic life story trigger different kinds of fascination. The main topic of the article is fascination as phenomenon, seen in the light of reinterpretations of Freudian desire theory in French modernist and postmodernist philosophy (Bataille and Lyotard) and theories by the Swedish academic Torbjörn Gustafsson Chorell. Fascination includes different kinds of psychic reactions, and four types of fascination are described: contrast-harmony, seduction, creative production and totalization. All these categories are psychic displacements between positions, destabilizations from one psychic position towards another. Darger’s life and work illustrate how each kind of fascination can operate. Darger’s world is presented from the most authoritative source on his life and writings to date, the psychologist John M. MacGregor’s book Henry Darger: In the Realms of the Unreal (2002).
Fagfellevurdert
(side 41-49)
av Øystein Sjåstad
Artikkel
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Dette essayet presenterer og diskuterer teikneserien si utvikling frå å vere ein stigmatisert del av vår kultur med ein låg status i akademia til å bli ein naturleg del av dagens moderne kunst­system. Teikneseriar er blitt sedde på som noko som tilhøyrer borna si verd, som usofistikert populærkultur for massane og som noko som truar kulturen vår. Forskarar innanfor dei estetiske faga har stort sett ignorert teikneseriane, og det meste av forskinga om seriar som er blitt publisert, er utført av forskarar innanfor sosiologi og psykologi. Men som essayet vil vise, har dette endra seg dei siste ti-femten åra. No, endeleg, skriv forskarar verda rundt om teikneserien som ei autonom kunstform med sitt eige semiotiske system og sin eigen estetiske verdi.

Abstract

This essay will present and discuss the development of comics from being a stigmatized part of our culture with a low status within academia to becoming a natural part of «the modern system of the arts». Comics have been looked upon as childish, unworthy, and as popular and unsophisticated entertainment for the masses. They have even been considered a threat to our culture. Comics have held little interest for researchers in aesthetic fields such as art history or literary theory – most of the research has been carried out by scholars in sociology and psychology. But, as this essay shows, this has changed in the last 10–15 years. Now, finally, researchers around the world treat comics as an autonomous art with its own semiotic system and aesthetic values.
Intervju
(side 53-60)
av Asbjørn Grønstad og Øyvind Vågnes
Anmeldelse
(side 61-64)
av Atle Kittang
(side 65-68)
av Gunhild Borggreen
(side 69-72)
av Erlend Lavik
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon