Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 241)
av John Brumo, Lars August Fodstad & Silje Haugen Warberg
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 242-253)
av Ellen Rees
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker Henrik Ibsens bruk av romanifolket som motiv i lesedramaet Brand. Gjennom en nærlesning av scenene hvor omstreifere står i fokus, utvikler artikkelen et mer nyansert syn på «Taterungen» Gerd og vurderer hvorvidt Brand gjenspeiler eller motarbeider den offentlige diskursen om romanifolket i perioden. Brand leses i lys av Eilert Sundts Beretning om Fante- eller Landstrygerfolket i Norge, en rapport fra 1850 som reflekterer en økende offentlig interesse for de reisende. Analysen kaster nytt lys over det symbolske søskenforholdet mellom Gerd og Brand, og viser hvordan Ibsen overfører egenskaper assosiert med taterne til Brand.

This article investigates Henrik Ibsen’s use of the Travelers as a motif in the closet drama Brand. Through a close reading of the scenes in which the Travelers are in focus, the article develops a more nuanced view of the “Tater child” Gerd and evaluates the degree to which Brand reflects or resists official discourse regarding the Roma in the period. Brand is read in light of Eilert Sundt’s Report on the Gypsy or Vagabond People in Norway, a report from 1850 that reflects increasing official interest in the Travelers. The analysis sheds new light on the symbolic sibling relationship between Gerd and Brand and shows how Ibsen transfers characteristics associated with the Travelers to Brand.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 254-267)
av Sherilyn Nicolette Hellberg
Sammendrag

This paper considers the environmental and gender politics of Theis Ørntoft’s Solar (2018). Much criticism of Solar has focused on its depiction of consumer capitalism in the Anthropocene. As the novel deconstructs its first person narrator—evoking theories of romanticism and poststructuralism—it seems to forward an ecologically progressive, posthumanist politics. I argue, however, that the novel’s preoccupation with structure and surface is underpinned by a regressive, binary conception of gender and an autonomous, masculine subject, which undermines its potential anti-anthropocentric thrust. This reading contributes to existing perspectives on Solar and explores key intersections between gender and ecocriticism.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 268-281)
av Magnus Nilsson
SammendragEngelsk sammendrag

I denna artikel analyseras poeten Stig Sjödins (1917–1993) relation till identiteten arbetarförfattare, med fokus på hur den varierat över tid och mellan olika sammanhang. Dels undersöks hans presentationer av sig själv, dels hur han beskrivits av litteraturkritiker. Syftet är att bidra till den pågående teoretiska diskussionen inom nordisk litteraturvetenskap om hur begreppet arbetarförfattare ska förstås, bland annat genom att lyfta fram den idag förbisedda definitionen av arbetarförfattaren som en författare som är verksam inom arbetarrörelsen.

This article analyzes the relationship between Swedish poet Stig Sjödin (1917–1993) and the the notion of being a ”working-class writer”, with a focus on how it changed over time and varied between contexts. Both his self-appraisal and descriptions of him by literary critics are analyzed. The aim is to contribute to ongoing theoretical discussions in Nordic literary studies about how to understand the concept of working-class writer, for example by highlighting one often neglected definition of the working-class writer as being a writer active within the labour movement.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 282-295)
av Alvhild Dvergsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer framstillingen av modernitet i Knut Hamsuns romaner Landstrykere (1927) og August (1930). Et mål er å nyansere synet på Hamsun som en anti-moderne forfatter. Et viktig poeng er at August portretteres som en moderne entreprenør i disse bøkene, og at de fleste av Augusts ideer representerte vellykket nytenkning og modernisering fra nær industrihistorie for leseren på 1920- og 30-tallet. For mellomkrigsleseren må spørsmålet ha dukket opp: Hvorfor fører de gode ideene likevel i så liten grad til framgang for Polden eller August i fiksjonen? Det vises hvordan Augusts måte å være entreprenør på tilbyr forklaring på den manglende framgangen. Kapitalisme belyses derimot gjennomgående negativt, her som ellers hos Hamsun.

A common view on Knut Hamsun’s novels Landstrykere (1927) and August (1930) is that they express a critical attitude towards modernity. This article argues, however, that modernity is presented in a more nuanced way. August suggests in fact solid and successful enterprises from Norwegian industrial history around the turn of the century, well known to the 1920s–30s reader. Capitalism is, however, mainly viewed in a negative perspective. The article shows how the poor outcome for August and the village of Polden in the end is due to August’s way of (not) handling the role of a modern entrepreneur.

4–2020, årgang 107

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Silje Haugen Warberg, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor emeritus Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon