Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Åpen tilgang
Skillingsvisene i Norge 1550–1950
Historien om et forsømt forskningsfelt
Vitenskapelig publikasjon
(side 93-109)
av Siv Gøril Brandtzæg
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en akademisk feltrapport som oppsummerer de viktigste årsakene til at skillingstrykkene har blitt marginalisert i norsk litteratur- og medieforskning. Gjennom å vende blikket tilbake i litteraturhistorien, viser forfatteren hvordan fordommer mot kommersiell folkelitteratur har preget resepsjonen av skillingsviser fra 1700-tallet og helt inn i vår tid. Artikkelen gir en oppsummering av skillingsvisenes viktigste sjangertrekk og argumenterer for at det hybride aspektet ved skillingstrykkene gjør dem til en unik sjanger i norsk litteratur- og mediehistorie. Ved å beskrive hvordan skillingsviseprodusentene benyttet seg av åpenbart salgsfremmende virkemidler, viser artikkelen også hvordan sjangeren kunne få den utbredelsen den har hatt i fire hundre år. Forfatteren argumenterer avslutningsvis for at et fremtidig forskningsløft på denne neglisjerte sjangeren i norsk litteratur- og mediehistorie avhenger av en storstilt digitalisering av de vanskelig tilgjengelige trykkene.

This state-of-the-field article summarizes the main reasons why broadside ballads («skillingsviser») have been marginalized in Norwegian research. By providing some examples from past academic practices, the article seeks to unravel the prejudices that have dominated the reception of broadside ballads from the eighteenth century onwards, and how this is tied in with negative attitudes towards commercial literature. The article gives a summary of the most important generic features of the broadside ballad, and it argues that their hybrid and transmedial qualities make them unique in the history of Norwegian literature and media. Through describing the way in which the producers of broadside ballads made use of commercial devices, the author also explains why the genre maintained its high circulation and popularity for more than four hundred years. In the concluding sections of the article, the author argues the importance of making the inaccessible broadside ballads digitally available in order to ensure future research into this neglected genre.

Åpen tilgang
Anakronistisk kosmopolitism
Carl Georg Brunius’ De diis arctois
Vitenskapelig publikasjon
(side 110-128)
av Alfred Sjödin
SammendragEngelsk sammendrag

Medan den götiska romantiken ville lägga det isländska arvet till grund för den svenskspråkiga nationallitteraturen, författade Carl Georg Brunius en stor dikt om de nordiska gudarna på latin (1822). Denna artikel undersöker dikten och dess mottagande utifrån motsättningen mellan latindiktningens kosmopolitiska karaktär och den frambrytande nationallitterära ordningen. Brunius’ senkommenhet, som någon som fortsatte den nylatinska traditionen och räknade med att den skulle vara mottaglig för aktuella, nationella ämnen, gör att många antaganden om den svenska litteraturens gränser ställs på sin spets. I artikelns första hälft undersöks Brunius, hans sammanhang och det kritiska mottagandet. Denna motsättning utforskas sedan genom att anknyta till samtida teorier om litterära ekologier och konstruktionen av nationallitteraturer.

While romantic neo-Gothicism strove to make the Old Norse heritage a part of the identity of Swedish literature, the poet Carl Georg Brunius wrote a poem in Latin on the Northern myths (1822). This article investigates the poem and its reception from the perspective of the conflict between cosmopolitan Latin and the emerging system of national literatures. Brunius’s belatedness, as a continuator of a Neo-Latin tradition that he tried to adapt to current, nationally coded themes, makes him an interesting test case for the limits of Swedish literature. In the first part of the article, Brunius’s context, the poem and its critical reception are examined. In the second part, theories of literary ecologies are made use of in order to explore more fully the opposition between the national and the cosmopolitan.

Åpen tilgang
Verdensudstillinger
Andersen og Jensen i Paris
Vitenskapelig publikasjon
(side 129-146)
av Anker Gemzøe
SammendragEngelsk sammendrag

Det 19. århundredes hovedstad kaldte Walter Benjamin Paris, en katalysator og et ikon for moderniteten. Sådan fungerede byen også for mange nordiske kunstnere og forfattere. Artiklen fremdrager to prominente danske forfattere som eksempel på den europæiske interaktion, der havde Paris som centrum og dynamo: H.C. Andersen og Johannes V. Jensen. Andersen havde i 1861 proklameret den globale modernisering som «Det nye Aarhundredes Musa». «Dryaden» (1868), et markant forsøg på at realisere programmet, har ramme i Verdensudstillingen i Paris 1867. 30 år senere var Johannes V. Jensen flere gange reporter i Paris. «Verdensudstillingen i Paris 1900» med dens prosalyriske manifest «Maskinerne» er et hovedstykke i Den gotiske Renaissance (1901). Kort før havde han givet et fiktivt portræt af Paris som modernitetens ikon i «Louison» fra Intermezzo (1899). Artiklen påviser, hvorledes «Maskinerne» er et modsvar til poetikken i «Det nye Aarhundredes Musa» og til Andersens poetiske beretning om verdensudstillingen 1867, mens «Louison» rummer en kynisk-ironisk replik til Dryaden. Den analyserer en hidtil overset, højspændt intertekstuel dialog om moderniteten, dens muligheder og omkostninger.

Walter Benjamin saw Paris as the capital of the 19th century, a catalyst and an icon of modernity. It did function in that way for many Nordic artists and writers. The article highlights two prominent Danish authors as examples of the European interaction with Paris as a center and dynamo: Hans Christian Andersen and Johannes Vilhelm Jensen. Andersen had proclaimed the global modernization as «The Muse of the New Century» in 1861. The Dryad (1868), an ambitious attempt to realize this program, has the World Exposition in Paris in 1867 as its frame. Thirty years later, Johannes V. Jensen visited Paris several times as a reporter. «The World Exposition in Paris in 1900,» with its prose lyrical manifesto «The Machines,» is a key piece in The Gothic Renaissance (1901). Shortly before that, he had given a fictitious portrait of Paris as the icon of modernity in the short story «Louison» from Intermezzo (1899). The article demonstrates how «The Machines» constitutes a response to the poetics of «The Muse of New Century» and to Andersen’s poetic report on the World Exposition in 1867, while «Louison» features a cynical-ironic remark on The Dryad. It analyzes a hitherto overlooked tense intertextual dialogue on modernity, its opportunities and costs.

Åpen tilgang
Áns saga bogsveigis
A Counterfactual Egils saga and yet Another Twist on the Myth of Þórr’s Visit to Útgarða-Loki
Vitenskapelig publikasjon
(side 147-161)
av Eldar Heide
Sammendrag

This article argues that the Icelandic legendary saga Áns saga bogsveigis was written as a complementary Egils saga with an alternative outcome, one in which it is not the aggressive tyrant who wins, but the farmers. To achieve this, the author uses an option that Egill’s family did not have, because it was humiliating: The hero plays the wretched fool; consequently, he is not taken seriously, and therefore he can build up power in secret until he is able to defeat the king. At the same time, Áns saga seems to be a twist on Þorsteins þáttr bǿjarmagns, which seems to be a twist on the myth of Þórr’s visit to Útgarða-Loki. In the myth, the superhumanly strong hero is unexpectedly humiliated, because his opponent controls what he sees. In Þorsteins þáttr, the hero turns the tables, because he controls what his opponent sees. In Áns saga, the herculean hero chooses to be humiliated, and this is why he unexpectedly wins.

2–2018, volume 118

www.idunn.no/edda

EDDA ble grunnlagt av Gerhard Gran i 1914 som et nordisk forum for litteraturvitenskap. Tidsskriftet henvender seg til alle som forsker på eller underviser i litteratur i de nordiske land, samt til nordister ved utenlandske læresteder. Innenfor denne rammen offentliggjør EDDA artikler, bokomtaler og debattinnlegg som tar opp emner av litteraturvitenskapelig interesse enten formålet er analytisk, historisk eller teoretisk.

redaktører

Professor John Brumo, NTNU

Førsteamanuensis Lars August Fodstad, NTNU

Førsteamanuensis Anders Skare Malvik, NTNU

Redaksjonssekretær

Gerd Karin Omdal, NTNU

Redaksjonsråd

Dr. Jakob Stougaard-Nielsen, University College London

Professor Linda Rugg, University of California, Berkeley

Professor Anna Williams, Uppsala universitet

Professor Stefanie von Schnurbein, Humboldt-Universität zu Berlin

Faglig utvalg

Professor Bjarne Markussen, Universitetet i Agder

Førsteamanuensis Linda Nesby, Universitetet i Tromsø

Professor Torill Steinfeld, Universitetet i Oslo

Professor Sarah Paulson, Nord universitet

Professor Eirik Vassenden, Universitetet i -Bergen

Design: Type-it AS, Trondheim

Sats: Laboremus Sandefjord AS

Design omslag: KORD

ISSN online: 1500-1989

DOI: 10.18261/issn.1500-1989

Tidsskriftet utgis under rettighetslisensen CC-BY-NC 4.0

Tidsskriftet utgis av Universitetsforlaget, med støtte fra Nasjonalt tidsskriftkonsortium for humaniora og samfunnsvitenskap.

© Universitetsforlaget 2018

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon