Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 5-6)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Anders Skare Malvik
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 7-23)
av Ulf Olsson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikeln diskuterar August Strindbergs Ockulta dagboken, 1896–1908, med betoning av dessa materiella egenskaper. Texten läses som en träning i perception: det är det synliga som iakttas, det hörbara som avlyssnas. Dagboken är också ett arkiv, vilket monterar samman skrift, tidningsurklipp, spelkort, kvistar, citat, och som alla arkiv genererar det en egen logik: Dagboken fungerar som en additiv maskin, vilken Strindberg matar med ständigt nya observationer. Samtidigt är Dagboken försedd med administrativa åtgärder, vilka ytterst reglerar dess balansgång mellan privat och offentligt. I Dagboken framträder en författartyp: författaren som klipper och klistrar, som administrerar sitt liv och sin skrift.

This article discusses August Strindberg’s The Occult Diary, 1896–1908, with an emphasis on its material characteristics. The text is analyzed as a form of training of perception: It is the visible that is being observed, the audible that is heard. The Diary is also an archive, which assembles text, paper clippings, playing cards, twigs, and quotes, and like all archives, it generates its own logic: The Diary functions as an adding machine, fed by Strindberg with incessantly new observations. At the same time, the Diary is marked by administrative measures, which ultimately regulate its balancing act between privacy and publicity. In the Diary, a type of writer emerges: the writer who cuts and pastes, who administrates both his life and his writing.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 24-38)
av Michael Kallesøe Schmidt
SammendragEngelsk sammendrag

Multilingvistisk litteratur er en særegen, men fremtrædende tendens i samtiden. Også forskningsmæssigt har der været stor interesse for fænomenet i de seneste årtier. Artiklen stiller skarpt på aktuelle værker af to markante nordiske forfattere: Cia Rinne og Christina Hagen. Afsættet er den multilingvistiske lyriks uoversættelighed, hvorefter denne sprogforms muligheder for sprogkritik er i fokus. Ved nedslag i enkeltdigte vises, hvordan forfatterne på vidt forskellige måder anvender en flersproglig praksis som sprogpolitisk strategi. Mens Rinne arbejder med betydningsglidninger mellem forskellige europæiske nationalsprog, benytter Hagen sig af mere eller mindre deformerede varianter af dansk og engelsk rigsmål. Umiddelbart fremstår deres værker som besynderlige og fremmedgørende, men ved nærmere eftersyn kommer forskellige sprogkritiske strategier til syne.

Multilingualism is a peculiar but prominent current in contemporary literature. Within recent decades, the phenomenon has received much scholarly attention. The article focuses on current works by two significant Nordic authors: Cia Rinne and Christina Hagen. The point of departure is the critical potential inherent in their untranslatable works. My analyses demonstrate that the authors in different ways apply multilingual practices in order to criticize extant conceptions of language. While Rinne utilizes semantic ambiguities between European languages, Hagen to a lesser extent deforms English and Danish standard language. At first glance, the works seem strange and alienating, but on closer inspection, different strategies of criticizing language appear.

Åpen tilgang
Fahlström stannade i Stockholm
«HÄTILA RAGULPR PÅ FÅTSKLIABEN» och diktarkonferensen i Sigtuna 1953
Vitenskapelig publikasjon
(side 39-53)
av Per Bäckström
SammendragEngelsk sammendrag

Öyvind Fahlströms berömda manifest för konkret poesi «HÄTILA RAGULPR PÅ FÅTSKLIABEN» (1954) skrevs i en reaktion på diktarkonferensen i Sigtuna den 10–12 april 1953, som blev det incitament han behövde för att skriva om ett förmodligen redan påbörjat program till ett manifest. Det svenska litterära fältet existerade helt oberoende av den transnationella avantgardeströmning han promoverar i sin estetik och konferensen utgjorde därför enbart accidens för manifestets tillkomst. En diskussion av del ett med dess förlöjligande av den bidrar därmed inte med någon kunskap om manifestets essens: dess program. Med en bättre förståelse av relationen mellan Sigtunakonferensen och Fahlströms manifest skapas en mer rättvisande bild av femtiotalet, samtidigt som man i framtida forskning kan fokusera manifestets tonvikt på processualitet och performativitet.

Öyvind Fahlström’s famous manifesto for concrete poetry «HÄTILA RAGULPR PÅ FÅTSKLIABEN» (1954) was written as a reaction to the authors conference in Sigtuna 10–12 April 1953, which was the incentive he needed to rewrite a program that had probably already been started into a manifesto. However, Fahlström’s own interests must be subsumed under a transnational avant-garde aesthetics. The Swedish literary field existed in parallel to the international avant-garde movements that he promoted and that in principle occurred independently of the Swedish field. The conference was therefore only an accidence for the advent of the manifesto, and a discussion of part one with its ridicule will contribute no knowledge about its essence: his program. With a better understanding of the relation between the Sigtuna conference and Fahlström’s manifesto, a more accurate view of the Swedish 1950s can be established, at the same time as future research can focus the essence of the manifesto: its processuality and performativity.

Åpen tilgang
Patografien som genre og funksjon
Ulla-Carin Lindquists Ro utan åror. En bok om livet och döden (2004) og Ole Robert Sundes Penelope er syk (2017)
Vitenskapelig publikasjon
(side 54-68)
av Linda Hamrin Nesby
SammendragEngelsk sammendrag

I løpet av de siste femti år har det vært en sterk vekst i antall bøker knyttet til personlige sykdomserfaringer, såkalte patografier. Genren har tradisjonelt vært forbeholdt dokumentariske skildringer av pasient eller pårørende, men jeg argumenterer i denne artikkelen for at også skjønnlitteratur med selvbiografiske trekk som tematiserer sykdomsefaringer skal inkluderes. Ved hjelp av Ulla-Carin Lindquists selvbiografiske bok Ro utan åror. En bok om livet och döden (2004) og Ole Robert Sundes roman Penelope er syk (2017), vises spennvidden i patografibegrepet. Bøkene vil også bli brukt som utgangspunkt for en drøfting av hvordan patografien kan supplere en biomedisinsk forståelse av pasient- og pårørenderollen, og hvordan empati og tillit er sentrale begreper for bruken av patografier innen feltet narrativ medisin.

The last fifty years have seen a marked increase in books describing personal illness experiences, known as pathographies. This genre was traditionally limited to autobiographical texts written by patients or their relatives. I would, however, argue that fiction with autobiographical aspects describing a personally experienced illness story should also be included in the pathography genre. Drawing on Ulla-Carin Lindquist’s Rowing without Oars. A Memoir of Living and Dying (2004) and Ole Robert Sunde’s novel Penelope is Ill (2017), I will discuss how pathographies may complement a biomedical understanding of the illness experience of both patient and relatives, and how empathy and trust are pivotal concepts in narrative medicine.

1–2019, volume 119

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Tekstflyt AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2019

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon