Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 179-180)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Anders Skare Malvik
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 181-195)
av Tobias Skiveren
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel forsøger at besvare, hvorfor receptionen af den kropslige vending i 10’ernes danske litteratur har været splittet mellem konstruktivistiske og nymaterialistiske læsninger. Det gør den igennem en komparativ diskussion af Bjørn Rasmussens og Niels Henning Falk Jensbys debutromaner, der, lyder argumentet, er repræsentative for det skift, strømningen har taget fra 2011, hvor konstruktivistisk-kritiske idéer stadig var i højsædet, og henimod 2016, hvor en mere dedikeret udforskning af materialitetens kræfter har vundet indpas. På den baggrund demonstrerer artiklens anden del en læsestrategi, der med inspiration fra nymaterialismens og affektteoriens vokabularer tager strømningens egenart alvorligt og forsøger at indfange de kropslige følelsesliv eller affektive modi, de præsenterer.

This article explores why the corporeal turn in contemporary Danish literature seems to have prompted both constructivist and materialist readings. The article does so through a comparative discussion of Bjørn Rasmussen’s and Niels Henning Falk Jensby’s first novels. The differences between these novels, the argument goes, are symptomatic of a development within the corporeal turn, running from 2011, when constructivist-critical ideas were still dominant, to 2016, where a more dedicated investment in materialist notions has gained a foothold. On that basis, the second section of the article demonstrates a reading strategy in tune with the unifying features of the turn, using the vocabulary of new materialism and affect theory to capture the emotional lives or affective modes presented here.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 196-208)
av Mike Classon Frangos
SammendragEngelsk sammendrag

Denna artikel undersöker nationalism och genuspolitik i Hjalmar Söderbergs Den allvarsamma leken (1912). Jag fokuserar på romanens skildring av unionsupplösningen som skedde 1905 mellan Sverige och Norge för att analysera intersektionen av nation och genus i sekelskiftets liberala diskurser. Ellen Key (som skildras i romanen som ”Ellen Hej”) är en nyckelfigur både i feministiska debatter och i egenskap av aktivist som förespråkade en fredlig unionsupplösning. Jag lyfter Keys och Söderbergs syn på nationen som ett stadium i den progressiva utvecklingen mot en kosmopolitisk gemenskap, samt Keys kontroversiella kärlekslära. Jag visar dessutom hur romanen naturaliserar det heterosexuella begäret genom huvudpersonen Arvids obotliga begär till Lydia. Slutligen menar jag att den melankoliska stämning som genomsyrar romanen är ett uttryck för liberalismens ofullständiga emancipationsprojekt gällande såväl kvinnor som nationen.

This article considers issues of nationalism and gender politics in Hjalmar Söderberg’s 1912 novel The Serious Game [Den allvarsamma leken]. I focus on the depiction of the dissolution of the union between Sweden and Norway that took place in 1905 in order to analyze the intersection of nation and gender in fin-de-siècle discourses of liberalism. Ellen Key (depicted in the novel as “Ellen Hej”) is a key figure not only in the period’s feminist debates, but also as an activist advocating for the peaceful dissolution of the union. I focus on Key and Söderberg’s views of the nation as one stage in a progressive evolution towards a cosmopolitan community, as well as Key’s controversial sexual politics. Moreover, I show how the novel naturalizes heterosexual desire in the main character Arvid’s incurable desire for Lydia. Finally, I argue that the melancholy tone permeating the novel is a mode of expression for liberalism’s unfinished projects of emancipation for both women and the nation.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 209-221)
av Ingvild Folkvord og Silje Warberg
SammendragEngelsk sammendrag

Jan Kjærstads Berge (2017) handler om en drapssak lagt til 2008, men romanen etablerer også et utstrakt referansenettverk knyttet til terrorhandlingene begått av Anders Behring Breivik 22. juli 2011. På grunn av dette har romanen blitt lest som «22. juli-litteratur» og, i forlengelse av Kjærstads egen poetikk, omtalt som et litterært eksperiment som kan «åpne opp» den offentlige samtalen om det som skjedde den 22. juli og i tiden etterpå. Vår analyse tar utgangspunkt i romanens formgrep og premissene det legger for hvordan fiksjonsplotet settes i forbindelse med de virkelige hendelsene. På bakgrunn av denne analysen drøfter vi hvordan Berge tar del i en pågående kollektiv bearbeidelsesprosess knyttet til det som skjedde. Ved å se Berge i sammenheng med andre skjønnlitterære tekster som behandler 22. juli-angrepene, viser vi hvordan det litterære eksperimentets «åpnende» potensial ikke utelukkende består i å destabilisere etablerte meningssammenhenger, men også i å muliggjøre nye konfigurasjoner av hendelser og perspektiver.

Jan Kjærstad's Berge (2017) is about a murder case set in 2008, but the novel also establishes an extensive network of references to the terrorist acts perpetrated by Anders Behring Breivik on 22 July 2011. This is why it was labelled “22 July Literature” and, in accordance with Kjærstad’s own poetics, read as a literary experiment capable of “opening up” the public debate on what happened on and after 22 July. Our analysis begins by establishing the novel’s formal premises for connecting the fictional events and the actual terrorist attacks. Based on this analysis, we discuss how Berge takes part in the on-going collective process of coming to terms with these historical events. Seeing Berge in relation to other literary approaches to 22 July, we argue that the “opening” potential of the literary experiment consists not merely in the questioning of established modes of sense making, but also of enabling new configurations of events and perspectives.

3–2019, volume 119

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

Redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon