Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Kan inneholde spor av virkelighet: Filmbiografiens subjekt som transmedialt objekt

Sara Brinch er førsteamanuensis i visuell kultur ved Institutt for kunst- og medievitenskap ved Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet i Trondheim. Brinch har siden slutten av 1990-tallet arbeidet medievitenskapelig med dokumentarfilm, fotografi og fjernsynets faktasjangre, samt problemstillinger knyttet til intermedialitet og visuell kultur. I 2004 forsvarte hun sin doktoravhandling Historie­timer for mediesamfunnet: En studie av d­okumentarfjernsynets historieformidlende egenskaper (NTNU). Sammen med Gunnar Iversen ga hun i 2001 ut Virkelighetsbilder: Norsk dokumentarfilm gjennom hundre år (Universitetsforlaget), og hun har redigert antologien Veier tilbake: Filmhistoriske perspektiver (Høgskoleforlaget, 2009) i samarbeid med Anne Gjelsvik. Brinch var ansvarlig redaktør for Norsk medietidsskrift i årene 2006–2008. For tiden arbeider hun med et prosjekt om biografisk spillefilm.

  • Side: 49-60
  • Publisert på Idunn: 2011-05-06
  • Publisert: 2011-05-06

Den biografiske filmen har i løpet av det siste tiåret gjennomgått en revitalisering, og er på nytt blitt en populær kinosjanger. Ikke bare er sjangeren mer utforskende i sin form og stil enn det den klassiske Hollywood-biografien var, den viser også et langt mer nyansert register over personer som synes verdt en biografi. Med utgangspunkt i tekster av George F. Custen, Robert Rosenstone og David Bordwell, samt et utvalg filmer som eksempler, drøfter artikkelen forholdet mellom den biografiske filmen i sin klassiske tapning, og den nye vendingen sjangeren har tatt.

Med kjente skuespillere i rollene som virkelige personer blir den biografiske spillefilmen en arena der fakta og fiksjon, autentisitet og diktning åpenbarer seg i et visuelt møte, et møte som ikke finner sted i den litterære biografien. Teoretiseringen av biografiens egenskaper og særtrekk kretser i høy grad om forholdet mellom autentisitet og diktning, om spørsmålet om representasjon, men den har hittil i liten grad vendt seg i retning av film for å trekke inn visuelle perspektiver. Artikkelen er et forsøk på å plassere tenkning om biografi innenfor rammene av visuell kultur, ved å framheve den visuelt informerte biografiske spillefilmen gjennom eksempler som The Queen (Frears 2006) og Milk (Van Sant 2008).

Over the last decade the biographical film has undergone a process of revitalization and has once more become a popular cinematic genre. Not only has its aesthetic scope expanded, it has also come to employ a broader register of biographical material. This article uses writings by George F. Custen, Robert A. Rosenstone and David Bordwell, as well as a sample of films, as its point of departure for discussing the relationship between the biographical film in its classical form (the biopic) and the genre’s recent development.

With renowned actors playing real persons, long deceased or still living, the biographical film becomes an arena for a visual encounter between fact and fiction, as well as authenticity and invention – an encounter that never takes place in the literary biography. Theoretical discussions around the qualities and characteristics of the biography chiefly revolve around relationships between authenticity and invention and questions concerning representation, but these seldom focus on film in order to add a visual perspective. This article is an attempt to place thinking on biography within the framework of visual culture, by highlighting the visually informed biographical film, exemplified by The Queen (Frears 2006) and Milk (Van Sant 2008).

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon