Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 83-84)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Silje Haugen Warberg
Åpen tilgang
Hvilken litteratur møter elevene i norskfaget?
En analyse av hvilke skjønnlitterære verk som inngår i 178 norsktimer på åttende trinn
Vitenskapelig publikasjon
(side 85-99)
av Ida Lodding Gabrielsen og Marte Blikstad-Balas
SammendragEngelsk sammendrag

Norskfaget har et hovedansvar for å gi barn og unge meningsfylte møter med skjønnlitteratur. Men hvilken litteratur leses egentlig i norsktimene? I denne artikkelen utforsker vi hvilke skjønnlitterære tekster som blir lest i løpet av en uke med norsktimer i 47 ulike klasserom. I de 178 norsktimene vi har videofilmet og analysert, finner vi begrenset og lite repertoar av skjønnlitteratur. Læreboka har enorm definisjonsmakt, da så å si alle skjønnlitterære tekstene kommer fra en lærebok. Unntaket er elevtekster innenfor skjønnlitterære sjangre. Vi finner utstrakt bruk av utdrag, og de få hele romanene vi finner, er selvvalgte bøker til individuell lesing, ikke romaner klassen leser og diskuterer sammen. De litterære tekstene har til felles at de oppfyller – og aldri utfordrer – sentrale sjangerkonvensjoner. Dette kan øke avstanden mellom samtidslitteraturen og norskfaget. Artikkelen som helhet kan leses som et argument for å revurdere hva vi vil med litteraturundervisningen i skolen.

A key ambition for the L1 subject is to provide meaningful arenas for children and young people to experience literature. The texts that students encounter in their Norwegian language arts (L1) subject is an underexplored topic. In this article, we explore which literary texts students from 47 different classrooms in the 8th grade read in four consecutive lessons (178 lessons). Our major findings are that the repertoire of literature made available to students is limited and stems from subject-specific textbooks. Further, we find extensive use of literary excerpts, and that when students read entire novels, these are self-chosen and intended for individual reading, not shared literary experiences. The literary texts are all typical of their literary genre and never challenge classical genre features, which distances school literature from contemporary literature. The article can be read as an argument for reevaluating the role of literature in the classroom.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 100-112)
av Tora Ask Fossen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen er en analyse av hvordan fortellerstemmen i romanpartiet «Navnet og tallet» i Karl Ove Knausgårds Min kamp 6 lever seg inn i nazismen via litterære og visuelle kilder. I analysen viser jeg at fortellerstemmens innlevelse tar form av en såkalt selvforlengelse. Dette begrepet er hentet fra Rita Felskis Uses of Literature (2008) og er en nytolkning av anagnorisis (et sentralt begrep i Aristoteles’ poetikk, oversatt som «gjenkjennelse»). Felski argumenterer for at gjenkjennelse ikke begrenser seg til identifikasjon, men innebærer at leseren gjenkjenner aspekter ved seg selv i fenomener som i utgangspunktet fremstår som fjerne og fremmede. Dette kaller hun self-extension. Min analyse er dermed å betrakte som en utprøving av Felskis begrep om selvforlengelse applisert på «Navnet og tallet». Analysen reiser problemstillinger knyttet til skjønnlitteraturens egenart og erkjennelsesmessige potensial som bidrag til historiografien om nazismen.

The following article is an analysis of how the narrator in the novel section “The Name and the Number”, in Karl Ove Knausgaard’s My Struggle. Book Six, experiences the history of Nazism through literary and filmic sources. In this analysis, I show how Knausgaard writes about Nazism through the technique of self-extension. The term was first used by Rita Felski in her book Uses of Literature (2008) and is a reinterpretation of anagnorisis (a central concept in Aristoteles’ poetics, translated as recognition). Felski argues that recognition is not limited to identification, but implies that the reader recognizes aspects of himself in phenomena that initially appear distant and foreign. My analysis is thus to be regarded as an application of Felski’s concept of self-extension applied to “The Name and the Number”. The analysis raises central issues about fiction’s distinctiveness and potential as a contribution to the historiography of Nazism.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 113-126)
av Erik Erlanson
SammendragEngelsk sammendrag

1964 besökte den sovjetiske partiordföranden Nikita Chrusjtjov Danmark och Sverige. Med anledning av besöket gav en grupp svenska konstnärer och poeter ut antologin svisch, en samling bilddikter, collage och andra konstföremål. De medverkande ställde redan samma höst ut på Moderna museet och i Nationalmuseums regi på länsmuseer runtom i Sverige. I denna artikel undersöker jag de diskursiva betingelserna för denna integrering av avantgardistisk konst och poesi i den svenska offentliga kulturpolitiska apparaten. Exemplet svisch åskådliggör två för litteraturens funktion i välfärdsstaten Sverige konstitutiva element: upplösningen av hierarkin mellan konstnär/författare och publik genom att betraktaren/läsaren interpelleras som medskapare till verket och förståelsen av konstnärens verksamhet som ett kunnande, en konst att lära sig och att lära ut.

In 1964, the Soviet leader Nikita Khrushchev visited Denmark and Sweden. For the occasion, a group of Swedish artists and poets published the anthology svisch, a collection of image-poems, collages, and other art works. The contributors were invited to exhibit their work later the same year at Moderna museet in Stockholm and to go on a tour around Sweden, organized by Nationalmuseum, to exhibit at various provincial art museums. In this article, I investigate the discursive conditions for this integration of avant-garde art and poetry in the Swedish cultural policy apparatus. The example svisch highlights two constitutive elements for the function of literature in the Swedish welfare state: the breaking of the hierarchy between artists/writers and the audience through the interpellation of the beholder/reader as a co-creator of art and literature; and the reformulation of artistic practice as a skill, an art to be learnt and taught.

2–2020, volume 120

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Silje Haugen Warberg, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor emeritus Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon