Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Åpen tilgang
(side 183-184)
av John Brumo, Lars August Fodstad og Anders Skare Malvik
Åpen tilgang
Hvem kan tale for prekariatet – og hvorfra?
In the Ghetto med Kristian Bang Foss, Morten Pape, Yahya Hassan, Karina Pedersen og prinsesserne fra blokken
Vitenskapelig publikasjon
(side 185-202)
av Jon Helt Haarder, Peter Simonsen og Camilla Schwartz
SammendragEngelsk sammendrag

Artiklen handler om hvordan prekariatet viser sig i fire markante tekster fra den danske samtidslitteratur og en meget set dokumentar- og reportageserie fra Danmarks Radio. Indledningen forbinder krisen i den nordiske velfærdsmodel, nyere dansk litteraturforskning og bevægelser i international teori. Analyserne fokuserer på spørgsmål om synsvinkel, anerkendelse og repræsentation i en række behandlinger af livet i en moderne betonghetto. De litterære tekster synes at falde i to hovedformer: beskrivelser udefra og indefra – sidstnævnte kombineret med selvbiografisk forankring. Ved nærmere eftersyn indebærer begge former imidlertid en distancering til ghettoen som sted og livet som prekær. TV-serien har andre udsigelsesforhold, men også her ender vi med at pege på at den kulturelle repræsentations force næppe skal begribes med naiv realisme og nyttemoral som forventningshorisont, men ligger i at fx litteratur og TV kan gøre de forskelle begribelige som en genopdaget solidaritet må udspille sig henover.

The essay is about how the precariat figures in four significant texts in contemporary Danish literature and a popular documentary television series from the Danish Broadcasting Corporation. The introduction connects the crisis in the Nordic welfare model, recent Danish literary criticism and tendencies in international literary theory. The analyses focus on the question of narrative point of view, recognition and representation in a series of treatments of life in a modern concrete ghetto. The literary texts fall into two main types: descriptions from without and from within – the latter combined with an autobiographical element. However, on closer inspection both types entail a detachment from the ghetto as place, and from life as precarious. The television series utilizes other narrative ploys, but here we also end by emphasizing that the force of the cultural representation is not related to naïve realism and a utilitarian moral as the horizon of expectation, but instead inheres in the ways in which literature and television can render visible and sensible, and thus comprehensible, the differences across which a renovated solidarity must be established.

Åpen tilgang
Nationell kroppsekonomi
Statlig kontroll och produktivt begär i Emilie Flygare-Carléns Rosen på Tistelön
Vitenskapelig publikasjon
(side 203-217)
av Caroline Haux
SammendragEngelsk sammendrag

När Emilie Flygare-Carlén i romanen Rosen på Tistelön (1842) skriver om kriget mellan smugglare och tullare i det Bohuslänska havsbandet diskuterar hon även relationen mellan stat och individ samt därmed frågor om nationellt medborgarskap och lokal identitet. Det är emellertid inte främst nationalismen som ideologi vilken aktivt spreds under perioden av författare och intellektuella som står i fokus i denna studie. Snarare vill artikeln visa hur det nationalistiska projektet i romanen framställer sig på ett sätt som motsägs av dess inre logik. I artikeln kopplas nationsbyggande till varumarknad samt tidens diskurser om politisk ekonomi. Detta ekonomiskt politiska för oss främmande gods återkommer på flera nivåer i den litterära texten. Romanen studeras som en händelse i en bestämd historisk situation; hur den svarar på frågan om det samhälleliga nuet som den själv formulerar. Häri ligger dess aktualitet.

When Emilie Flygare-Carlén writes about war between smugglers and customs officials in the archipelago off Bohuslän in the novel Rosen på Tistelön (1842), she also discusses the relationship between civil society and the state and thereby also citizenship and local identity. Rather than focusing on nationalism as ideology, which was actively promoted by authors and intellectuals at the time, my literary example reveals how the nationalist project in the novel presents itself in a way that is contradicted by its own inner logic. The study connects the commodity market with contemporary discourses on political economy. For us readers, these foreign goods recur on several levels in the text. The novel is examined as an event in a specific historical situation: how the novel itself answers the question about the historical moment it poses. Herein lies its actuality.

Åpen tilgang
Vitenskapelig publikasjon
(side 218-233)
av Erik Bjerck Hagen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen diskuterer to hovedmodeller for forståelsen av norsk litteraturhistorie i det 19. århundre; nærmere bestemt for tolkningen av relasjonen mellom romantikken og realismen. Ved å bruke resepsjonshistorien til Bjørnsons Synnøve Solbakken (1857) som hovedeksempel, argumenterer artikkelen i favør av en realistisk lesning av 1850-årene, slik denne kan gjenfinnes i verk av litteraturhistorikere som Christen Collin, Ernst Sars og Gerhard Gran.

The article discusses two main models for understanding the Norwegian literary history of the 19th century, more specifically for the interpretation of the relationship between romanticism and realism. Using the reception history of Bjørnson’s Synnøve Solbakken (1857) as a main example, the article argues in favor of the realist reading of the 1850s found in the works of literary historians like Christen Collin, Ernst Sars, and Gerhard Gran.

Åpen tilgang
Sapfisk maskulinitet
Kjønn, vitalisme og dekadanse i Margareta Subers Charlie
Vitenskapelig publikasjon
(side 234-247)
av Per Esben Myren-Svelstad
SammendragEngelsk sammendrag

Charlie (1932) er ein av dei fyrste romanane i svensk litteratur med lesbisk hovudperson. Artikkelen gjev ei kritisk, kontekstualistisk drøfting av korleis romanen framstiller verdiar knytte til kjønn. Med analytiske verkty frå queer teori viser artikkelen at Charlie kan lesast som eit sapfisk narrativ, der utjamning av kjønnsskilnader er eit hovudtema. Medan romanen gjev eit til dels radikalt forsvar av lesbisk identitet og kjærleik, finst her likevel sterke, reaksjonære tendensar til ei negativ framstilling av særleg mannleg femininitet. Slik framstår romanen som ei kompleks litterær handsaming av samtidas idéar om kjønn og seksualitet.

Charlie (1932) is among the first novels in Swedish literature to feature a lesbian protagonist. This article offers a critical, contexualist approach to the issue of how gendered values are depicted in the novel. Using analytical tools from queer theory, it is shown that Charlie may be read as a Sapphic narrative where the horizontalization of gender differences is a main topic. While thus giving a partly radical defense of lesbian identity and love, the novel also tends to depict especially male femininity in a strongly reactionary, negative light. Thus, the novel gives a complex, literary treatment of contemporaneous ideas of gender and sexuality.

3–2018, volume 118

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Professor Karin Sanders, University of California, Berkeley

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Oslo Metropolitan University

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon