Mulighetene for å forske på og utvikle ny kunnskap om nordisk litteratur, språk og kultur har aldri vært bedre enn i dag. Vår tilgang til fortidens tekster og kulturuttrykk har blitt mer demokratisk og enklere enn noensinne. Det norske Nasjonalbiblioteket har digitalisert over 250.000 verker fra tiden før år 2000. De fleste av tekstene er fritt tilgjengelige for alle med norske IP-adresser, og de fleste er søkbare. I statsbudsjettet for 2020 økes dessuten Nasjonalbibliotekets digitaliseringsmidler med 20 millioner. Det er godt nytt for alle oss som forsker i dette materialet.

Også i de andre nordiske landene skjer digitaliseringen i høy hastighet. Det er ikke bare bøker som på denne måten gjøres tilgjengelige, men også aviser, tidsskrifter, radio og fjernsyn. Vårt kulturhistoriske arkiv har aldri vært større eller mer tilgjengelig.

Men hvordan kan denne nye forskningssituasjonen utnyttes? En rekke nordiske universiteter har satt i gang forskningsprosjekter som utforsker digital humaniora (DH). Selv om vi fortsatt er i en tidlig fase, er det klart at de nye mulighetene for å søke, telle, sammenstille og analysere tekster, bilder og lyd er svært store. Terskelen for å bruke nye metoder og verktøy er ikke lenger særlig høy. For eksempel kan Nasjonalbibliotekets N-gram-tjeneste vise en historisk distribusjon av ulike ord i norske tekster. Ords utvikling over tid kan altså lett visualiseres.

Men selvsagt skal vi ikke la oss blende av lyset fra skjermen: Slett ikke alt som er sagt og skrevet finnes i digital form. Norsk radiohistorie er et trist eksempel: På grunn av at magnetbånd var kostbare, ble de fleste av NRKs radioprogrammer ikke tatt vare på, men spilt over med nye programmer. Radioforskere er i stor grad henvist til de skriftlige kildene, slik som programblad, kjøreplaner og notater fra programdeltagerne. Dette er selvsagt langt fra det samme som å høre stemmene og musikken som faktisk ble sendt. Det er ikke all historie som er eller kan bli tilgjengelig digitalt, og den digitaliserte formen kan være forskjellig fra den materielle kilden på vesentlige måter.

Trolig vil vi snart se resultater av de nye digitale forskningsmulighetene i Edda. I dette nummeret publiserer vi uansett en rekke originale arbeider. Først ut er Christine Hamms artikkel «Kvinner, krig og kjærlighet. Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) i lys av film noir». Den viser at stilen i novellesamlingen ligner på den som utmerker samtidens film noir og at Nedreaas trenger den gåtefulle estetikken for å fange krigstidens erfaring. Krigshendelsene vanskeliggjør ekteskapelig liv, seksuelt begjær og tradisjonelle familieforhold, og de tvinger frem en fundamental tvil på alle og alt. Det resulterer i et estetisk uttrykk preget av skeive kameravinkler og mørke rom i film, og av skiftende fortellerperspektiver og skildringer av landskap i tåke hos Nedreaas.

Marit Grøttas artikkel «Migrantblikk på Amerika. Om Agnes Margrethe Wergelands Amerika og andre digte (1912), kvinnesaken og tidens Amerika-bilder» tar for seg en glemt, men bemerkelsesverdig utgivelse av en av de emigrantkvinnene som fikk et litt annerledes liv i USA. Henne skjebne belyser både ukjente sider ved norsk emigrasjonshistorie, kvinnefrigjøring og lyrikkhistorie.

I Marianne Egelands artikkel om romanbegrepet på 1800-tallet blir Camilla Collett og Amtmandens Døttre (1854–55) et eksempel på at både valg av sjangerbetegnelse og smak er sosialt betinget. Egeland viser at bruken av romanbetegnelsen kan knyttes til parametre som kjønn, klasse og moral. For å klargjøre romanbegrepets status og betydning rundt midten av 1800-tallet anlegger hun et ideologikritisk og litteratursosiologisk perspektiv.

Gitte Moses artikkel om Jens Peter Jacobsen og Rainer Maria Rilke drøfter hvordan ulike ideer om kjønn og kvinnefrigjøring hos Jacobsen kan sies å være innskrevet i Rilkes roman Die Aufzeichnungen des Malte Laurids Brigge og i Breve til en ung digter. Artikkelen belyser Jacobsens påvirkning på Rilke og drøfter likheter og forskjeller i de to forfatternes kvinneskikkelser.

God lesning!