Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-7)
av Silje Haugen Warberg, John Brumo & Lars August Fodstad
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 8-21)
av Marianne Egeland
SammendragEngelsk sammendrag

Opplysningsmennene Peter Frederik Suhm og Jens Schielderup Sneedorff nådde på begynnelsen av 1760-tallet bredt ut i tvillingrikene Danmark-Norge med hvert sitt tidsskrift: Tronhiemske Samlinger basert i Trondheim og Den patriotiske Tilskuer i København. Begge hadde tette forbindelser til sentralmakten. De skrev om politiske og kulturelle saker, om språk og litteratur, og regnes som fremsynte forsvarere av ytringsfrihet. Hvordan de omtaler og forholder seg til romansjangeren, kan dermed være en god indikator på hvordan den nye, borgerlige romanen blir vurdert i de toneangivende miljøene Suhm og Sneedorff tilhørte. En undersøkelse av Suhms lister over «Gode» og «Slette Bøgger», der han kommenterer nær 900 fiksjons- og sakprosaverk, og en gjennomgåelse av de vel 3000 sidene Sneedorff publiserte, bekrefter at de begge var grunnleggende skeptiske til romanen, og ikke akkurat fremstår som følsomme moderne esteter, men stiller klassiske moralsk-didaktiske krav til litteraturen.

At the beginning of the 1760s, Peter Frederik Suhm and Jens Schielderup Sneedorff, the two notable heralds of the Enlightenment, each published reviews that reached a wide audience throughout Denmark-Norway: Tronhiemske Samlinger, based in Trondheim, and Den patriotiske Tilskuer, in Copenhagen. Both men had connections in high places. They wrote about politics and cultural affairs, about language and literature, and were exponents of free speech. How they regard and comment on the genre of the novel can be seen as a good indicator of how the cultural elites to which they belonged valued the new genre at the time. An investigation of Suhm’s lists of “good” and “bad” books, in which he rates close to 900 titles of fiction and non-fiction alike, and Sneedorff’s 3000 pages spread across 308 review issues, reveals that they both were fundamentally sceptical to the novel and valued literature according to a didactic-moral poetics.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 22-34)
av Erik Bjerck Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer lesninger av Henrik Wergelands dikt «Til en Gran» ut fra de tre hovedlinjene i norsk litteraturforskning generelt og i mottakelsen av romantikken spesielt: idealisme, realisme og modernisme. Både idealistiske lesninger fra Fredrik Paasche til Per Thomas Andersen og en modernistisk lesning i Jørgen Sejersteds og Eirik Vassendens Lyrikkhåndboken forkastes som for teoristyrte. En realistisk lesning utarbeides som et bedre alternativ, i dialog med en noe oversett artikkel av Leif Johan Larsen fra 2002. Til slutt diskuteres noen farer og problemer også ved en realistisk lesemåte.

In this article, I discuss different readings of Henrik Wergeland’s well-known poem “Til en Gran” (1833) as they fall into line with the three main currents that have dominated Norwegian literary scholarship generally and the reception of Norwegian Romanticism specifically: idealism, realism, and modernism. Idealistic interpretations from Fredrik Paasche to Per Thomas Andersen, as well as a modernist reading found in Jørgen Sejersted’s and Eirik Vassenden’s Lyrikkhåndboken, are discarded as being too dependent on the theoretical premises constituting idealism and modernism respectively. A realistic interpretation is suggested as an alternative, in dialogue with a somewhat neglected study by Leif Johan Larsen (2002). In a final section, I discuss the theoretical problems that may befall even a realistic reading.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 35-47)
av Henrik Johnsson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln utgör en idéhistorisk undersökning av Arne Garborgs intresse för spiritismen under 1890-talets första hälft. Artikeln argumenterar för att Garborg anlägger samma förhållningssätt till spiritismen som den samtida parapsykologin i det att han söker ge en naturlig förklaring till de fenomen som rapporteras från spiritistiska seanser. Garborgs uppmärksammande av spiritismen sätts vidare i förbindelse med den rationalism som präglar hans naturalistiska författarskap. Artikeln diskuterar vidare de svårigheter som tidigare forskning har haft med att redogöra för Garborgs ockulta intressen, och avslutas med några reflektioner kring hur Garborgs vitalistiska tänkande förändrar hans syn på rationalismen.

The article investigates Arne Garborg’s interest in spiritualism during the first half of the 1890s, making use of an intellectual historical approach. The article argues that Garborg adopts much the same stance on spiritualism as that taken by contemporary psychical researchers, in that he wishes to provide a natural explanation to the phenomena reported during spiritualist séances. Garborg’s preoccupation with spiritualism is understood in relation to the rationalism that characterizes his earlier naturalistic writings. The article also discusses the difficulties faced by earlier scholarship when dealing with Garborg’s occult interests, and concludes with a few comments on how Garborg’s vitalism impacts his views on rationalism.

Åpen tilgang
Sprungna ur jorden.
De porösa relationerna mellan landskap, växttid och tillblivelse i Mare Kandres prosa
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-62)
av Johanna Lindbo
SammendragEngelsk sammendrag

Föreställningar kring växtlighet och barndom är tätt sammanvävda i Mare Kandres tidiga romaner I ett annat land (1984) och Bübins unge (1987). Medan ett påtalat släktskap mellan växter och barn kan medföra en romantisk förståelse av barndom, blir denna närhet i Kandres fiktiva världar betydligt mer tvetydig. Genom att kombinera en nymaterialistiskt influerad ekokritisk metod med begrepp hämtade från botaniken, uppmärksammar artikeln det mer-än-mänskliga och hur protagonisterna erfar de landskap de rör sig i. Analysen visar hur de unga flickorna upplever omgivningarna med alla sina sinnen skärpta, vilket också aktualiserar begreppet växttid. Protagonisterna besitter en särskild mottaglighet för rörelser, dofter och ljud och gränserna mellan deras kroppar och landskapen blir allt mer porösa och tvetydiga, där åtskillnader mellan mänsklig och mer-än-mänsklig materia luckras upp. Landskapen kan förstås som geografiska och botaniska platser, men också som ett slags barndomens miljöer där erfarenheter av trygghet och tillhörighet, men också oro och alienation berör flickornas tillblivelseprocesser.

In Mare Kandre’s early novels I ett annat land (1984) and Bübins unge (1987), the notions of vegetation and childhood are closely linked. While the affinity between plants and children might imply a romantic understanding of childhood, the relation becomes far more ambiguous in Kandre’s fiction. By combining a new materialist take on ecocriticism with concepts derived from botany, this article draws attention to the more-than-human and how the protagonists experience the landscapes that surround them. The analysis illuminates how the young girls experience their surroundings with all their senses sharpened, which actualizes the concept of plant time. The protagonists possess a peculiar responsiveness to movements, smells and sounds, and the boundaries between their bodies and the landscape become porous, blurring the lines between human and more-than-human matters. The landscapes can be understood as both geographical and botanical spheres, but also as realms of childhood causing experiences of comfort and belonging as well as anxiety and alienation within the girls.

1–2021, årgang 108

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Silje Haugen Warberg, NTNU

Redaksjonssekretær

Sigurd Tenningen, Universitetet i Agder

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor emeritus Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2021

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon