Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Ville hedninger: Norske misjonsfilmer 1936 til 1968

Hallgeir Skretting er førsteamanuensis ved Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag ved Universitet i Stavanger. Han har tidligere jobbet som filmfotograf i NRK, og har produsert en mengde dokumentarfilmer, derav fire filmer fra Madagaskar for NRK. Skretting er for tiden deltaker i EU-finansiert prosjektet E-click med deltakere fra 5 land, med fokus er på bredbånd utnyttet til nye innovative medieløsninger.

  • Side: 35-47
  • Publisert på Idunn: 2011-05-06
  • Publisert: 2011-05-06

I over 140 år har Det Norske Misjonsselskap (NMS) hatt misjonærer på Madagaskar. Madagaskar har vært ett av de viktigste og mest suksessfulle misjonsfeltene for NMS helt siden de startet opp misjonsarbeidet der i 1866. Informasjon eller propaganda fra misjonærene var viktig både for å opprettholde interessen for misjonsvirksomheten og ikke minst for å samle inn penger for å øke misjonsvirksomheten blant «hedningene» på «Solskinnsøya».

Mot slutten av 1930-årene begynte NMS med å produsere film i tillegg til lysbilder, men ikke uten debatt og motforestillinger. I denne artikkelen vil jeg oppsummere filmhistorien til NMS, samt undersøke hvordan misjonsselskapet fremstilte misjonærene og gasserne gjennom de første 30 årene med filmproduksjon. Artikkelen vil prøve å belyse hva slags bilde misjonærene ønsket å skape for norske seere. Kan vi si at misjonærene ga et stereotypisk bilde av gasserne og seg selv? Artikkelen diskuterer også hvordan seerne, medlemmene av NMS og deres ledere hadde innflytelse på innholdet i filmene.

For more than 140 years The Norwegian Mission Society (NMS) has been sending missionaries to Madagascar, which has been regarded as their most successful and important mission field. Information or propaganda sent by missionaries from Africa to Norway was essential in stimulating interest in missionary activities, so that more money could be raised from supporters in order to expand missionary work among the ‘heathens’ on the ‘Sunshine Island.’

In the late 1930s the NMS began using not only photography but also film, although not without debate. This article provides a brief history of how the NMS produced their films, and studies the way in which the organisation presented both Malagasies and missionaries during the first 30 years of film production. What kind of picture did the missionaries want to present to Norwegians? Did they stereotype the Malagasies as well as themselves? The article also explores how the audience – the members of the NMS and their leaders – influenced the content of these ‘missionary-films.’

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon