Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 247-248)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Anders Skare Malvik
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 249-263)
av Giuliano D’Amico
Sammendrag

The article analyzes a case of forgery, which included false documents by Henrik Ibsen and Knut Hamsun, that was debated in court in 2012. The study is based on a number of documents and materials to which the author was given access by Norwegian authorities. Arguing that literary forgeries not only are legal evidence, but also can have historical and aesthetic value, the article discusses what kind of documents were forged, what they tell us about Ibsen’s and Hamsun’s position in today’s literary canon, and how literary history would have changed if these documents had been proven authentic.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 264-278)
av Elin Stengrundet
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker jeg Henrik Ibsens Samfundets støtter (1877) og En folkefiende (1882) med vekt på tenåringene Olaf Bernick og Ejlif Stockmann. Jeg argumenterer for at dramaene inneholder et hittil oversett ungdomsmotiv og -tema, og at en lesning med vekt på ungdommene og deres perspektiv belyser sentrale spørsmål som omkranser disse to dramaene: Er endringen til konsul Bernick i Samfundets støtter troverdig, og er badelegen Stockmann fra En folkefiende en helt? Et siste poeng er at Ibsen setter i spill og gir sitt innspill til det sene 1800-tallets ungdomsdiskurs.

In this article, I examine Henrik Ibsen’s The Pillars of Society (1877) and An Enemy of the People (1882) with an emphasis on the teenagers Olaf Bernick and Ejlif Stockmann. I argue that the plays contain a youth motif and theme that has so far been overlooked. Focusing specifically on the two youths and their views of life, I try, in addition, to shed new light on the main themes of the two plays: Is Consul Bernick’s change of heart at the end of The Pillars of Society to be taken at face value? To what extent is Doctor Stockmann in An Enemy of the People portrayed as a heroic figure? A final point is that Ibsen, through his depictions of Olaf and Ejlif, makes some interesting comments on the very concept of youth as it was discussed and used in the late 19th century.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 279-293)
av Elisabeth Hovde Johannesen
SammendragEngelsk sammendrag

Kunst henvender seg ofte til publikums emosjoner. I denne artikkelen undersøker jeg hvordan visse bildebøker vekker affektive responser. Dette gjør jeg ved å støtte meg til Knud Ejler Løgstrups (1905–81) kunstfilosofi og begrepsapparat. Hans filosofi om den estetiske medlidenhet kretser rundt hvordan kunsten, ved å spille på publikums etiske innstillinger, modellerer ulike følelsesmessige responser. Med utgangspunkt i begrepene «interdependens», «stemthet» og «spontane livsytringer» nærleser jeg Krigen (2013) av Gro Dahle og Kaja Dahle Nyhus og Det første barnet på månen (2009) av Bjørn Arild Ersland og Lars M. Aurtande. Jeg opererer ikke med reelle lesere, men låner Paul Ricoeurs (1984) mimesisbegreper: «prefigurasjon», «konfigurasjon» og «refigurasjon». Dette gjør det mulig å undersøke hvordan disse bøkene, ved å skrive inn et kunnskaps- og erfaringssubjekt med grunnleggende etiske innstillinger, modellerer en type emosjonell respons.

Art often calls on an audience’s emotions. In this article, I examine how certain picturebooks evoke affective responses. I do this while leaning on Knud Eiler Løgstrup’s (1905–81) philosophy of art and conceptual framework. His philosophy of “aesthetic compassion” revolves around how art models different emotional responses by playing on the audience’s ethical values. Based on his concepts “interdependency”, “attunement/mood” and “spontaneous expressions of life”, I read Krigen (2013) by Gro Dahle and Kaja Dahle Nyhus and Det første barnet på månen (2009) by Bjørn Arild Ersland and Lars M. Aurtande. I do not operate with historical readers, but borrow Paul Ricoeur’s (1984) mimesis-concepts “prefiguration”, “configuration” and “refiguration”. This makes it possible to investigate how these books model a type of emotional response by structuring an ethical knowledge- and experience-subject in the texts.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 294-307)
av Ingvild Hagen Kjørholt
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en komparativ analyse av «Til ungdommen» (1936) og Traité sur la tolérance (1763) sin plass og funksjon i den kollektive responsen etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22. juli 2011 og i Paris i januar 2015. Den belyser hvordan og hvorfor kanonlitteratur ble en del av minnearbeidet. De tre betydningene av ordet «remedium» (medisin, verktøy og remediering) benyttes som analytisk omdreiningspunkt i en diskusjon om hvilke fortolkningsrammer og litteraturbegrep litteraturforskere har brukt og bør bruke for å forklare kanonlitteraturens rolle etter terror.

The article offers a comparative analysis of the roles of two literary classics, “Til ungdommen” (1936) and Traité sur la tolerance (1763), in the public response to the terror attacks on 22 July 2011 in Norway and in Paris in January 2015. It reveals how and why the literary canon became part of the cultural remembrance. The three senses of the word remedium (remedy, tool, remediation) serve as an analytical key to discuss the interpretative frameworks and notions of literature that literary scholars have used and should use in order to explain the role of the canon after terror.

Åpen tilgang
”Alle veje fører til veje”
Om sorg og skrift i Helle Helles de
Vitenskapelig publikasjon
(side 308-320)
av Claus Elholm Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel handler om sorgen i danske Helle Helles roman de (2018), som er indstillet til Nordisk Råds Litteraturpris. Med udgangspunkt i Judith Butlers tanker om sorg og om det at miste viser jeg, at sorgen i Helles roman er så omsiggribende, at den sætter sit aftryk på romanens formsprog, dens narrativitet og cyklistiske komposition. Med begrebet anticipatorisk sorg analyserer jeg romanens navnløse hovedpersons reaktion på, at hendes mor skal dø, og argumenterer for, at sorgen i romanen er forbundet med skriften, idet morens død bliver en katalysator, der gør det muligt for den navnløse hovedperson at fortælle historien om morens sidste år, hvor det «de», som findes i romanens titel, ophører med at eksistere. Afsluttende påpeger jeg, hvordan romanen udgør tredje del af en trilogi i Helles forfatterskab, og at den repræsenterer en ny strømning i nyere nordisk litteratur: sorgværker.

This article analyses the mourning in the Danish author Helle Helle’s novel de (they) from 2018. Taking my point of departure in Judith Butler’s thoughts on mourning, I show how the mourning in Helle’s novel is all-embracing to the extent that it is reflected in the formalistic aspect of the novel, in its narrativity and cyclic composition. Using the concept of anticipatory mourning, I analyze the reaction of the nameless protagonist of the novel upon learning that her mother is terminally ill. I argue that the mourning in the novel is related to writing as the death of the mother becomes the catalyst that enables the nameless protagonist to start writing about the mother’s last year alive. Towards the end of the article, I show how the novel is part of a trilogy in Helle’s writing and how it additionally can be seen as part of a current of mourning literature in Scandinavia.

4–2019, volume 119

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske landene, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor emeritus Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon