Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leiar
Åpen tilgang
(side 81-83)
av Unni Langås, Bjarne Markussen & Svein Slettan
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-97)
av Ronny Spaans
SammendragEngelsk sammendrag

Forskinga på Petter Dass har dei seinaste femten åra levert eit nytt syn på diktarpresten i kontrast til tidlegare forsking basert på eit nasjons- og regionsbyggjande program. Men den nye forskinga har ironisk nok òg medført eit innsnevrande syn på Petter Dass. Det har på den eine sida skjedd gjennom ein retorisk metode og på den andre sida gjennom ein klasseorientert lesemåte. Forfattaren viser korleis desse metodane ikkje lukkast med å fange det unike ved Dass’ dikting, som litterær originalitet og eit moderne syn på vitskap. Det gjer han ved å hente innsikter frå nyhistorismen og peike på eit innskrenkande syn på makttilhøve i tidleg nytid ved desse to litterære metodane.

Over the past fifteen years, research on Petter Dass has provided a new view of the poet vicar, in contrast to earlier research based on a national and regional building program. But the new research has, ironically, also led to a narrow view of Petter Dass. This has happened on the one side through a rhetorical method, and on the other, through a class-oriented reading method. The author shows how these methods do not succeed in capturing the uniqueness of Dass’s poetry, such as literary originality and a modern view of science. He does this by gaining insights from New Historicism and pointing to a restrictive view of the exercise of power in the early modern period by these two literary methods.

Åpen tilgang
Från pressen till parnassen
En materiell analys av Sophia Elisabeth Brenners, Hedvig Charlotta Nordenflychts och Anna Maria Lenngrens författarskap
Vitenskapelig publikasjon
(side 98-113)
av Matilda Amundsen Bergström
SammendragEngelsk sammendrag

Under 1700-talet hände något märkligt inom svensk litteratur. Sophia Elisabeth Brenner (1659–1730), Hedvig Charlotta Nordenflycht (1718–1763) och Anna Maria Lenngren (1754–1817) uppnådde, en efter en, stjärnstatus på den svenska parnassen – trots att de levde i en värld där kvinnor enligt gängse mening varken borde synas eller höras i det offentliga livet. Hur gick det till? I denna artikel närmar jag mig frågan utifrån de materiella perspektiv som under senare år rönt allt mer uppmärksamhet inom den internationella forskningen om tidigmoderna kvinnliga författare. I två delanalyser studerar jag fyra trycka diktsamlingar, en handskriven kodex, ett tillfällestryck och en tidning, utifrån frågan vad fysiska objekt som tryckark, böcker och tidskrifter kan lära oss om hur tidigmoderna skrivande kvinnor presenterades som författare.

During the 18th century, something odd happened in Swedish literature. One by one, Sophia Elisabeth Brenner (1659–1730), Hedvig Charlotta Nordenflycht (1718–1763), and Anna Maria Lenngren (1754–1817) became celebrated authors – even though they lived in a world where it was considered improper for a woman to be heard or seen in public life. How did it happen? In this article, I approach that question by exploring the material perspectives that have become increasingly popular in research about early modern women writers. In a two-part analysis, I study four printed collections of poetry, one manuscript codex, one printed occasional poem and one newspaper, posing the question what physical objects such as pamphlets, books and newspapers can teach us about how early modern writing women were presented as authors.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 114-127)
av Anna Bohlin
SammendragEngelsk sammendrag

I denna artikel studeras kroppsvätskornas funktion i Henrik Wergelands Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) i jämförelse med C.J.L. Almqvists Murnis (1819). Undersökningen motiveras av ett mer övergripande spörsmål om hur landskapet blir heligt i 1800-talets litteratur. Från det sena 1700-talets hänförelse av det sublima i naturen – överväldigande och okontrollerbar – förskjuts naturupplevelsen till kärleken till nationella landskap – ett nationellt territorium att vörda, värna och kontrollera. Jag argumenterar för att Wergeland förlitar sig på rinnande materialitet för att gestalta förbindelsen mellan himmel och jord, medan kroppsutsöndringar i Almqvist verk istället fungerar som tecken på sammansmältning mellan ändlighet och oändlighet. Såväl Wergelands kosmogoni som Almqvists sagor är inskrivna i nationalistiska projekt och synliggör två sätt på vilka nationellt territorium blir heligt såsom kropp genom inkarnation som tankefigur.

The present article investigates the function of body fluids in Henrik Wergeland’s Skabelsen, Mennesket og Messias (1830) in comparison with C.J.L. Almqvist’s Murnis (1819). The research question is motivated by a more general inquiry into the sacralisation of the landscape in 19th-century literature. The late 18th-century experience of the sublime in nature – overwhelming and uncontrollable – was displaced by love for the national landscape – a national territory to worship, defend and control. I argue that Wergeland relied on flowing materiality to depict the connection between heaven and earth, whereas body fluids in Almqvist’s tales function as signs of the merging of the finite with the infinite. Both these literary works are part of nationalist projects. They show two different ways in which the national territory was sanctified through incarnation as a figure of thought.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 128-141)
av Sissel Furuseth
SammendragEngelsk sammendrag

Med utgangspunkt i en komparativ analyse av Carl Frode Tillers Begynnelser (2017) og Henrik Nor-Hansens En kort evaluering av psykososialt stress (2014) argumenterer forfatteren for behovet for en petroteoretisk oppdatering av nordisk økokritikk. Til tross for en økende interesse for petroleumskultur globalt befinner den norske oljen seg stadig i litteraturkritikkens blindsone. Artikkelen viser hvordan estetisk-psykologiske lesemåter har oversett romanenes energi-ubevisste og konkluderer med at resepsjonens usynliggjøring av oljen også er en konsekvens av den dominerende biodiversitetsdiskursen i norsk økokritikk.

Based on a comparative analysis of Carl Frode Tiller’s novel Begynnelser (Beginnings, 2017) and Henrik Nor-Hansen’s En kort evaluering av psykososialt stress (A short evaluation of psychosocial stress, 2014) the author argues the need for a petro-theoretical update of Nordic ecocriticism. Despite an increasing interest in petroleum culture globally, Norwegian oil is still in the blind spot of literary criticism. The article shows how aesthetic and psychological readings have so far overlooked the novels’ energy unconscious and concludes that the oblivion of oil is a consequence of the dominant biodiversity discourse in Norwegian ecocriticism.

2–2021, årgang 108

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor Svein Slettan, Universitetet i Agder

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Professor Unni Langås, Universitetet i Agder

Redaksjonssekretær

Sigurd Tenningen, Universitetet i Agder

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Førsteamanuensis Reinhard Hennig, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Hans Kristian Rustad, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Professor John Brumo, NTNU

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon