Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 271-272)
av John Brumo, Anders Skare Malvik og Lars August Fodstad
Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 273-289)
av Frode Helmich Pedersen
SammendragEngelsk sammendrag

«Den første Gang» hører til blant Wergelands mest kjente dikt, men er hittil ikke blitt gjort til gjenstand for en helhetlig tolkning. Denne artikkelen setter seg fore å bøte på denne mangelen i Wergelandsforskningen. Artikkelens grunnleggende påstand er at diktets ulikartede eksempler på og refleksjoner over «førsteganger» ikke lar seg forklare ut fra en og samme forståelse av førstegangen, slik kommentatorene hittil synes å ha tatt for gitt. Etter å ha begrunnet denne påstanden på bakgrunn av en gjennomgang av diktet, presenterer jeg et alternativt tolkningsforslag, som går ut på å se diktet i lys av talehandlingsteorien til J. L. Austin. Denne tolkningen tar utgangspunkt i diktets funksjon som prolog til Campbellerne i 1838, og innebærer at man flytter oppmerksomheten fra diktets konkrete tekstlige betydning og over mot hva diktet var ment å utrette som publikumshenvendelse. En slik tilnærming gjør det mulig å se hele diktet under ett.

«The First Time» is among Wergeland’s most frequently anthologized works, yet to date the poem has not been the subject of an extensive interpretation. This article seeks to amend this lacuna in previous Wergeland research. My fundamental assertion is that the poem’s manifold examples of, and reflections on, «the first time» as a phenomenon cannot all be explained on the basis of a single view of what «the first time» means. This becomes evident when reviewing the existing comments on the poem, which are all unable to explain the poem as a whole. This problem can be solved, I argue, by reading the poem in the light of J. L. Austin’s speech act theory. As its starting point, such an approach takes the poem’s original function as a prologue to the staging of Wergeland’s play Campbellerne in 1838. An interpretation of this kind allows for a global perspective on the poem.

Åpen tilgang
Den affektive novelle
Brian Massumis affektbegreb som udgangspunkt for en affektiv narratologi med henblik på novelleanalyse
Vitenskapelig publikasjon
(side 290-303)
av Adam Isaksen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikel argumenterer for anvendeligheden af filosoffen Brian Massumis affektbegreb som narratologisk værktøj til fortolkningen af noveller. I dialog med Per Thomas Andersens affektive narratologi som formuleret i Fortelling og følelse påpeger og undersøger den en affinitet mellem denne særlige affektteori og novellegenrens formelle egenskaber. Novellegenren og affektteori deler en interesse for erfaringens intensive, potentielt omvæltende dimension, og hertil abonnerer begge på et begivenhedsbegreb, hos novellen et strukturelt omdrejningspunkt og narrativt omslag, hos affektteori en fysiosensorisk påvirkning, der destabiliserer et perspektiv. Artiklen demonstrerer affektbegrebets anvendelighed for fortolkningen og forståelsen af to nyere danske novellers strukturelle opbygning, henholdsvis Helle Helles «Mere kaffe?» og Naja Marie Aidts «Bryllupsrejse», som nærlæses.

The following article argues for the applicability of affect theory as defined by philosopher Brian Massumi as a narratological tool for the interpretation of short stories. Drawing on the affective narratology as formulated by Per Thomas Andersen in Fortelling og følelse, it points out and investigates an affinity between this particular concept of affect and the formal qualities of the short story genre. Both emphasize the intensive, potentially disruptive dimension of experience, and they both share the event as a common denominator. Within the short story, the event functions as a structural and narrative turning point; within affect theory, it marks a physio-sensory impingement, which destabilizes a perspective. The article demonstrates the value of an affective reading for the understanding of two newer Danish stories, «Mere kaffe?» by Helle Helle and «Bryllupsrejse» by Naja Marie Aidt.

Åpen tilgang
«Det är inte sant, men det är likväl sant»
Litteraritet, referentialitet och gränsöverskridandets etik i Karl Ove Knausgårds Min kamp
Vitenskapelig publikasjon
(side 304-321)
av Roger Edholm
SammendragEngelsk sammendrag

Karl Ove Knausgårds Min kamp har kallats en «litterär kentaur» och beskrivits som ett verk som suddar ut gränserna mellan litteratur, självbiografi och fiktion. Forskningen har ofta riktat in sig på att klassificera sexbandsverket genremässig och många har betraktat Min kamp som en sammansmältning av olika genrer. Verket har betecknats med hjälp av hybridbeteckningar eller neologismer, som till exempel «autofiktion» och «fiktionsfri fiktion». I föreliggande artikel är den dominerande frågeställningen inte vilket slags verk Min kamp är, utan diskussionen rör istället vad det innebär att läsa böckerna både som referentiell självframställning och som ett litterärt verk. Artikeln argumenterar för att Min kamp karakteriseras av en förhandling mellan olika sanningsanspråk och skilda tolkningsramar. Läsaren av Min kamp ställs också inför en särskild etisk problematik eftersom skildringen av verkliga personer hamnar i konflikt med Knausgårds strävan efter att skriva fram sig själv som ett autonomt subjekt inom ett «slutet» litterärt verk.

Karl Ove Knausgård’s My Struggle has been referred to as a «literary centaur» and described as a work that erases the boundaries between literature, autobiography, and fiction. A dominant question has therefore been how to classify My Struggle in terms of genre. This article does not engage with the question of classification; rather, it aims to discuss what it entails to read My Struggle both as an autobiographical text and as a literary work. Instead of aiming to establish a term that will subsume what some researchers view as a conflation of different genres, or as an example of a new contemporary genre, I approach My Struggle as consisting of a negotiation between different truth-claims and interpretative frameworks. It also presents the reader with an ethical conflict deriving from the relationship between the depiction of real people and the author’s aim to write himself as an autonomous subject within an autonomous and «closed» literary work.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 322-338)
av Klaus Johan Myrvoll og Ronny Spaans
SammendragEngelsk sammendrag

Norske litteraturkritikarar har hevda at Olav H. Hauge (1908–1994) tidlegare enn nokon annan omsetjar skal ha interessert seg for den nye modernistiske kanon. Denne artikkelen argumenterer for at dette biletet baserer seg på myten om Hauge som isolert, men verdsorientert diktarbonde i Ulvik, Hardanger. Artikkelen viser at Hauges praksis var solid forankra i ein serskild nynorsk attdiktingstradisjon. Dette er tydeleg langs tre liner: ei teoretisk, ei språkleg og ei litteratursosiologisk. Av notat i Hauges dagbøker kjem det fram at dei teoretiske og språklege refleksjonane hans om attdiktingskunst er nært knytte til forgjengarar i målrørsla, serleg Henrik Rytter (1877–1950). Den litteratursosiologiske tilknytinga blir tydeleg gjennom arbeidet med antologien Framande dikt frå fire tusen år (1968), som førde Hauge i kontakt med samtidige, meir etablerte attdiktarar og som stimulerte han til vidare attdiktingsarbeid. Artikkelen fokuserer på Hauges attdiktingar frå tysk.

Norwegian literary critics have claimed that Olav H. Hauge (1908–1994), earlier than any other Norwegian translator, turned his attention to the young Modernist canon. This article argues that Hauge’s supposed «uniqueness» is based on the widespread myth of Hauge as an isolated, but still internationally oriented farmer-poet in Ulvik, Hardanger. Hauge’s translating practice was, however, deeply rooted in a specific New Norwegian (Nynorsk) translating tradition. This is evident along three paths: one theoretical, one linguistic and one sociological. From entries in Hauge’s diary, it is clear that his theoretical and linguistic reflections on translation are closely connected to those of his predecessors within the New Norwegian movement, especially to Henrik Rytter (1877–1950). The sociological connection becomes evident through Hauge’s engagement in the anthology Framande dikt frå fire tusen år [Four thousand years of foreign poetry] (1968), where Hauge came into contact with more established translators of his own generation, stimulating him to go further with his efforts in translating foreign poetry into Norwegian. This article focuses on Hauge’s translations from German.

4–2018, volume 118

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of Cali-fornia, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i -Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon