Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Bildets hermeneutikk – Gadamer og kunstverkets språk

SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i Hans-Georg Gadamers kritikk av den modernistiske estetikken og forsøker å vise hvordan bildet alltid må anses for å ha en egenartet form for språklighet. Samtidig kan ikke bildet og kunstverket forstås som språklige tegn. Det blir argu- mentert for at bildets språklighet er forbundet med det Gadamer omtaler som et «tingenes språk,» og viser (i tradisjonen fra Aristoteles) til evner og muligheter i selve billedmediets stoffighet. Bildets språk fremviser et tingenes språk forut for artikulasjonen av språklige betydninger, noe som integrerer forståelsen av bildet i en mimetisk erfaring. Som i lyrikken (særlig Rilkes tingdiktning) viser bildet frem betingelsene for språklighet overhodet, for overensstemmelsen mellom språk og verden. Med sin tilnærming til bildets legemliggjorte språk fremstår hermeneutikken som en refleksjon over de kroppslige og tinglige dimensjonene ved språk og mening.

The article takes issue with the criticism of modernist aesthetics as forwarded by Hans-Georg Gadamer. The ambition is to come to terms with the way in which the image is an integrated part of language and understanding, and hence never a pure pictorial event. At the same time, the image, and the work of art as such, is not to be conceived in terms of a theory of the sign. Instead, Gadamer’s notion of a “language of things” is de- fended and made amenable to the way in which the image discloses meaning through its mediumspecific materials and physiognomic possibilities.

The language of the image represents a mimetic form of experience, a form of embodied likening to the deep structures of perceiving and innerworldly understanding. Analogous to lyric poetry, images constitute a way of showing or acknowledging the attunement of language and the world, that is, how the world comes to language in the human form of life. In this way, the article’s reflections upon the language of the image provide for a reading of hermeneutics which makes the embodied and thingly dimension of language and meaning its central issue.

KEYWORDS: hermeneutics, the image, physiognomy, embodied perception, mimesis, the language of art

149,-
Kjøp
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon