Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 4-5)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Silje Haugen Warberg
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-18)
av Christine Hamm
SammendragEngelsk sammendrag

Torborg Nedreaas’ novellesamling Bak skapet står øksen (1945) skildrer forholdene i Norge under den tyske okkupasjonen (1940–45). Denne artikkelen viser at stilen i novellesamlingen ligner på den som utmerker samtidens film noir og at Nedreaas trenger den gåtefulle estetikken for å fange krigstidens erfaring. Krigshendelsene vanskeliggjør ekteskapelig liv, seksuelt begjær og tradisjonelle familieforhold, og de tvinger frem en fundamental tvil på alle og alt. Det resulterer i et estetisk uttrykk preget av skeive kameravinkler og mørke rom i film, og skiftende fortellerperspektiver og skildringer av landskap i tåke hos Nedreaas. Å lese Bak skapet står øksen sammen med film noir øker vår forståelse av den skeptisismen som truer hverdagen i Nedreaas’ tidlige noveller. Samtidig blir det tydelig at novellene inneholder alternative tolkninger av kvinneskikkelser som i noir-filmene har blitt til de mye omdiskuterte femmes fatales.

Torborg Nedreaas’ first collection of short stories, Bak skapet står øksen (1945), deals with the situation in Norway during the German occupation (1940–45). This article shows that the literary style Nedreaas develops in that book should be compared to the characteristic style of the contemporary film noir. I argue that Nedreaas needs the aesthetics of mystery in order to grasp tragic destinies that she sees as typical of her time. Nedreaas shows how wartime conditions make ordinary life difficult, and that this affects the relationship between spouses, sexual encounters and family affairs. Everyone becomes suspicious of their surroundings and the people they live with. The result is an aesthetic expression dominated by odd camera angles and dark rooms in film and the use of shifting narrative perspectives and descriptions of foggy landscapes in literary texts. Looking at Nedreaas’s stories from the perspective of film noir enhances our understanding of the skepticism described in her work. At the same time, it becomes clear that her short stories contain pictures of female protagonists that differ from the femmes fatales typical of film noir.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 19-33)
av Marit Grøtta
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar for seg Agnes M. Wergelands Amerika og andre digte (1912), en glemt, men bemerkelsesverdig utgivelse, som skildrer Amerika med immigrantens blikk. Den første delen etablerer en kulturhistorisk og samfunnsmessig ramme for å lese diktsamlingen. Her knyttes Wergelands egen emigrasjonshistorie til kvinnesakens langsomme fremvekst i Norge og til det radikale kvinnesynet i tidens norske Amerika-bilder. Wergeland settes her i forbindelse med Collett, Ibsen, Hansteen, Bjørnson og Hamsun. Andre del undersøker hvordan Amerika beskrives i diktsamlingen, med vekt på immigrantens blikk, mens tredje del tar for seg de mer personlige diktene om eksilerfaringen. En fjerde og avsluttende del løfter frem betydningen av Wergelands utgivelse som et egenartet Amerika-bilde, som et uvanlig stykke migrasjonslitteratur og som en lyrikkhistorisk merkesten.

This article examines Agnes M. Wergeland’s collection of poetry, Amerika og andre digte (1912), a forgotten, but remarkable publication, depicting America through the gaze of an immigrant. The first part establishes a cultural and societal context for the reading of the poems. Here, Wergeland’s own migration history is connected to the growth of the women’s rights movement in Norway and to the radical view of women in the portraits of America of her day. Wergeland is discussed in relation to Collett, Ibsen, Hansteen, Bjørnson and Hamsun. The second part analyzes how America is depicted in the poems, stressing the gaze of the immigrant, whereas the third part examines a series of poems that deal with the experience of migration in a more intimate way. The conclusion describes the significance of Wergeland’s collection of poetry, seeing it as a remarkable portrait of America, an unusual piece of migration literature, and a milestone in the Norwegian history of poetry.

Åpen tilgang
Om bruken av romanbetegnelsen på 1800‑tallet
Hvorfor kalte ikke Camilla Collett Amtmandens Døttre for «roman»?
Vitenskapelig publikasjon
(side 34-47)
av Marianne Egeland
SammendragEngelsk sammendrag

Norske litteraturhistorikere har gjennomgående brukt betegnelsen roman om en lang oppdiktet prosafortelling uansett hva forfatteren selv kalte teksten. Roman blir dermed en universalkategori som jevner ut alle historiske forskjeller. En slik ahistorisk bruk av sjangerbetegnelsen underspiller klassifiseringsdilemmaer som forfatterne sto overfor, og hvor belastet romanen som sjanger var på 1800-tallet. Forfatternes foretrukne betegnelse var fortelling. I forsøket på å forklare deres preferanser viser jeg til Camilla Collett og Amtmandens Døttre (1854–55) som et eksempel både på valg av betegnelse og på at smaken er sosialt betinget. Bruk av og holdninger til romanbetegnelsen kan knyttes til parametre som kjønn, klasse og moral. For å klargjøre romanbegrepets status og betydning rundt midten av 1800-tallet anlegger jeg et ideologikritisk og litteratursosiologisk perspektiv. Materialet henter jeg fra de to første nasjonale bokfortegnelsene utarbeidet her til lands.

In Norwegian literary history, commentators have had a tendency to use roman (novel) as a genre indication for all long fictional prose narratives, regardless of how the authors themselves termed the text. Roman thus becomes a universal category evening out all historic differences. Such an ahistorical use of genre indications conceals both real dilemmas the authors had in classifying their work and how contested the novel was in the 19th century. Explaining why authors preferred the term fortelling (tale), Camilla Collett and Amtmandens Døttre (1854–55) function both as an example of genre preferences and of the social grounding of taste. Use of and attitudes to the novel may be related to parameters such as class, gender and morals. In addition to employing a literary historical approach, questions of cultural and social norms will be raised within a sociology of literature perspective. The study is based on the first two national bibliographies published in Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 48-61)
av Gitte Mose
SammendragEngelsk sammendrag

I artiklen diskuteres, om tidens og Jacobsens tanker om køn og emancipation kan siges at indskrive sig i Rilkes roman Malte Laurids Brigges optegnelser og i Breve til en ung digter. Efter en kort oversigt over den omdiskuterede placering af Jacobsens forfatterskab i naturalismen, samt tidligere bidrag om hans indflydelse på Rilke, lægges der vægt på ligheder og forskelle i de to forfatteres portrættering af kvindeskikkelserne.

In “‘Let us alone!… and let us walk the earth by your side, one human being with another, and nothing more at all.’ 1 J. P. Jacobsen’s and R. M. Rilke’s Female Characters”, the influence of Jacobsen’s works and thoughts on Rilke’s novel The Notebooks of Malte Laurids Brigge and his Letters to a Young Poet are discussed. A short overview of the controversial identification of Jacobsen with naturalism and previous contributions concerning his influence on Rilke are included. It then moves on to similarities and differences in dealing with gender and emancipation as they unfold in their female characters.

1–2020, volume 120

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Silje Haugen Warberg, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor emeritus Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2020

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon