Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 159-161)
av Unni Langås, Bjarne Markussen & Svein Slettan
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 162-175)
av Jenna Coughlin
Sammendrag

This article examines both the pastoral and anti-pastoral tendencies in Ivar Aasen’s Symra by focusing on the depiction of heim. Aasen uses heim to promote a pastoral that runs counter to the bourgeois idea of nature and the rural relationship to it as passive. This pastoral suggests instead that rural people and nature have an active relationship in which humans act in accordance with the limits set by nature. In Symra these limits are portrayed as foundational for orientation in place and for the creation of a secure, moral community. However, there is also an anti-pastoral critique in Symra that insists on a more realistic view of the difficulties associated with rural life and the negative consequences of ignoring nature’s limits.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 176-189)
av Johan Klingborg
SammendragEngelsk sammendrag

Få romaner i svensk modernistisk litteratur skildrar den urbana moderniteten med sådan medvetenhet om samtida idéströmningar som Karin Boyes Astarte (1931). Men om Boyes roman handlar om moderniteten så är den också teknologiskt villkorliggjord av densamma. Artikelns syfte är att blottlägga dessa mediehistoriska villkor genom en undersökning av romanen utifrån den ljus- och uppmärksamhetsregim – en syntes av begrepp av Jonathan Crary och Gilles Deleuze – som framträdde omkring 1930 till följd av det elektriska ljusets genombrott i urbaniteten och en arkitektonisk strukturomvandling av biografen. Skyltfönsterbelysning, ljusreklamer, neonskyltar och de nya biografpalatsens avancerade ljusspel bidrog vid den här tiden till en ökad styrning av människors perception och rörelsemönster, och artikeln visar hur denna regim strukturerar den kritik av konsumtionssamhället och masskulturen som gestaltas i romanen.

Few novels in Swedish modernist literature depicting urban modernity equal Karin Boye’s Astarte (1931) in theoretical awareness. However, while modernity may be the subject of the novel, Astarte itself is also conditioned by the technologies of its time period. The objective of this article is to uncover these media-historical conditions. It does so by examining the novel from the perspective of the regime of light and attentiveness – a concept derived from the writings of Jonathan Crary and Gilles Deleuze – which emerged around 1930 due to the establishment of the movie palace and the breakthrough of electric light in the urban environment. Shop window lighting, neon signs, and the sophisticated light projections of the movie palace all contributed to an increased control over human perception and movement, and the article shows how this regime organizes the critique of consumer society and mass culture depicted in the novel.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 190-203)
av Henrik Torjusen
SammendragEngelsk sammendrag

Ida Jacksons essay Morfar, Hitler og jeg (2014) indledes med hendes opdagelse af morfarens medskyldighed i nazistiske krigsforbrydelser under 2. verdenskrig. Opdagelsen sætter scenen for Jacksons undersøgelse af morfarens livshistorie under krigen, som har været holdt skjult i familien, og for hendes udforskning af disse begivenheders betydning for hendes eget liv. Morfaren blev traumatiseret af krigen, og Jacksons essay udforsker konsekvenserne af, at morfarens traume er blevet givet videre i flere generationer. Konsekvenserne viser sig i det problematiske i at erindre, men også som en generationel skyld over morfarens handling. Denne skyld er fortsat til stede hos børn og børnebørn efter hans død. Jacksons kamp for at forstå giver os dermed en indsigt i, hvordan 2. verdenskrig påvirker os i dag, og en værdifuld indsigt i, hvordan de historiske og biografiske effekter af krigen bliver ved med at hjemsøge det norske kulturelle landskab på stadigt nye og komplekse måder.

Ida Jackson’s essay Morfar, Hitler og jeg (2014) begins with her discovery of her grandfather’s participation in the Nazi war crimes during World War II. This discovery sets the scene for Jackson’s exploration of her grandfather’s life during the war, which has been kept as a family secret, and for her examination of the effect of these events on her on life. Her grandfather was traumatized by the war, and Jackson’s essay outlines the consequences of the transmission of his trauma on multiple generations. These consequences show themselves in the problem of remembrance, but also as a generational guilt that is due to the actions of her grandfather. Even after his death, this guilt is still present among his children and grandchildren. In this way, Jackson’s struggle to understand gives us an entry point into how World War II affects us today, and a valuable insight into how the historical and biographical effects of the war continue to haunt the Norwegian cultural landscape in still new and complex ways.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 204-216)
av Kristian Lødemel Sandberg
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tek føre seg Demian Vitanzas Dette livet eller det neste (2017) for å diskutere kva det vil seia å fortelja og gjenfortelja eit liv. Romanen utforskar eit etisk og litterært grenseland, der forhandlinga mellom Tariq (som fortel livet sitt) og forfattaren (som gjenfortel det) gjer det mogleg å realisere og problematisere livshistoria til ein norsk framandkrigar. Med utgangspunkt i diskusjonar om fiksjonell referensialitet og etikk i romanar som baserer seg på eit faktisk liv, blir det argumentert for at romanen forhandlar fram både ein røyndomskontrakt og ein fiksjonskontrakt, noko som gjer at den narrative konstruksjonen kan overta for livet som er levd. Vidare argumenterer artikkelen for at den eksplisitte forhandlinga i romanen, som gir kjelda medråderett over si eiga livshistorie, skaper eit korrektiv til etikken i røyndomslitteraturen.

This article explores Demian Vitanza’s Dette livet eller det neste (2017; This Life or the Next) and discusses what it means to tell and retell a life. The novel enters an ethical and literary borderland in which the negotiation between Tariq (who is telling his life story) and the author (who re-tells Tariq’s life) functions as the central element to convey and problematize the life story of a Norwegian foreign fighter. The point of departure is discussions on fictional referentiality and ethics in fiction based on actual lives, and the article argues that the novel closes both a reality contract and a fictional contract, making it possible for the narrative construction to substitute the lived life. Furthermore, the explicit negotiation in the novel, where the author gives the source the possibility to be heard in questions pertaining to his life story, functions as a corrective to the ethics in other novels read as life writing.

3–2021, årgang 108

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor Svein Slettan, Universitetet i Agder

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Professor Unni Langås, Universitetet i Agder

Redaksjonssekretær

Førsteamanuensis Sigurd Tenningen, Universitetet i Agder

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Reinhard Hennig, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Professor John Brumo, NTNU

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon