Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 93-94)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Anders Skare Malvik
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 95-109)
av Torill Steinfeld
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen analyserer hvordan hovedpersonen Herdis’ jødiske familiebakgrunn framstilles i Torborg Nedreaas’ romaner Musikk fra en blå brønn (1960) og Ved neste nymåne (1971), og drøfter hva denne bakgrunnen og tidens antisemittisme betyr for Herdis’ selvbilde og forhold til omverdenen. Romanene betraktes også som et bidrag til historien om jødisk assimilasjon i Norge. Videre må fokuseringen på det jødiske i Musikk fra en blå brønn forstås i lys av den antisemittiske bølgen vinteren 195960.

This article explores how the protagonist Herdis’s Jewish family heritage is depicted in Torborg Nedreaas’s Musikk fra en blå brønn (1960; Music From a Blue Well, 1988) and Ved neste nymåne (1971; By the Next New Moon). The novels are interesting contributions to the history of the assimilation of Jews in Norway. Music From a Blue Well must also be understood as part of the reaction against the anti-Semitic wave during the winter of 195960.

Åpen tilgang
Gengangere var i virkeligheden en bestseller
En boghistorisk undersøgelse af Henrik Ibsens skandaløse skuespil
Vitenskapelig publikasjon
(side 110-126)
av Maria Purtoft
SammendragEngelsk sammendrag

Henrik Ibsens Gengangere fik en barsk modtagelse i pressen, da skuespillet udkom i december 1881. I dag bliver det gerne brugt som eksempel på samtidens manglende forståelse for forfatteren, og bogen bliver beskrevet som en salgsfiasko og anses som en af undtagelserne i Ibsens ellers så populære forfatterskab. Denne artikel argumenterer for, at litteraturhistoriens og receptionshistoriens fokus på kritikernes anmeldelser og på samtidens polemik omkring Gengangere har skabt et ensidigt billede af værket som fordømt og afvist. Målet med artiklen er at nuancere modtagelsesbilledet ved at sætte skuespillet ind i en anden kontekst, nemlig bogsalget. Ud over arkivmateriale fra Gyldendal bygger artiklen på hidtil uudforsket materiale fra den tids største boghandler i Norge, Albert Cammermeyer. Ved at undersøge Ibsens udgivelseshistorie hos Gyldendal samt indkøb og salg af Gengangere hos Cammermeyer kaster artiklen nyt lys over samtidens modtagelse af bogen, som viser sig langtfra at være så skandaløs, som den har ry for at være.

The publication of Ibsen’s Ghosts in December 1881 caused an explosion of outrage and criticism. Today, the play is often used as an example of the contemporary society’s lack of understanding for the author, and sales of the book are described as a failure, being considered to be one of the exceptions to Ibsen’s otherwise successful authorship. This article argues that the focus on critics’ reviews and on contemporary polemics about Ghosts has created a one-sided image of the work as being condemned and rejected. The aim of the article is to nuance the general picture of its reception by putting the play into another context, namely book sales. In addition to archive material from the publishing house Gyldendal, the article draws on hitherto unexplored material from the largest bookseller in Norway at the time, Albert Cammermeyer. By examining Ibsen’s publication story at Gyldendal and the purchases and the sales of Ghosts at Cammermeyer, this article sheds new light on the contemporary reception of the book, which bears little resemblance to the established narrative.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 127-141)
av Kamilla Aslaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker mottagelsen av Amtmandens Døttre i publikasjonsåret med hensyn til kritikkhistorisk kontinuitet og brudd, og i lys av begrepet virkningskraft. Ved å nylese kjente og trekke frem tidligere lite påaktede kilder, argumenterer artikkelen for at romanen bidro til endringer av innarbeidede forestillinger om nasjon, kunstens autonomi, genialitet, kjønn og offentlighet. Romanen var også det første norske diktverk som aktualiserte debatter om det sosiale og om litteraturens forhold til det sosiale. Slik ble resepsjonen konstituerende for litteraturkritikken som moderne norsk institusjon.

This is a study of the reception of The District Governor’s Daughters in its year of publication. Through readings of known, as well as less well-known reviews, the article argues that Collett’s novel challenged established concepts in aesthetic assessment, such as «nation», «artistic autonomy», «gender», «the social» and «genius». The District Governor’s Daughters was the first novel to spark debate about social issues, as well as the connection between art and the social. It thus became constituent for literary critique as a modern institution in Norway.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 142-157)
av Louise Mønster
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen sætter fokus på det politiskes genkomst i dansk samtidslyrik. Efter årtusindeskiftet og især i 2010’erne har man set en tendens til, at lyrikken er gået i clinch med aktuelle problematikker vedr. fx klima, kapitalisme, forbrugerisme, magtforhold, etnicitet og køn. Her har vi fået en poesi, der i stedet for primært at være æstetisk og eksistentielt orienteret, snarere er etisk, verdensvendt og subversiv, og som har en mere heteronom karakter. Samtidig har der huseret nogle lidt ensidige opfattelser af forholdet mellem politik, litteratur og lyrik, som har trængt til at blive udfordret. På baggrund af en diskussion af nogle af disse argumenterer jeg for en mere inklusiv og åben måde at nærme sig spørgsmålet om lyrik og politik. Desuden peger jeg på nogle af de mange måder, samtidslyrikkens politiske engagement giver sig til kende, og endelig dykker jeg via læsninger af Caspar Eric og Theis Ørntoft ned i et par af den nye politiske poesis udtryksformer. Herigennem eksemplificerer jeg en analytisk tilgang til politisk samtidslyrik, som er forankret i værkerne selv og ikke blot er tematisk, men også formelt og æstetisk orienteret.

The article focuses on the return of politics in Danish contemporary poetry. Since the turn of the millennium and especially in the 2010s, there has been a tendency for poetry to confront current issues such as the climate, capitalism, consumerism, power relations, ethnicity and gender. In contrast to a poetry that is on the whole aesthetically and existentially oriented, the poetry of today seems ethical, world-reversed and subversive, and has a more heteronomous character. However, one-sided perceptions of the relationship between politics, literature and poetry still circulate and need to be challenged. Based on a discussion of some of these points of view, I argue for a more inclusive and open approach to the issue of poetry and politics. In addition, I point out some of the many ways in which the political engagement of contemporary poetry manifests itself. Finally, through readings of Caspar Eric and Theis Ørntoft, I elaborate upon the different forms of expression of the new political poetry, as well as exemplify an analytical approach to the contemporary political poem, which is rooted in the works themselves and is thematically, formally, and aesthetically oriented.

2–2019, volume 119

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon